Et tilbakeblikk enda lenger bak i tid, til slutten av søttitallet. Lite visste de at dette var en kommende strikkeblogger. Hadde de visst det, hadde det kanskje vært flere outfits of the day- hashtags i fotoalbumet. Muligens hadde de grepet inn og sørget for mer fancy sveis på åttitallet. (Åttitallsflashbacks kommer nok også i tilbakeblikkene. Grøss. )
Som barn av det oransje og brune søttitallet, var såklart fargevalget til apen (til høyre) som mamma strikka og hekla til meg klart fra starten av. Trendy fyr i riktige farger. Jeg synes den er kjempefin.
Hun abonnerte på Alt om Håndarbeide, og jeg mener å ha sett oppskriften der en gang, siden jeg etterhvert trålte alle permene med håndarbeidsblader vi hadde. (Da var jeg en smule eldre).
Han eksisterer ennå, minnes jeg, en brunoransje ullape har lusket rundt i lekekurvene hjemme, og muligens bor han på loftet nå.
Jeg har ikke laget særlig med kosedyr og dukkeklær til mine, litt fordi de få plaggene jeg laget, ikke ble særlig brukt av nudistdukkene vi har. Det som slo an var ymse tepper å dandere i vogna/senga/sofaen/gulvet/badekaret/sandkassa, så mitt tips til dukkestrikk er et fint teppe, og der kan du jo slå deg løs, siden farger er stas, det trenger ikke å treffe strikkefastheten, og et dukketeppe er overkommelige greier, selv når du finner ut at du skal i barnebursdag om to dager.
Skulle du slå til og ha lyst til å strikke et kosedyr, så hadde jeg kanskje gått for elefanten Elijah eller isbjørnen Otto. Eller hva med Basil, the boogie-woogie Brontosaurus? Eller en nervøs Narhval?
Så strikkede leker - er det noe du ville strikket? Eller forsvinner de i mengden av kosedyr uansett?
