Cara - hvor er jeg?

 Jeg strikker på en nydelig flettegenser, Cara genser fra Lene Holme Samsøe siste bok Heaterhill. Skikkelig nydelig aranmønster med fletter og bikubemønster på, og den er gøy å strikke på. 

Men det har vært andre strikketøy som har jukset og sneket seg foran i køen, og det hadde jeg ikke tenkt så hardt på da jeg la fra meg strikketøyet i påska,  og tenkte at jeg vet jo hvor langt jeg har kommet, og hva neste trinn er. 

Fast forward til juni. Husker ikke noe. Måtte lete etter meningen, hva som var erme, hvor omgangen begynte, hvorfor jeg skal øke nå, og hvor jeg har glemt det. Og hvilken størrelse strikker jeg? 

Men etter å ha pustet med magen, og studert diagrammet,  og telt litt, så er jeg på rett spor igjen.  Og jeg kommer ikke til å huske å sette merke hvor jeg er kommet. For de gangene jeg legger bort strikketøyet  har jeg jo ikke tenkt å la det ligge på vent i månedsvis. Så jeg kommer til å gjøre samme tabben igjen. 

I tillegg selvsaboterte jeg med å glemme mønsteret hos en venninne, sammen med kjøkkentegningene mine. Bare kast papirene, sa jeg kjekt da jeg oppdaget at utskriften lå igjen.  - ikke kast, det er mønsteret mitt! - kom kontrabeskjed dagen etter. 

Men nå, Cara. Du og jag på verandaen.  Lånepuddelen synes komboen tynn per gynt og silkmohair var behagelig å ligge oppå. Så etter litt dytting av hund, så er jeg klar igjen. Og denne gangen husker jeg hvor jeg er.