Takk til svigerinne som sender superfine bilder av nevøene i nye prikkejakker, som jeg fikk lov å vise på bloggen! De satt som støpt, og gutta hadde klar formening om hvilken jakke som var sin. Gutta er uslåelig i kombinasjonen sjarmerende toåringer pluss fine ulljakker.
Det er alltid kjekt å strikke til dem, siden det blir tatt så godt i mot. Og strikkemotivasjon skal en ikke kimse av.
Lær av proffene, slik skaffer du deg ullklær fra strikkeren;
1.vær et barn, gjerne et lite et. Da tenker strikkeren at den ulljakka i den knøttestørrelsen er gjort på en ettermiddag mens hun koker poteter, og får lyst til å strikke noe raske greier.
2. eller vær skikkelig liten, også kalt baby. Stor sjanse for strikket barselgave.
3. om du av praktiske årsaker ikke er et barn, få strikkeren på kroken med omvendt psykologi; -jeg tror aldri at noen kommer til å strikke dette her til meg! - lettlurte strikkere vil hoppe på agnet, og ikke tenke på det som et strikketøy, men som en challenge2016.
4. ha sammenfallende fargepreferanse med strikkeren, så hun strikker med farger hun liker. Husk at strikkeren skal ha dette i fanget lenge, selv om hun trodde dette var gjort på en ettermiddag.
5. innse at garn ikke er billig. Garn pluss tid er verdt mye, så lurt å tenke på evt pris eller bytte av tjeneste. Eller tipse at myke pakker er hit på bursdag, sånn i god tid.
6. Send fotobevis med mottager iført plagg. Velg selv blant mms, mail, fax eller polaroidbilde. Dette gir strikkemotivasjon og sjanse for nye strikkeplagg.
7. Ikke spør strikker før lunsj. Eller i desember.
8. Go tell it on the mountains. Fortell gjerne at strikkeren er flink strikker, gjerne så hun hører det.
9. Bruk ullplagget. Tårer i øynene når strikkeren ser et slitt ullplagg, betyr gledestårer. Da er det mye brukt, og strikketiden er vel anvendt.
Hva er dine svake punkt? Når sier du ja i stedet for nei? Og jeg sier mye nei (eller nei, etterfulgt av et -jeg kan gjerne hjelpe deg å lære å strikke, altså!), men det hender jeg lander på ja.
