Småstrikk

På jobb kom oppfordringen om å strikke babyluer og babytepper som så ble samlet inn og levert  til Leger uten grenser, i tillegg til at jobben støttet dem økonomisk, og akkurat det synes jeg var fint å være med på. Så seks små luer av babyull ble det.  Først en mørkeblå, så en rød og blå til det blå var brukt opp, så en hvit og rød, og så en hvit og rød til det røde var brukt opp, og tilslutt to gule, for å spre litt sol. 

  

Jeg hadde to babytepper liggende ferdig strikket, et dominoteppe i ensfarget grønt som jeg strikket for å se hvor fint dominostrikking er i ensfarget. Konklusjonen; utrolig vakkert med strukturen som funker på begge sider. Og det å kunne gi bort noe jeg er stolt over, det er en god følelse det og. 

 

Det siste babyteppet er et enkelt rillestrikket fra tupp til tupp, med dusker i hvert hjørne. For en liten dusk som heier på deg, er ikke dumt. Fire av dem er enda bedre. Det blir en heiagjeng. 

Det rillestrikka teppet startet jeg på for tre år siden, og det har ligget i kurven som et strikketøy som jeg har strikket på når jeg har lurt litt på hva jeg skal strikke på videre. Sånn når du trenger en strikkemeditasjon, når fingrene bare repetetivt strikker maske etter maske uten at hodet slår inn. Så fikk det en maske her og en maske der, og langt om lenge var det ferdig. Og tilfeldigvis ferdig til å kunne gi bort til Leger uten grenser.