Vi må snakke om en felling

Jakka fikk følge av ei lita lue. Mest som et bonusspor, siden jeg var i god flyt med garnet.  Pickles Mjuk merino og jeg har fått et godt forhold, og jeg syntes det var trist om det halve nøstet skulle bare bli liggende, etter at jeg måtte kjøpe et nøste for å fullføre ermene. 

Det fine med babyluer er at de er kjappe,  spiser lite garn, og plutselig ser det ut som du har strikka et sett. Hvis du kjører med samme farge, vil det se planlagt ut, selv om strukturen ikke er lik. 

Det som er livsfarlig med babyluer når du strikker det som sett, er at da passer lua ikke alltid når jakka passer. Det er fort gjort at den blir for stor, eller for liten. Men strengt tatt er det ikke krise. Det er sjeldent at tilskuere spør om hvorfor det ikke er matchende lue til jakka. 

Søt lue! Ligner veldig, veldig på Gros babylue, som jeg har strikket mye pga god passform. Denne er tilpasset litt tykkere garn. Oppskriften er fra Babystrikk på pinne 3 1/2-4, hefte 4 av Lene Holme Samsøe. 

 

Men la oss nyte litt fin felling! Oooo! På engelsk har jeg sett den presentert som centered double decrease, en felling der du feller en maske på hver siden av midtmasken, og så blir midtmasken liggende og flyte på toppen. Mmmm! Blir veldig ryddig og pen linje. 

Du feller med å flytte to masker fra venstre til høyre pinne som om du skulle strikke drm rett. Så stikker du neste maske rett, og så trekker du de to maskene du nettopp flytta, over masken du strikka. To masker felt,  og midtmasken blir liggende oppå. Veldig pen felling! Gjør seg i raglanfelling og. 

Perlestrikk

Altså. Det er ikke alltid logisk hva du føler er et ork. Jeg synes for eksempel at et helt plagg i ribbestrikk,  som ullbukser, det er litt pes. Men å strikke 1 rett og 1 vrang som perlestrikk? Null stress.  

Hils på en liten barselgave! Jeg hadde noe Pickles Mjuk Merino som hadde lyst til å bli noe fint, og da er babyjakker gull.  For å variere, strikket jeg i perlestrikk, fordi det er en enkel, men pen overflate som er lett å tilpasse til plagg.  Og siden jakka skulle strikkes frem og tilbake, blir det lite forskjell på innsiden og utsiden. 

Passende nok hadde jeg seks fine treknapper liggende i en farge som matchet. (hurra for stort knappelager) 

Garnet var en rest fra et annet prosjekt, så ja, jeg gikk tom underveis... så jeg får strikke en lue av restene etter denne jakka. Evig restegarnforbannelse, som vanlig. 

  Men garnet var godt å strikke med! Og fargen fin. Så babyen blir riktig så trendy i jordfarger.  Med den fargepaletten som er trendy hos småbarn, så blir de vanskelig å finne i skogen. Flaks de sjeldent stikker av på egen hånd. 

Mønsteret er Little Coffee bean cardigan, gratismønster på Ravelry. Pinne 4: kjappstrikka. Jeg brukte 100 g Pickles mjuk merino, ca 6 mnd str.