Måten å se verden rundt seg på endrer seg med årene.
Dette er bildet av skjerfet som er strikket av garnet som datteren slang oppi kurven på strikkebutikken.
Hun ser paljetter, lilla, glam og glitz. Hun ser disko og prinsesse og bling.
Sånn ser jeg det.
Og ikke i liten skrift, nei.
27% ull? Og resten akryl? Kødder du, eller?
Hva skjedde med bare naturfiber-Merete? Hikst!
Er dette begynnelsen på slutten?
Og skjerf er jo så gøy!
Det kan lekes med, og pynte seg med, og nevnte vi at det er paljetter og glitter på?
Hønemor ser et skjerf som henger seg fast i alt mulig. Kun til ettermiddagsbruk sammen med oss, altså. Tror vi fortsetter med hals i barnehagen.
Hun var fornøyd med at det endelig var ferdig. Jeg strikker på to gensere til meg selv, men ble stadig avbrutt av en som hentet glitterogglam og spurte om det snart var ferdig. Selv på sengekanten om morran ble jeg vekket med et strikketøy plassert på puta, med en utålmodig snartfireåring som lurte på hva som drøyde sånn.
Når garnet gjør så mye selv, så er det bare å velge et mønster som ikke forstyrrer for mye.
En enkel effekt er å strikke 2 rett, 2 vrang og avslutte med 2 rett og 1 vrang. Strukturen heter mistake rib på engelsk, og brukes mye til vaskeklutstrikking, men den gjør seg til skjerf også. Strukturen trekker seg litt sammen og blir ekstra varm og god.
Legg opp et maskeantall som er delelig med 4, og legg til 3 masker. Strikk til skjerfet er langt nok.
Her brukte jeg Rio Creative Galaxy Chunky, med 27% ull, 71 % akryl og 2 % paljetter.
Vi ser ikke det samme når vi ser skjerfet.
Men jeg ser en fornøyd frøken som har fått velge garn selv, og da får naturmaterialeMerete tåle litt bling og akryl. Må man være så fornuftig bestandig?
