Svart og hvitt i skjønn forening

For de som har tygd negler av spenning siden forrige innlegg; hvilken knapp endte jeg med?
Tadaaaa! En oransje polkadottknapp sammen med de fem røde. Og så later vi alle som at det skal være sånn. Hysj!

Nova er ferdig, og jeg har jommen lyst til å strikke flere kjoler til datteren. Jeg hadde liksom for meg at kjoler til småbarn er tungvinte greier, men det er jo stort sett de digre kjolene som havner i en ball under armene på de småttisene som ikke kan gå, og krabbende tasser som krabber seg fast i kjolestoffet. Krabbing er jo sååå åtte måneder siden... heng med i svingene, mamma!
Her er det god plass til lubne babymager og mulighet for å dra kjolen over hodet. Finfin lengde med sånn ca midt på låret. Riktig så stilfull ung dame. Ingen fengselsfugl, men litt sånn grafisk look over det hele. Fornøyd, fornøyd.

Mønsteret er Nova fra Signe Simonsen, oppkalt etter datteren hennes. Gratismønster liker jeg! Et godt mønster som er greit forklart, det er en enkel konstruksjon fra bunnen og opp, med raglanfellinger øverst. Du strikker frontflappen foran først, og om jeg skulle strikket den om igjen, tror jeg at jeg kanskje hadde jukset og sydd på falske knappestolper og bare felt som valig raglan ellers. For knappene her trenger jeg ikke kneppe opp, vi får kjolen over hodet uten å måtte ty til vold.

Jeg brukte Lanett på pinne 2,5 til kjolen (og pinne 2 til kantene på erme og kjole og knappestolper). Lanett kan kastes i maskin, så denne kjolen kan da brukes som hverdagskjole i barnehagen. 140 gram Lanett totalt gikk med, litt mer av svart enn av hvitt.
Siden jeg ikke traff helt med strikkefastheten, så strikket jeg maskeantallet til str 4 år og lengden til str 2 år. Da ble det helt etter målene til str 2 år.
Strikkefastheten i høyden stemte ikke helt med mønsteret, men ikke verrre enn at jeg strikket to striper ekstra på ermer og kjole før raglanfelling, så passet det flott. Festet mye tråder siden jeg var dum nok til å kutte tråden ved fargeskifte på bryststykket, i redsel for at tråden skulle synes ved knappestolpene. Det gjorde de ikke, så jeg kunne spart meg litt tid der.

Og da var modellen lei av posering, og ville avgårde til nye eventyr. Stå stille? En annen dag!