27. november 2009

6148 masker

Etter 6148 masker på bolen fant jeg ut at det kanskje kunne lønne seg å måle hvor bred genseren hadde tenkt å bli. Jeg la strikketøyet på gemalens yndlingsgenser og lurte veldig på hvorfor i alle dager det jeg strikket på var ti cm bredere enn beregnet.
-Du liker det litt løstsittende, eller hva? Så om jeg bommer en størrelse eller fem er ikke så farlig?
-Det hadde vært fint at den passet, for en gang skyld. Du husker teltet du strikket til meg, pussig at jeg ikke bruker den særlig, eller hva?
-6148 masker til ingen nytte, altså? Arg!
-Det er jo noe som heter strikkefasthet, selv om det er et fremmedord for deg.
Nå hadde jeg store planer å bringe inn tungt skyts og ufine argumenter om at tettsittende genser og manglende trening (fotballtrening for åtte uker siden telles ikke) og sjokoladeknasking tilsammen gjør at man trenger de 10 cm å gå på, men 10 cm mindre hver runde er mye å slippe å strikke tilslutt. Og kjekt å få en genser som passer, det er jo et gyldig argument.
Så får jeg heller tåle litt hets om strikkefasthet. Hva som skjer når strikkefasthet gone bad har han lært til gangs av madammen. Han mobber meg ennå for barselgaven som passer til meg.

16 kommentarer:

  1. haha.. håper jeg kan lære av dine feil. Notere strikkefasthet ett lurt sted så jeg ser det ofte!

    Rekke opp er definitivt det kjedeligste så du har min medfølelse.

    SvarSlett
  2. hehe, morsomt! Og 6148 masker er MYE!! Men at gemalen din faktisk kjenner til begrepet strikkefasthet, det synes jeg er imponerende!
    (forresten, idag tok jeg meg bryet, for aller førstegang, å strikke prøvelapp... merkeikalenderen!)

    Du har min fulle medfølelse ang opprekkingen, og håper sluttresultatet blir bra:)

    SvarSlett
  3. Jeg vet alt om hvor ergelig sånt er! Også jeg er imponert over mannen din som har ord som strikkefasthet i vokabularet sitt!

    SvarSlett
  4. Genialt.. ingenting er som en slagkraftig kar hihi.. føler med deg og gleder meg til å se trang, passelig genser på gemalen i all sin prakt..

    SvarSlett
  5. Huffda. Men det er jo litt artig å rekke opp da? Jeg synes iallfall det!

    SvarSlett
  6. Huff da, stakkar!
    Føler meg deg!
    (Jeg sitter her og furter over at jeg gjorde feil på en vest i str. ett år. Kanskje ikke like mye jobb å gjøre om igjen ...?)

    Men jeg har sagt det før (om enn kanskje ikke til deg) at det lønner seg i å strikke prøvelapp til store prosjekter, hvor kjedelig det enn er. På den annen side: Nå har du en skikkelig stor og fin prøvelapp. :P

    SvarSlett
  7. HAHAHAHAHA Snakk om å få passet sitt påskrevet!
    Stakkars deg.. Å rekke opp noe sånnt er et strev.

    Skulle strikke genser til gubben for to og et halvt år siden, med en mønster med tre farger i rundfellinga...... Etter å ha rekket opp mønsteret tre ganger fordi det ble for stramt så trodde jeg at jeg hadde fått det til..... men da jeg felte siste maske og han skulle prøve den så var den i str TELT og mønsterborden fikk han ikke over skuldrene............

    Den ble bosset og jeg hørte aldri noe mer om jeg kunne strikke genser til ham haha

    SvarSlett
  8. Jeg hadde strikket et hel bol til min kjære og skulle sy i ermene da jeg oppdaget den ble altfor stor slik du beskriver.Jeg sydde hele greia inn i sidene på bolen fra bunn til topp, så den ser mere butikk aktig ut enn ellers. men ble fin og funker.
    Jeg rekker ikke opp for enhver pris, hvis resultatet kan bli bra på annet vis.( wow . rim!)

    Samtidig som det er skuffelse å rekke opp, så er det rart med det. Når man har strikket om igjen slik det skal være, blir man så underlig fornøyd med seg selv og tenker ikke mere på de maskene man rekker opp.De er borte og man blir ikke mere påminnet evt fadeser. Noen feil er jo slik at om du ikke rekker dem opp, vil du bare se den feilen og ikke hele genseren hver gang du ser genseren .
    Jeg tror at å rekke opp er en ferdighet det tar tid å lære seg ,- den er vanskelig å lære seg egentilg.Men på den annen side hvis man er blitt flink til å rekke opp ( vanlig vis er jeg flink å rekke opp), skulle man ønske man kunne rekke opp andre feilsteg i livet og gjøre ting omigjent uten at noen som helst kunne peke på feilen man gjorde første gang.

    Nå jeg holder på med to prosjekter og holder på å vri hodet for å finne ut hvordan jeg skal slippe å rekke opp.hehe.
    hvis man klarer å jukse usynlig nok, er man vel bare kreativ ???????
    Beklager lengden på "kommentaren", dette var mer skravling:)
    ingridm

    SvarSlett
  9. du har min dypeste medfølelse!!!

    SvarSlett
  10. Ikke rekke opp! Jeg syns du skal lage ei jakke i steden, da klipper du bare bort det overflødige før du strikker vrangbordene foran!

    Det tipset får du gratis for tipset jeg fikk av deg;-)

    SvarSlett
  11. Pute?

    Nei, uff. Dei 6148 maskene er gløymt når genseren er ferdig.

    SvarSlett
  12. Har ein award til deg på bloggen min

    SvarSlett
  13. Det er rart med det, man vet jo at strikkefasthet er lurt å sjekke, men man gjør det aldrig.. Ogfør man vet ord av det har man strikket 6148 masker til ingen nytte..
    Stå på så blir det bra til sist:)

    SvarSlett
  14. Å nei så kjedelig!!!
    Vet ikke akkurat om noen bryr seg om listen min, men du er ihvertfall på topp av novemberfavorittene mine :)

    SvarSlett
  15. Så utrolig kjedelig å måtte strikke om igjen 6148 masker når du holder på med noe som i utgangspunktet er et småkjedelig strikkeprosjekt!

    Jeg er virkelig imponert over alt du rekker å produsere med bitteliten baby i huset.

    SvarSlett

TAKK for at du gidder legge igjen kommentar! Jeg leser alle kommentarer jeg får, og settes stor pris på.