Og høyt i toppen en stjerne

En bra ting som skjedde i november; briochelua mi ble ferdig. Og den er supermyk siden den er strikket av Malabrigo lace i en mørketidsfarget blå, og vintergrå Isager alpaca. Passe varm, og med masse luft fanget i lua, så den er god på vinterdager.  Jeg kan godt gå med høyt hevet hode med denne, jeg har fått til mitt første møte med patentstrikk, og kom ut på andre siden med en ny teknikk under armen.







Mulig jeg har strikket favorittlua? Ny teknikk som skulle inn i fingrene, gjorde at det tok litt mer tid enn jeg pleier å bruke på strikketøy, men det gjør ikke noe. Og det fine med tofarget patent; lua er da vendbar, med grå dominerende striper i stedet for de blå. Nyttig om jeg skulle få bruk for å skifte signalement i all hast.


Og så er det fint å strikke en ny lue, og samtidig glede seg over at garnet er en fin gave, og teknikken er lært av hyggelig strikkevenninne Emmy. Å treffes og dele kunnskap er ikke å kimse av. Selv rutinerte strikkere (rekker opp hånda) synes det er moro å snuse på nye teknikker. Vi kan jo riskikere å lære noe nytt.


Strikkefakta:
mønsteret er fra Finstrikket fra Helga Isager, men jeg har fulgt brioche/patentstrikk-beskrivelsen jeg lærte av Emmy som Stephen West bruker; tofarget patentstrikk der du strikker annenhver maske med kast, og ikke stikker pinnen ned i forrige omgang. Men maskeantallet og fellingen er likt.


bildefakta: takk til kollega Grete som tok seg tid til å ta bilder i lunsjen i dag.