116 448 masker senere

Hvor mye savner du å få være sammen med avdelingen din, nå som du ikke får være på kontoret, Merete? 

Jo, det går bra å jobbe hjemmefra, og arbeidsoppgavene løses greit fra gjesteromskontoret på loftet. Men småpraten ved kaffemaskinen, lunsjene, stikke hodet innafor kontordøra og pludre litt, det savner jeg. Det å høre stemmene av kollegene mine, og se andre mennesker, akkurat det mangler på hjemmekontor.  Men det er en luksus å ha en jobb der du er en del av et fellesskap, jeg vet jeg er heldig med folka og jobben min. Vi jobber mye, og har det gøy sammen. 

Så da jeg skulle holde Herrenes tale på det digitale julebordet vårt, så tenkte jeg; hvorfor ikke strikke votter til mennene våre? (Og siden jeg er glad i likestilling, og var godt i gang: hvorfor ikke til alle sammen?) 

Hvor godt liker du kollegaene dine? Nok til at du strikker 8976  masker til herrer på pinne 3 og 7824 masker til kvinner, og så ganger det opp med 6 herrevotter og 8 damevotter. Og så at du gjør det i slutten av november og begynnelsen av desember, akkurat da du har bestemt deg for at du ikke skal marathonstrikke gaver til jul.  116 448 masker senere kan jeg konkludere med at jeg nok ikke gjentar stuntet til neste år.

En vott per kveld blir noen votter til slutt. Det er også et tegn på at det ikke skjer så mye utenfor husets fire vegger for tiden. Jeg trodde jeg skulle rekke å komme i mål til julebordet, men hadde ikke tenkt på å strikke til meg selv også, og det manglet litt tomler her og der på innspurten. 

Det fine med digital presentasjon, er at du da ikke fysisk overrekker resultatet. Så da kan du bløffe mengden tomler som er ferdige, og kan fullføre i helgen før de sendes i posten. 

Og det er vel eneste gang jeg kunne strikke på julebord. Og slippe å lure på hvordan jeg skulle komme meg hjem. For jeg var jo bare på gjesterommet. 

Men det var gøy! Annerledes, men gøy. 

Alle vottene er i samme farge og etter samme mønster, unntatt leder for avdelinga, som fikk kapteinsstriper, som er fire striper. 

Og når alle har samme votter, er det jo lurt å skille de fra hverandre, hvis noen bruker vottene samtidig. Så da har alle initialer på tommelen, slik at det skal bli mulig å finne sine votter. 

Så når verden er åpen igjen, og vi kan dra på tur sammen igjen eller noe så enkelt som på kontoret, så er vi klare med votter på. 

 Jeg liker dere, folkens. Ta det som et kompliment at dere er strikkeverdige. 

Takk for at jeg får være en del av gjengen. Og nå tror jeg at jeg har avslørt at jeg strikker mye. 

Strikketekniske fakta for de som leser så langt:

Mønster. selbuvotter fra Raumahefte 320 i damestørrelse og herrestørrelse. Det går ca 75 gram til damestr, og 95 gram garn til herrene. Jeg strikket alle i Rauma 3trådsgarn, og alle i samme farger, 147 (mørkeblå) og 103 (melert grå). Det var nyttig å strikke alle i samme farge, for da fikk jeg brukt mesteparten av garnet, og har ikke en million smårester som jeg hadde hatt, hvis jeg hadde strikket i ulike farger.

Initalene fant jeg diagram på på stitchpoint.com, fordi da blir alle bokstavene i samme fonter. Nyttig. Og gøy med initialer på votter.