Strikketreff

Forrige helg sjekket jeg inn på Hotell 33 på Økern med mere strikketøy enn klær i kofferten. Slik blir prioriteringene når man drar på strikketreff, fokuset er da antall strikketøy som skal med, hvilken vanskelighetsgrad (rett,rett,rett,rett anbefales) og om snakketøyet er like klart som strikketøyet.

Jeg fikk luftet både strikketøy og snakketøy, og konkludert med at det er jommen mange hyggelige strikkere, og at de som jeg synes er morsomme å snakke med på nett, er veldig morsomme i virkeligheten også.

Av program kan en nevne innslag med Arne & Carlos, workshop med Kari Hestnes om tilpasning og design, maskesting med MarionR, mens noen av oss bare strikket og pratet og glemte tid og sted. Og så var det markedsplass med mye fint håndfarget garn, knapper, strikkedupeditter, kjoler og strikkeposer, sånn om Visakortet kjedet seg.

Jeg var ikke i garnkjøpehumør, men gikk amok i Snella og Petronella-knapper, selveste knappestøperen selv sto på stand og solgte ordknapper og ymse fra kolleksjonen. Bakterieknapper! Oioioi! Flashback til mine glansdager på labben, så jeg sikret meg en liten koloni. Og et sneglemålebånd ble også med, fint å dra til Økern og sikre seg bakterier og snegler.

Takk til alle jeg traff! Beklager til alle jeg ikke rakk snakke med, og en kjempetakk til alle som kom bort og sa at de kjente meg igjen fra bloggen. At noen synes det er moro å lese bloggen er stort for meg, og enda mer at de sier hei, det er stor stas.

Vil jeg anbefale å dra på strikketreff? Ja! Det å bruke tid sammen med folk som deler samme interesse som deg, å nerde en hel helg er fint, å kjenne folk igjen på strikkejakkene, å bare kunne fjase og strikke, det er fint, det. Og det fine er at man er interessert i det samme, så det er litt lettere å finne noe å prate om hvis du er ny. Og så er det fint å treffe folk igjen, for det frister jo å bli med om noen orker å arrangere på nytt.

Strikkefestivaler og strikketreff dukker opp mange steder i Norge for tiden, så hold utkikk. Og dra avgårde. Og overnatt på hotellet eller hvor det er. Det er deilig å la bare verden seile sin egen sjø mens man fjaser om garn, strikketøy og andre livsnødvendigheter.