Jeg er hjemme i min barndoms by, og dro med ungene på ullvarefabrikken på Sjølingstad, 8 km fra Mandal. Sjølingstad uldvarefabrikk er en levende museumsfabrikk, det produseres ennå tepper og spinnes garn der, som det har vært gjort fra starten i 1894, og frem til i dag da den ble omgjort til en museumsfabrikk.
Jeg hadde skumle hensikter om å fylle lageret med litt lokalspunnet garn (60 kroner for 100 gram, ikke galt!), og få ungene med på ullverksted. Ullelsk må dyrkes frem hos neste generasjon også. Og det regnet.
Ull som kikker ut av vinduet og lurer på om det kommer til å bli teppe eller garn.
Det klaffet med omvisningstid, så vi slang oss med og fikk se maskinene i bruk. Her spinnes garn fra forgarn (har du sett Platelopi feks? Klassisk forgarn) over til spoler.
Renningen her har tohundre sneller på snelleveggen, og de store teppene har ofte 10 X 200 tråder.
Jaquardteppene er de spesielt kjent for, her er fuglemotivet i full sving. Det bråker innmari, så jeg kan levende forestille meg bråket når alle vevene var i gang samtidig i det store vevrommet.
Mønsteret er på hullkort, og det overføres til maskinen ved at veven åpner seg forskjellig avhengig om det er hull eller ikke. Forløper til binær kode og vår tids datamaskiner.
Skyttelen går i en fart av 90 km/t, og det er stålbur på kantene i tilfelle den løsner i fart. De hadde visstnok hull i veggen... Eldstemann var superimponert over farten, det er jo motorveifart,jo!
Omvisning er muligens morsomst for mor (selv om maskiner og historie er kjekt for den yngre garde og) så favoritten for ungene var ullverkstedet for barn. Vi nålefiltet hver sitt sitteunderlag, men ungene ville heller ha det på veggen, for de ble så fine. Nåla er skarp, så treogethalvtåringen ble voktet litt på under nålefiltingen, men det var snartsju som trengte plaster. Ups.
Og når du synes du har filtet nok, så blir kunstverket ditt kjørt gjennom nålefiltingsmaskinen som har 4800 filtenåler som gjør sitt beste for å filte alt bra. Snartsju fablet om alt annet vi burde teste gjennom maskinen som kunne få tusenvis av hull. Favorittforslaget var melkekartonger sånn at all melka rant ut. Kanskje like greit vi ikke fikk styre den maskinen selv?
Og når mor fråtser i garn, fråtses det i is og sjokomelk i museumskafeen. Bestikkelser, bestikkelser.
Nydelige dype, klare farger! Garnet er ikke supermykt, men omtrent som Finull/Nøstebarns.
Tykkelsen er 350 meter/100 gram på totrådsgarnet og 230 meter/100 gram på tretrådsen.
Jeg fikk med meg hjem noe mohairsokkegarn, ullsokkegarn, litt sjølingstadsgarn og et nøste Symre fra Telespinn.
De sender garn om du tar kontakt med ullvarefabrikken, men jeg synes de burde fått egen garnpresentasjon med fargekart og garntyper på museets hjemmeside, sånn at flere som er interessert kunne få testet garnet. Alle er jo ikke innom Mandal på ferie, eller klarer overtale reisefølget å stikke innom. Jeg hadde regnet på min side, samt lovnad om is.
Teppene kan man også kjøpe, enten som sofatepper, sitteunderlag eller vogntepper. Vi har nettopp fått nytt sofateppe (innlegg kommer når jeg og teppet gjenforenes etter ferien) så det ble ikke teppe på oss. Garn derimot...
Sjølingstad uldvarefabrikk ligger 8 km fra Mandal, i retning vestover. Det er greit skiltet. Du trenger bil eller sykkel, for det ligger litt gjemt oppi dalen.
