Mens jeg furter over/ler meg ihjel av feilmålinga i forrige post, strikker jeg på en liten islandsgenser som en liten østlendingsnartbergenser skal få.
Det er et av de sjeldne strikkeoppdragene der jeg plutselig sa JA istedet for nei, og garnet kom kjapt i posten.
Siden har jeg vært forfulgt av den olme fuglen på Dale cotinga, så jeg må bare strikke på og få den ferdig, for å slippe unna blikket. Dale har fuglenavn på garnkolleksjonen, og cotinga er visstnok en fargerik sak i spurvefamilien ifølge google.
Men denne ser skikkelig hissig ut!
Do you? Do you?
Nå hører det med til historien at jeg i studiedagene satt og lunsjet og viftet med tærne på Blindern.
En spurv hoppet forbi, tygget i seg smulene fra bakken og hoppet stadig nærmere etterhvert som vi kastet smuler til den. Nærmere og nærmere kon den, til den plutselig tygget på stortåa mi.
Mørdarspurven!
Etter det har jeg kikket mistenksomt på spurvefugler.
Jeg får bare strikke som en gal.
Det blikket der lyser Hitchcock! Heldig liten fyr som får deilig genser i Cotinga.
SvarSlettHaha! J, den har sikkert sett fuglene. På repeat!
SlettHahaha!! Mørdarspurven!
SvarSlettGratulerer med dagen din i dag! Håper den er både happy og lucky :D
Mye is involvert!
SlettSnurre meg - og jeg som har strikket så mye i Cotinga, og ikke lagt merke til spurven en gang??? Jeg har riktignok et mer avslappet forhold til spurv enn deg...
SvarSlettDet skal de ha, Dalegarn, de har MYE mer interessante etiketter/banderoler enn Sandnes. MYE! Kommer nok til å studere bildene nøyere heretter.
Mulig de er litt kjedelige til sandnes, men jeg synes de er blitt så stilrene! Mmmm!
SlettMer gøy med bilder. Er litt barnslig sånn..
SlettJa, hvem vet? Kanskje er dette en etterkommer av Mørdarspurven? Den ser i hvertfall ikke spesielt vennlig innstilt ut...
SvarSlett