Vor, trallala Vor

Hmmm. Hvordan tar man gode sokkebilder uten at det ser ut som foten er brukket i en rar vinkel? Stikkordet er gode hjelpere, men den gode hjelper sov ut etter 18 timers kjøretur hjem, mens jeg og ungene flottet oss med fly istedet. Så om noen observerte en som stod og strikket etter diagram (!) mens to unger løp hoiende rundt på lekeflyet ved gate 18 på Gardermoen i går, jess, det var oss.

Følgende samtale fant sted for en stund siden:
Hespetre: Jeg søker teststrikker til tå-opp-sokker. Har du tid og lyst? :)
Meg: Ledige pinner! Og tid og lyst og frosne tær.
Planen min var å ha dette som reisestrikk. Sånn i ettertid burde jeg jo skjønt at teststrikking av sokker sjeldent er teststrikking av helt steite sokker uten noe attåt. Og reisestrikk innebærer endel avbrytelser. Men reisestrikk når man er kommet frem er supert, for da sitter man mye og prater og koser seg mens ungene herjer med besteforeldrene=mye strikketid for mor.
Og jeg har hatt en aversjon mot flettesokker, siden jeg har ment at de må være ekle å ha inni sko. Men neida! Litt testing idag, og de sitter som støpt, og er ikke noe gnissete i sko. Tydeligvis har det noe med hvor tykt materialet eller flettene er, for disse er supre.

Null hull på hæl! Likte hæltypen, sånn med forkortede rader, men denne måten gav ikke hull.
Men altså: de kan anbefales! Nå er det spennende om baby eller sokkemønster kommer først fra Hespetre, men prøvestrikkeren er iallefall i mål med teststrikking av mønsteret. Sokkene heter Vor (vår på islandsk), siden de er inspirerert av den første vårsola, mens mine sokker er strikket i sjøgrønnblått garn fra New Yorkturen min for to år siden, så de heter Sjøgress, om sokker absolutt skal ha et navn.
Man tager hva man haver, selv om en annen farge nok hadde vist frem flettene tydeligere. Fine, fine og lette å huske. Nå får jeg late som om sokkene er ment å være sånne eksklusive sokker med masse jobb bak som du kan skimte om du ser hardt på dem.
Pinne 2 og 70 gram av JKnit superwash sock gir altså Vor.