Sist sett klokka 2046

Jeg pakket ut av hyttetursekken til den håpefulle.
-Du, de vottene som jeg lånte deg i går, hvorfor har du bare med deg den ene votten hjem?
-Den ligger da i sekken, den? Bare let litt til?

Votten sporløst borte. Ikke et fnugg av ullvott å finne, ingen tommel som stikker opp av sidelomma.
Jeg tømmer sekken for fjerde gang, vrenger den med innvollene ut, kjører den gjennom røntgenmaskinen.
Niks.

-Votten er ikke her! Slå krisealarm!

Straks lander SeaKinghelikopteret i hagen.
Tett fulgt av SWAT, CSI, NASA, FBI, CSI Miami, NTB og NKOTB.

-Hva er situasjonen? spør etterforskningslederen fra CSI, mens han tygger piggtråd, og stresset blodåre banker i pannen, og en sekretær kommer løpende etter for å ta notater og tørke svetten fra pannen.

-Votten er borte. Yndlingsvotten min. Den med skjærer på.

Det blir helt stille i stua. Selv FBI holder pusten.

-Den som er strikket på pinne 2? -kommer det knapt hørbart fra CIS-mannen.

Jeg nikker, og svelger tungt. Et gisp går gjennom forsamlingen, og FBI deler ut kleenex til han til venstre i SWAT-teamet. Flue i øyet, mumler han grøtete.

CSI Miami tar styringen, og oppsummerer kjapt:
-Vott forsvunnet.
Sist observert 20.46 på hendene til sønn på hyttetur, etter at mor forbarmet seg over kalde hender på hyttetur i øsregn, og lånte bort sine votter til sin sønn.

Dere i NASA burde absolutt gjort noe med været i denne landsdelen, utbryter han skarpt. Votter i JUNI! Jeg har ikke ord!

NASA ser skamfull bort.

-Nåvel, fortsetter CSI Miami. Da tar vi en dør til dør-aksjon og forhører alle som var på hytta i tidsrommet i går til idag. Og så finkjemmer vi gangen her, og går manngard i hele fylket. Votten SKAL tilbake til utgangspunktet!

Helikopteret letter og finkjemmer nærområdet med ullsøkende kamera. Mye sau i området forsinker prosessen.

NKOTB melder seg til dør-til-dør-tjeneste,  og etter kort tid og fire autografer strømmer vitneobservasjonene inn.

-Den savnede er ennå på hytta i villmarka! Få helikopteret hit straks!

Etter nervepirrende minutter returnerer helikopteret med den dyrebare lasten. I sakte film danser jeg og votten mot hverandre, og distriktmusikerne spiller følelsesladet musikk til gjensynscenen. Han ytterst til venstre i SWAT-teamet fomler etter Kleenexen igjen. -Sabla med fluer her, kremter han.



Ok.Ikke helt sånn.

Men det burde vært sånn når den håpefulle dukker opp med en av to votter etter hyttetur, og det attpå til er yndlingsvottene mine. En mail og noen meldinger senere hadde vi sporet opp nok info til at vi visste at den lå på hytta ennå. Og det gjorde den.

Milo-bad har den fått, og så drømmer den søtt om SeaKinghelikopteret og gjensynsgleden.