Øyenstikker

Jeg har lenge vært fan av Karen Marie Dehns broderier, og særlig insektsbroderiene hennes.Så da jeg oppdaget på Instagram at hun skulle arrangere en samsying i påsken, så var det en fin måte å prøve ut det å brodere litt igjen, og gjøre det sammen med noen, sånn at man kan få litt inspirasjon av andre, og samtidig friske litt opp i gamle kunster. Så jeg kjøpte mønster på nettsiden hennes, og tenkte at dette kunne vært fint i påskedagene, siden hjemmepåske gir rom for litt håndarbeid. På Instagram ligger innleggene merket med #broderetguld og #broderifest og det er mange fine fargekomboer igang.

 

Jeg synes hun har en god fargesans, så jeg valgte fargene som var foreslått i mønsteret, og bestilte hos Rito.no, som leverte raskt. Det jeg hadde liggende av brodergarn fra før, var fra da jeg sydde en julekalender, og det var ikke så fristende. 

 

 Jeg hadde en periode jeg likte å sy korssting, men det dabbet av litt siden strikkingen har tatt over det kreative. Og så er jeg kanskje litt praktisk anlagt, det er mye korssting og broderier som er pent, men jeg finner ikke helt bruksområdet til det. Men akkurat insektsbroderiene hennes faller jeg for hver gang. Og øyenstikkere er jeg svak for.

 

 

Jeg har funnet frem en grå genser som godt kan få et motiv på seg, og spent opp i broderiramme. Jeg bruker vannløselig solufix og har tegnet mønsteret på det. Egentlig kan det tegnes rett på genseren med en tekstilpenn som går av i vask, men det hadde jeg ikke liggende, og glemte bestille da jeg bestilte broderigarnet.

Og se så pent det blir! Skikkelig fine vinger! 

 Første etappe av mønsteret med stingveiledning kom på søndag, og dette er tungesting, kontursting og speckling. Jeg ble bitt av basillen, og sydde ferdig vingene første dag, så jeg er klar for neste steg på onsdag, noe som passer meg bra, siden påskeferien min ikke starter før det.

Så påskeegget mitt i år inneholder et lite insekt, nål, tråd og en grå genser. Det blir fint.
 

Slipp fargene fri, det er vår!

På skjermen lyste det et par tøfler med hull.

Og da ble jeg rørt.

For det betydde at tøflene jeg strikket i høst har vært så mye i bruk, at de faktisk er brukt opp. Og satt pris på. Og at noen spurte om tilbudet om å strikke nye hvis det gikk hull, om det ennå gjaldt? 

Tross alt er vi ikke ferdig med hjemmekontortiden ennå, at tøfler ennå er jobbantrekk. Så tøfler trengs. 

Jeg blir glad av å se at ting brukes. Og brukes så mye at det brukes opp. Det er vel det største komplimentet en strikker kan få. 

Denne gangen blir det mer fargesterke tøfler, fordi jeg gikk i garnlageret mitt og lette etter sokkegarn med litt nylon, slik at de ikke slites like raskt som ren ull. Og der fant jeg rosa og svart PT5sport, og det ble vårlig og fint. Vi trenger litt lysglimt nå. 

Mønster: Flora tøfler fra Tornedalsfrun. Anbefales på det varmeste, for de blir veldig fine. Liker spesielt tåfellingen med kanten som følger helt rundt. Fiffig detalj. 
 

Hundealarm

ENDA en hundegenser? 

Hva gjør pandemien med hodet ditt, Merete? 

En kan lure. 

Istedet for å scrolle på uendelig med katte- og hundevideoer, så strikker jeg gensere til dem. Høres jo heeeelt normalt ut. 

Jeg har falt ned i hullet med hundegensere kombinert med å strikke av lagergarn, så når jeg får små hint om kalde hunder, da er det kort tid fra hint til ferdig genser. Møt bokseren Zara. Hun har nå ny oversize genser. Oversize er i motebildet nå, men det vet nok ikke Zara. Grunnen til at hun har fått litt for stor genser, er det berømte øyemålet, og at jeg tenker at hun er mye større enn vår faste lånehund, mellompuddelen. 

Men nå matcher de iallefall! 

Jeg kommer IKKE til å strikke like gensere til eierne, for da har det tippet over. Akkurat nå er jeg innafor. 

Zara kjører en leken tunge-posering, ikke ulikt det Miley Cyrus drev med i sin tid. Er spent på om hun følger opp med å komme svingende inn på en diger kule. 

Men hun kler blåfargene mot bruntonene i pelsen. Jeg er ikke hundeeier, så jeg er usikker på om det er innafor å snakke om at hunden kler noe som helst, men sånn objektivt sett så er brunt og blått fint sammen. 

Mønsteret er igjen Lucky Dog Sweater. Jeg har strikka den for stor (fordi jeg gjettet feil på hvor stor en bokser er), men det får være. Garnet er dobbel tråd med Finull i ymse blåfarger, særlig liker jeg den kongeblå som ligger over baken. De mer melerte i front er de nye fargene i Finull, en fin tåkete blåfarge. 

Nytt fra Vestfronten

Alle andre har, brukte jeg som argument i barndommen hvis jeg skulle få noe. 

Jeg hadde dessverre en kildekritisk mor som ikke helt trodde meg når jeg kastet ut påstander om at alle andre hadde skyhøye ukepenger og ingen leggetider. Hun ringte og spurte de andre voksne, til min store irritasjon. 

Som tenåring var argumentet at alle andre har, et argument for å IKKE ha det. Da var det kjedelig hvis noen hadde den samme genseren som deg. 

Nå er det ikke så farlig lenger om noen har den samme som meg. Fint for oss alle, tenker jeg. 

Alle andre har vest, og nå også jeg. Vest er tilbake, og selv jeg som aldri har tenkt at det var et plagg jeg trengte, har strikket en vest til overgangsårstiden våren. Planen er å ha den utenpå skjorte (på hjemmekontoret, ja) eller over sommerkjolene (på hjemmekontoret) for å kunne bruke litt lettere klær, men ennå holde varmen. Armene mine stusser litt over at jeg tror jeg bare blir kald på torso, men jeg gir det et forsøk. 

Jeg strikket den først for stor (som jeg pleier, strikkefasthet og jeg har en lang historie med uvennskap), for så å rekke opp til jeg hadde ønsket bredde, og strikket så videre derfra. Derfor er halsen ikke så dyp som den kunne vært, men jeg er fornøyd med hvor den havnet. Og jeg og V-hals er glad i hverandre. Det er mange vester med høy hals eller rund hals, men Stockholm Slipover Vneck fra PetiteKnit har V-hals, og da ble det førstevalget. Jeg synes den har en fin detalj med fellingen som skaper en fin linje foran. 

 Havrefarget vest i Drops Air. Gikk med ca 4 nøster til en L. 

Strikket og tatt bilde av ved en isfoss på vei til Mariholtet (takk for tur og bilder, Grete), og nå har vel isen snart smeltet ned, heldigvis. Jeg er team vår, ikke en vinterdronning. Vi trenger lysere tider, når alt er grått og nedstengt og tungt. Kom vår! Jeg og vesten er klar for sommerkjoler!