Lysglimt i postkassa

Akkurat nå er jeg veldig glad for å kunne strikke, istedet for å kjederøyke når jeg er rastløs hjemme. Så da bestemte jeg meg for å strikke en overraskelse til de jeg snakker oftest med på Skype, nå som vi ikke har møter fysisk på jobb. 

Og hva er mer passende enn tøfler til hjemmekontortiden? For variasjonens del når jeg skulle strikke, så byttet jeg rundt på fargene på Floratøflene, slik at det ble en mørk og en lys variant, og strikket også Elvetøfler, et av de andre tøffelmønsterne til Tornedalsfrun. 

Og den oppmerksomme vil se at paret til venstre er et vottepar. Herrestørrelser var ikke i mønsteret, og jeg orket ikke regne på eller gjette skostørrelse, for det er et litt mystisk spørsmål å tilfeldigvis nevne i et jobbmøte. Men alle er strikket i marineblå og lysegrå Rauma tretrådsgarn, så de hører fint sammen. 

Selbuvottene er fra Rauma 320, et vottehefte jeg liker pga store utvalg i størrelser.

 Elvetøflene har et pent mønster som går igjen på begge sidene. Egentlig skal sidemasken være i en farge, men etter to Floratøfler, var jeg på autopilot på sidemaskene, og fortsatte å strikke dem i lusemønster. 

Et par tøfler veier ca 75 gram. Jeg aner ikke skostørrelser til de som fikk tøfler, men det fine med sokker og tøfler, er at de stort sett passer, fordi strikk er såpass fleksibelt. 

Det er fint å få et lite lysglimt i postkassa for tiden. Posten virker jo! Og det er litt fint å kunne skape små lyspunkt i en heller mørk og trist november med lite kontakt.