Smått i rosa

Gleden av å strikke barselgave er stor. Litt fordi du kan glede noen med en hjemmelaget ting som oser omsorg og kos, og også fordi du blir minnet bittelitt på babytiden selv, noe som kommer godt med når du sitter og hører på eldstemann som nå søker studenthybel og er spent på å forlate redet. 

Så da en kollega på en jobbtur reiste seg opp på middagen og fortalte at han skulle bli pappa, så sa vi alle sammen Awwww, og jeg startet med en gang å planlegge hvilke mønstre jeg skulle strikke. Det er jo mye fint babytøy, men jeg ender ofte med klassikerne som jeg brukte til egne barn, nøstebarndressen og djevellua fra Gros blogg.  Det er noe med de klassikerne som gjør at det fortsetter å være klassikere. God passform og nyttig ullplagg står høyt i kurs. 

Og siden jeg har et stort garnlager, så hadde jeg jo liggende rosa garn i passe tykkelse også, som jeg en gang i tiden fikk fra et annet stort garnlager, fra moren til Øydis. (Det er jo godt å vite at garn som arves videre, blir brukt)

 En annen kollega har laget knappene, fine porselensknapper som er glasert og brent. (Søk opp HP Pottery på Insta!) Det er jo strålende med et samarbeidsprosjekt fra avdelingen! 

I tillegg måtte jeg strikke en lue til, siden jeg gav bort den første som hørte til dressen, sånn på impuls, fordi det er flere pappaer på naboavdelingen.  Da er det jo finfint å gi bort en liten lue sånn helt på sparket. Og i tillegg ble det litt boost på strikkefronten, siden jeg har strikket litt lite i det siste, fordi tiden har forsvunnet litt til mer jogging og lesing. (Akkurat det siste med jogging hørtes ut som snikskryt, men det er mer bekymring over manglende strikking for min del. Men jeg vet at lyst kommer i bølger.  Og med fint vær, så er det ikke ull som frister mest) 

Svalbard, baby!

Sjansen til å ta en tur til Svalbard kom da jeg og en venninne snakket om at det kunne jo vært gøy å besøke en felles kompis som har flytta til Svalbard.  Og så ringte hun i januar og sa at nå var det salg på flybilletter,  så nå var det en mulighet.  

Så da dro vi til Svalbard.  Hun, samboeren og jeg, og vi kunne bo hos vår venn på Svalbard,  så da hadde vi sted å bo. 

Svalbard er en opplevelse! Det er et pluss om du liker vinter. Og hvis du hater natur og vakker utsikt, så må du la være å dra hit. 

Og denne langhelgen har vi hatt helt vannvittig fint vær. Noe som har gjort  båttur, scootertur og andre turer helt supert. 

Svalbard er et gammelt gruvesamfunn (og har ennå gruve i drift, enn så lenge) så vi var turister og fikk turen inn i Gruve 3. Jeg elsket skiltene. Og tror også jeg fungerer bedre bak en kontorpult enn som gruvearbeider. 

Der fikk jeg enda et bilde av steder jeg har strikket, langt inni kullgruve.  (Og nei, sprengstoff ligger ikke i boksen lenger) 

Strikketøyet var selvsagt med på snøscootertur (min første tur på scooter, og veldig gøy å kjøre selv!) 

Scooterdress er ikke det mest flatterende plagget. Men det er verre å fryse. Null frysing her i gården . 

Jeg har også strikket på husky- cafe (drikke kaffe, strikke og klappe hund samtidig, fin kombo) 

Og strikket i badstu,  mens jeg ventet på at hvalrossen skulle svømme videre. Jeg dyppet kroppsdeler i vann, men har ikke behov for å svømme i isvann, takk. 

I tillegg har jeg hundre bilder av sokk holdt mot natur, siden jeg ville ha et godt naturbilde av sokkene jeg strikket til Sverre underveis som takk for vertskap. (2,5 nøster med Perfect, strikket etter oppskrift på garnøstet)

Det var masse tid til strikking, så jeg rakk to par sokker og ett par votter. (Tross alt fikk jeg jo strikket mye, siden jeg absolutt skulle ha strikketøyet på bilder hele tiden) 

Men å ha med ullklær hit er et must. Takk til Stina som har heklet verdens største sjal som jeg kan krype inn i. 

Jeg planla å ta et strikkebilde på havisen da vi fikk gå på isen på båttur. Men jeg priorterte å ikke forfryse fingrene, for det var fysisk vondt å ta av vottene. Da fikk jeg heller holde nøstet mot utsikten. 

Tar du et fjordcruise for å se isbjørn (nei, men så spor), hvalross (to hvalross viste oss ryggen) og natur, og historier om folk som har hatt slitsomme dager her (jeg vet at fangstlivet ikke er for meg, hilsen ekstrovert)  så ta med strikketøy. 

Eller, ta med strikketøy uansett. 

Ytterst til høyre, en kald strikkeinfluencer. 

Nederst til høyre, iskanten. 

 Strikkeinfluencer in action. 

Skulle du få lyst å strikke på Svalbard, arrangeres det strikkefestival i september! 

Men Svalbard er vakker, eksotisk og noe helt annet. Vi har med en million bilder hjem. 

Men takk for oss, Svalbard! Og takk for laget til turfølget, og Sverre og takk for kaffekopp med Hanne fra Nesna-tiden. 

Hyttetur og votter

Vi dro til fjells og hadde en dag hyttekontor,  og så en helg på hytta. Det er luksus med jobb som gjør at arbeidssted er fleksibelt, og at jeg har gode venner som har hytte, og som det er stas å dra på tur med. 

Da passet det fint å bli ferdig med et par votter til OAC, med initialer på tomlene. Koselig med et personlig preg på votter, og initialer er en fin måte å gjøre det på. 

Jeg byttet også ut håndflatemønsteret med et mønster fra Anne Bårdsgårds bok om Selbuvotter,  den har massevis av diagrammer jeg har lyst å teste. 

Vi har gått på ski. Øydis er mer proff enn meg, og håndterer to hunder samtidig mens hun går på ski, jeg har nok med å komme meg ned bakker uten å falle. Men tross skareføre, er det skikkelig reklame for skitur nå, med sol og lite vind, og nydelig natur på Kvamsfjellet.  

Vottene er strikket i Raumas tretrådsgarn, et veldig godt garn til votter. 

Mønsteret er igjen fra Rauma 320 hefte, et klassisk vottehefte. Jeg har strikket en hel bataljon av de vottene, men de har god passform,  og jeg er svak for de klassiske stjernene. 

 Hyttetur er fint! Nå skal det strikkes litt til. 

Votter til folket

Jeg skylder på at jeg har så mange fine farger i garnlageret mitt, når jeg plutselig har strikket mange votter på rad. For jeg får så veldig lyst å teste enda en fargekombinasjon,  og så enda en, og så har det plutselig blitt en liten gjeng med votter. Flaks at jeg liker å strikke votter, og kan gå litt bananas på samme mønster. 

Så da passet det jo fint å ta med på hyttetur i helgen som var, og gi bort til farmasøytsyklubben, slik at de kunne velge seg hver sine votter (og joda, jeg har flere liggende til neste syklubb til dere som ikke kunne komme i helgen. Og til den andre syklubben jeg også går i, heh, denne gangen  var det disse som fikk. )

Flaks for meg kunne de da stille med hender, slik at jeg kunne få tatt et ørlite gruppebilde av vottene i flere fargekomboer.   Og da fikk vi vist frem den fine baksiden også.

Disse vottene er strikket i Finull,  bortsett fra de lilla som er strikket i Shetland Spindrift fra da jeg var i Edinburgh og syntes han som sto i boden på strikkefestivalen der de solgte Shetland Spindrift, var altså så kjekk at jeg kjøpte stadig flere nøster. 

De to nederste er strikket i samme farge, men bare byttet rundt på hvilken som er bunnfarge og hvilken som er mønsterfarge. 

Uttrykket på vottene blir litt forskjellig,  alt etter om mønsteret blir i lys eller mørk kontrast.  Begge deler er fint, og det er litt gøy å se dem ved siden av hverandre. 

Underveis på hytteturen strikket jeg på et par med samme mønster, i Shetland Spindrift i blåmelerte toner, som jeg også har gitt bort i kveld.

Fargene i garnet er så fint i mønsterstrikk. Det kremter litt diskret at det ikke bare er en farge, men et spill av farger. Men siden jeg kjøpte masse forskjellige nøster i en dullion farger, så har jeg lite av hver farge. Og disse nøstene er 25 gram, altså halvparten av vanlige nøster, så er det perfekt til vottestrikk, fordi det går ikke så mye.  Neste gang får jeg være litt strengere,  og kjøpe noen få farger, og mer av hver farge, ikke gå oioioioi jeg må ha alle fargene.

Det går nesten akkurat ett nøste av hovedfargen,  noe som skaper rekkeviddeangst på tomlene, men det går altså akkurat. 40 gram av Shetland Spindrift per vott, eller 50 gram Finull, det er ikke de tyngste vottene. 

De lilla har også bittelitt tweed effekt i garnet. Så når du kommer tett på, ser du små fargeflekker i uventede farger.  

 Mønsteret er Bjørgvotter, 

https://www.ravelry.com/patterns/library/bjrgvotter---bjrg-mittens

Som jeg åpenbart liker strikke. Det er stort sett korte trådsprang, og det blir veldig fine votter. Og mønsteret er tydelig og greit skrevet.

Strikket i finull får jeg damestørrelse, og i Shetland Spindrift som er såvidt litt tynnere, så blir de medium mot små damestørrelser.  Men jeg liker at de sitter litt tett på. 

Garnlageret er absolutt ikke tomt ennå. Så kanskje det kommer flere votter? 

Kjempelange sokker

 Jeg tror det tar veldig kort tid å strikke sokker. Det er fordi fjorårets sokker var til mennesker som har lite erfaring med sko og sokker, altså de aller yngste av oss. 

Naturlig nok tar det da litt lenger tid å strikke sokker i str 45 til sokker som skal ha plass i jaktstøvler, så de kan gå litt godt oppå leggen, som bestillingen var fra gubben til en kollega.

Men som strikketøy på strikketur sammen med venninner, er det helt genialt strikketøy. Uansett bobleinntak, så skal det godt gjøres å strikke så mye feil på en sokk. Det er grenser for hvor mange hæler en sokker har, feks. 

Da tar det altså kort tid å strikke allikevel,  fordi du glemmer at det tar lang tid  når du er i godt selskap. (Takk for turen til Edinburgh-gjengen! Denne gangen var vi ikke i Edinburgh, men eksotiske Fredrikstad.  Anbefales! Stikk innom Studio Moyo, garnbutikken i gamlebyen når du er I Fredrikstad.  

Jeg strikket disse i Rauma Vandre, et sokkegarn fra Rauma jeg tidligere har brukt med hell. Brukte Fleegles toe up - sokkemønster, for det passer uansett garn og størrelse på foten. En kollega stilte opp som fotmodell (ikke fotomodell) da jeg trengte måle fotomkrets og lengde, og så var det egentlig bare å strikke på. 

Så nå håper jeg de passer!

Bitteliten jakke

Strikkeåret 2025 er blåst igang, og det starter med noe av det hyggeligste jeg strikker, barselgave! Velkommen til verden til den aller yngste i slekta vår nå, lillesøster i flokken til lillebroren min.  Jeg fikk gleden av å hilse på når hun bare var noen timer gammel,  veldig stas for tante!

En favoritt til mine egne barn var strikkejakker,  fordi de kan kneppes uten å måtte dras over hodet (noe babyer er ikke så glad i) Derfor er strikkejakke på lista av babygaver som er stor sjanse for at mottakeren liker. Denne er i mønsteret Mika, fra Babystrikk på pinne 3, av Lene Holme Samsøe.  Hun har gode mønstre,  og jeg vender alltid tilbake til klassikere når jeg strikker gaver. 

Jeg hadde seks fine knapper i tre som passet perfekt til, det er fordelen med å også ha dilla på knapper.  Treknapper som er glatte og lette å bruke, og i tillegg er pene. Love it! 

 Ekstra gøy er det å strikke jakka i Oslogull, et ull- og silkegarn fra Oslo Mikrospinneri, som er deilig mykt og har fantastisk dype farger. Det er luksus å ha et plagg i ull og silke, og når du er bitteliten, så veier jakka di så lite at det holder med et hespe av hver farge.

Velkommen til flokken, lille lillesøster! 

Eller som min sønn sier det:

Nytt offer å gi ullklær til. 

Årskavalkade 2024

Ja! Det er tid for årskavalkade igjen! Et år siden sist (det hadde vært bittelitt rart om jeg hadde årskavalkader spredt utover året, så at det er et år siden sist, kommer ikke som en overraskelse) og jeg har telt over haugen av strikketøy og vurdert hvilke plagg jeg tenker er typisk for 2024. 

Men det aller viktigste er jo å takke for at bloggen finnes. Og at det fremdeles er morsomt å legge ut bilder av strikketøy. Tusen takk til alle som er innom og leser, og kommenterer og sier hei. Det gjør det fremdeles verdt å fortsette hobbyen med å ta bilder av strikkeplagg og skrive om det. Så en GEDIGEN takk til alle som heier på strikking. Yay! 

Så til tallene:

Jeg har telt over alle de ferdige plaggene jeg laget i 2024, og det ble 41 ferdige plagg, som totalt veier 3057 gram. Det er en halvering fra de forrige årene (de fleste årene har det gått med 6 kilo garn), og det skyldes nok at jeg broderte en bringeklut til datterens bunad i år, og fikk veldig dilla på å lage perlesmykker i sommer. Vips forsvant endel strikketid. Jeg har også blitt bedre til å jogge jevnlig, og det spiser jo litt tid. Vanskelig å strikke og jogge på akkurat samme tid, da jogger man for sakte. 

Jeg må jo lage litt stolpediagrammer til oppsummeringen. Selvsagt. 

I år som veldig mange andre år er det votter som er i fokus. Jeg synger gjerne hymner til votter, for de er fine gaver, alle trenger votter, og det er et passe stort strikkeprosjekt å ha med seg. Pluss at du rekker ikke gå lei. (Ikke snakk om vott nummer to eller tomler, det kan jo diskuteres om de bitene er like morsomme. ) 

Legg merke til kategorien genser som i år markerer seg med NULL plagg. Det er jo særdeles interessant. Heldigvis har jeg strikket en kjole til meg selv, og det kompenserer noe, men altså... NULL?  Teoriene florerer, jeg tenker at det handler endel om at jeg har mange fine gensere jeg bruker mye, og det gjør at behovet for nytt ikke melder seg like stort. Men om den rette kommer min vei, så skal jeg ikke stritte imot. 

En liten opptelling over hvem som var mottager av disse 41 stk, så er det mye gaver (som igjen henger sammen med at jeg liker gi votter og sokker i gave) Sannsynligheten for at en gave fra meg er myk, den er høy. Og at den er i ull. (og på mottagersiden, så er det stor sjanse for å få noe hvis du er under ett år) 

Jeg har fått noen veldig hyggelige takk i retur fra både spillelærer, overrrasket fetter og fra en jobbkontakt i USA som plutselig fikk selbusokker i barselgave, og det gjør det verdt det. 

Her er også bestillingsstrikk på null, men jeg har allerede fått inn spørsmål, som jeg spurte kunne tas etter jul. Så det tallet blir ikke null til neste år. 

(tallet på kjærestestrikk var også null, av eh... null kjæreste. Ganske logisk)

Så til årets kåringer! 

Årets nye teknikk:

Gøyeste teknikk jeg lærte i 2024 var flossing på vottemansjetter. Det er lettere enn det ser ut til, men det tar litt mye tid, så derfor har det blitt bare ett par med det. Men de vottene bruker jeg nå hele tiden. De har rykket opp til mest i bruk- votter, sammen med skjærevottene mine. 

Mønsteret er Vestagder Husflids jubileumsvott, og der er det forklaring på flossekanten. 

Bildet dekker også for årets garn: 

Seieren går igjen til Rauma Finull. Jeg er fan, fordi vottene blir bra i finull.

Og det er mye finull i lageret mitt. Egentlig bør jeg kåre garnlageret til årets garn, for i år har jeg strikket med base i lagergarnet, og for det meste bare kjøpt til planlagte ting, eller supplert når jeg gikk tom. Ok, litt luksusgarn på ferie i Paris ble det, men altså, hvem drar hjem fra Paris uten garn i bagasjen? (Ok, alle som ikke strikker, men bortsett fra de) 

Årets sommerplagg:

Hvert år strikker jeg noe sommerlig som ikke er ull. Og så er det litt ymse om det blir brukt (jeg ser på noen silkesingleter som bare blir liggende i skapet) . Men i år strikket jeg en singlet i tynn Line, som er viskose og lin. Og den er blitt med inn i vinteren, for det er en perfekt liten sak under en genser. Altså et lite helårsplagg. Særs fornøyd. 

Årets gjenganger: 

Joda, jeg har strikket skjærevotter i år også. To ganger, for å gi i bursdagsgave og for å erstatte mine egne skjærevotter som har rømt igjen. Det er vel tredje paret jeg strikker av samme mønster til meg selv, og de forsvinner. Sikkert fordi de blir mye brukt, men nå begynner jeg tro de kan fly. 

Årets største plagg: 

Kjole til meg selv. Jeg er godt rustet til neste kuldeperiode, for det er ganske varmt å ha en ullkjole på seg. Oi, orker du strikke en hel kjole? - får jeg høre. Men joda, jeg strikker jo fort, og en kjole er ikke mer enn en genser pluss en del på lengden. Så det er mindre enn to gensere. Du slipper strikke ermer mer enn det ene paret med ermer. 

Årets store prosjekt: 

Datter var konfirmant i år, og på min side har vi Kvamsbunad (en type hardangerbunad).  Det var veldig fint å kunne sette sammen deler hos sydame det vi hadde spart på i slekta, som skjorte, vest, stakk og forkle, og tilpasse det til konfirmanten som fikk en nydelig hardangerbunad.  Besteforeldrene hennes gav sølvet (veldig generøst!) og jeg fikk oppfylt ønsket om å sy bringeduken i perlebroderi og gi den. 

Veldig, veldig gøy å få til! 

Årets strikkeutsikt:

Passende nok på fjelltur i Alpene sammen med en syklubb av farmasøyter som jeg studerte sammen med. Jeg hadde med strikketøyet i sekken opp til 2000 meter. Vil bare nevne at vi er ganske sporty. 

Årets flopp:

En barnegenser som jeg strikket i altfor liten kontrast i fargene. Den ble liggende i over to måneder fordi jeg ikke hadde lyst å fortsette, så da fikk jeg et spark bak fra Annki om å rekke opp og heller starte på nytt. Garnet er nydelig håndfarget, men den lyse bunnfargen er ikke lys nok, så mønsteret blir usynlig og jeg klarer ikke se mønsteret i kveldslyset. Og siden jeg strikker mest på kveldene, så gjett om den blir ferdig. 

En verdig konkurrent er også den svarte hullgenseren i mohair som aldri kom mer enn fire cm. 

Smak på kombinasjonen av hullmønster, et garn som lugger og som ikke viser maskene særlig, og som slåss imot hvis du prøver å rekke opp noe.  Den kom ikke så langt som å bli tatt bilde av, for det var egentlig bare et bilde av håpløshet og tristesse. 

Årets mest brukte:

da vil jeg dra frem den svarte Stockholmsgenseren jeg strikket i 2020.  Svart genser er jo døden å strikke, men for oss som er glad i svarte plagg (jepp, vi er tre i husstanden) så er det utrolig fint med en svart, klassisk genser. Jeg bruker den mye, og den lånes også. Kan altså anbefale strikke en basisgenser i svart. Den har holdt seg forbløffende fin, jeg hadde forventet mer nupping av tynn alpakka og silkemohair, men neida. 

 

Årets strikker: meg selv, igjen. Hallo. Min blogg. 

Strikkeplaner for 2025?

Jeg får starte året med babystrikk, siden det kommer en liten niese til vinteren. Det er vi glade for på mange måter (men som strikker er vi jo ekstra fornøyde med flere å dytte strikkeplagg på) 

Ellers gjetter jeg på mye votter i 2025 også, jeg er ikke lei. Og folk fortsetter jo å ha kalde hender.  Kanskje det dukker opp en genser igjen? 

Jeg liker å ikke ha så mye planer for strikkingen. Det er tross alt avkobling for min del, og noe jeg gjør fordi jeg har lyst. Det kan jo skje et mirakel med at ungene liker mer strikkeplagg igjen (de er på gli). 

Takk for strikkeåret 2024! Skål i sjampis, og håper at 2025 blir et bra år! 

Votter til verden!

God jul i stall og stue! 

Her har roen senket seg etter en travel innspurt til jula, og de neste dagene er planen å få litt frisk luft, og finne et nytt strikketøy.  Lave skuldre altså. 

Jeg har strikket flere julegaver enn jeg hadde tenkt i år. De fleste strikkere pleier si at til neste år skal jeg starte tidligere med julegaver, men det har jeg sagt i så mange år at det tror jeg ikke på lenger.  Men jeg fikk strikket litt allikevel.  

Først ut er et vakkert par museumsvotter fra Ingvild Granes bok, Strikk vottar. Boka kom ut i år, og jeg synes den er fin. Har allerede strikket tre par votter fra boka, av tretti mønster.  Tipset er å låne den på biblioteket for å finne ut om du liker den, så får du tid til  å bla litt i boka. 

De rustrøde vottene er strikket i Kampes totrådsgarn fra en Stockholmstur, en særs vakker farge (synes jeg som har halve garderoben i høstfarger). Mønstret gjorde seg med geometriske former. Har lyst å strikke flere par. 

Så ble det et par selbuvotter i prideinspirert fargeskala, etter et ønske som ble ytret i sommer. Det er lurt å nevne at man liker noe i nærheten av en strikker. Da kan du risikere å få det til jul, hvis det er votterelatert. 

Strikket i finull,  siden jeg har mye farger i finull, og det blir gode votter. 

Mammaen min fikk Bæ-di votter, strikket i Rauma Finull på pinne 2.5. Mønsteret er av Nina Granlund Sæter, du finner det på Ravelry. 

Mamma kom på besøk i starten av desember, og jeg måtte nistrikke siste votten i smug for å rekke å sende den med henne pent pakket inn. Så nei mamma, jeg måtte ikke legge meg tidlig, jeg måtte sitte på soverommet og strikke tommel i smug. 

Enda ett vottepar i finull! Dette er jubileumsvotten til Vestagder Husflidslag, som fylte 100 år i år. Judith Seland Nilsen har laget mønsteret, og du kan kjøpe det som garnpakke enten på husfliden i Mandal og Kristiansand,  eller i nettbutikken til husfliden. 

Morsomme å strikke, og jeg liker at det er korte trådsprang. Og tommelen har en veldig fin økning, så den sklir inn i mønsteret. Sånne detaljer kan en strikker sette pris på. 

Lille babybror til ungene fikk en liten lue, strikket i dobbel arwetta.  Mykt garn, og fin brunfarge. 

Mønsteret er Knopp pixie av Maria Carlander,  og den vil jeg strikke flere av, den ble jo nydelig på, og er gøy å strikke. (Sjekk Ravelry for mønster) 

 Og så tøfler til tante,  Juliette tøfler, som er passe julete i rødt og hvitt. Selv om jeg synes rødt og hvitt er klassisk hele året.

Også et morsomt mønster å strikke, og tøfler er jo nyttig når det er kaldt. Disse har jeg strikket i Rauma tretrådsgarn, som er litt tykkere enn finull. 

Joda, det ble litt gaver i år også. 

Tipset til deg som tenker at det har du også lyst å gi: start tidligere enn jeg gjorde. Og strikk noe du liker, for hvis ikke er det bare trist å strikke. 

Jeg elsker å gi votter i gave, for det bruker de aller fleste. Og så trenger man alltids et vottepar til, fordi de slites eller mistes. 

God jul! 

Nå skal jeg pønske ut hva jeg har lyst å starte på i jula. God tid, lakrissjokolade og strikketøy er på agendaen i kveld.

Tilfredstillende sokker

 Godfølelsen sitter altså så langt inni ryggmargen på disse sokkene. Hvorfor? 

Fordi jeg har brukt opp et restenøste med fargeglad sokkegarn,  som jeg har hatt liggende fra et annet liv. Eller lenger enn ti år, som det også regnes. 

Jeg har en kurv full av sokkegarn, og har ikke lov å kjøpe mer sokkegarn før noe av det er brukt opp. Men gjør det at jeg bruker det? Neeeeida.  

Så når jeg endelig beviser for meg selv at joda, det var verdt å spare på nøstene, for du får sikkert brukt det en gang, så kan jeg si: seeeeee, jeg brukte opp nøstet! Og spedde på med litt oransje og lilla rester,  for at det skulle bli tupp på sokkene også. Åpen tå er ut på vinteren. 

Garnet er Drops Fabel,  trodde jeg, men gjetter at det kan kanskje være Regia sokkegarn. Lappen hadde forsvunnet i det decenniet nøstet lå og ynket seg over lite sokkestrikk. 

Strikket på dugnadsvakter i helgen, og fullført en torsdagskveld. Og gikk bort til en seksåring, i farger som kan slå an i vintermørket. 

Røde flagg

 Det lyste av røde flagg. 

Men jeg ville ikke se dem. 

Det var perfekt i starten.  Mønsteret er morsomt å strikke, det skjer nye ting, det er annerledes i konstruksjonen.  

Det håndfargede, gule garnet var perfekt til mønsterbordene, akkurat passe diskrete endringer i fargen til å gjøre det interessant. 

Så hvor kom de røde flaggene snikende? 

Den naturfargede bunnfargen og gulfargen i mønsteret var pent i dagslys. I kveldslys var de en grøt. En gulhvit grøt som var umulig å trenge gjennom. 

Jeg har jo strikket ting før som er håpløse i kveldslys, men jeg måtte innrømme etterhvert at denne komboen fungerer best i flomlys. Og det er jo sjeldent man går rundt med.  Så fin genser du har! -ja, men se hvor fin den er når du lyser på den med lommelykt! -er en setning du ikke trenger bruke om garderoben din. 

Tilslutt spurte Annki, min strikker-in-crime, men tror du den blir fin tilslutt? Du har latt være å strikke på den i en måneds tid. Det er jo et flagg som vifter deg i nesa,  når du vanligvis har bare ett strikketøy.  

Så da gjorde jeg det. 

Rekket opp. Og pustet ut.