Med en blanding av fridager og litt jobbing i romjula, så er det tid for strikking. Ok, hvem lurer jeg, det er alltid tid til strikking.
Iallefall på kveldene, men jeg tenner stearinlys og knasker småkaker og finnner frem strikketøyet.
Strikketøyet som jeg har i tre nyanser av grått. Gratulerer Merete, du har fullstendig gitt blaffen i at øynene dine ikke har tipptopp mørkesyn lenger. De siste årene synes jeg at stua har gradvis blitt mørkere. Det er ikke lyspærene som har blitt svakere eller lampene som er forsvunnet, neida, alt er som før. Bortsett fra øynene mine som passerte førti.
Så med tre nyanser av grått, som i dagslys er null problem, så er det på kveldstid stadig litt mysing på strikketøyet, og en lommelykt på telefonen som stadig er i bruk ved tvilstilfeller.
Jeg har også unnet meg et nytt strikketøy til jul som jeg fikk starte på på julaften, en fnugglett genser i to omganger tynn ull, to omganger mohair. Lekkert og diskret i stripene.
Så diskret at jeg ikke ser det like godt om kvelden. Da er strikketøyet ensfarget midnattsblå, og jeg må kjenne om det er ulltråd eller mohair jeg skal ta neste runde med, eller holde strikketøyet mot lyset i trådbyttet, så jeg ikke tar feil tråd.
Førti og litt er supert. Men akkurat det med sviktende falkeblikk er surt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
TAKK for at du gidder legge igjen kommentar! Jeg leser alle kommentarer jeg får, og settes stor pris på.