Vest er fest

 Romjula var tiden for å fullføre. Så også med denne vesten som jeg skulle strikke for en kollega, og som har blitt utsatt og utsatt.

Jeg fikk garnet, Skappel Myk, og ønske om vest, og trodde først jeg skulle strikke en vest med v-hals. Men der bommet jeg kraftig på strikkefastheten, så den ble dobbelt så stor som planlagt,  og det er jo ikke vits. 

Så tilbake til start etter mye irritasjon.  Egentlig går det jo fort å strikke vest på pinne 4.5, men det går ikke så fort hvis du først strikker veldig feil. 

Men så, en enkel vest fra Drops, New girl vest, og jeg regnet den om til riktig strikkefasthet (joda, fant ingen vest med riktig strikkefasthet,  så da var det bare å regne om) 

Og da! Tilslutt en lykkelig slutt.

Skappel Myk var litt luggete å strikke med, og sloss litt imot. Og jeg syntes det ikke ble helt glatt, for det virker litt ujevnt spunnet i tråden.  Så effekten blir litt mer rustikk enn helt glatt, men det er fint med en ullete vest. 

170 gram gikk med til str M, og det er jo ikke mye. 

Så to strikketøy som har sloss i det siste. Men jeg fullfører jo. Jeg trengte bare litt ferie samtidig. 

Jeg vant

 

Dette har vært en kamp. 

Det er unødvendig av et strikketøy å sloss så veldig imot som dette enkle strikketøyet har gjort. Men så kunne jeg jo ikke la et strikketøy vinne, det hadde tatt seg ut. Fintet ut av et strikketøy? Det går jo ikke. 

planen var i sommer å ha med et enkelt strikketøy til tur, da jeg og datter var i Barcelona.  Et lite, enkelt strikketøy som fikk plass i håndbagasje,  og som kunne strikkes på stranda og på flyet.  Jeg tenkte at jeg hadde jommen lyst på en singlet i silke og alpakka, så da ble det tynt garn og pinne 2.5.  Jeg har strikket Camisole no 9 fra My favorite Knitwear før, i lin, men ville ha en varmere til vinterbruk, så derfor i alpakka og silke. 

Jeg synes kantene er veldig fine på dette mønsteret, derfor gikk jeg for samme mønster på nytt. 

Det er vinter og lite lys, så dere får ta mitt ord for at kantene er fine. For svart plagg i mørketiden? Glem å ta bilder. Og jeg står ikke i singlet i ni minus ute i dagslys.  Niks. 

Men skulle det være så vanskelig å strikke en singlet,  spør du kanskje. 

Joda, hvis du blingser litt og ikke følger med mens du strikker på stranda og er deilig sommervarm, og vips har du strikket litt lange stropper. 

Så tenker du, det er jo ikke krise. Jeg bare klipper av litt av stroppene, plukker opp maskene og strikker  stroppene på nytt, det går jo fort! 

Og så fester du trådene og plystrer lykkelig,  helt til du innser at øyemål er noe tull, og du har en lang og en kort stropp. Med godt festede tråder. 

Da er det bare å gjøre klipping og strikke nye stropper ENDA en gang . 

Her var blodtrykket høyt.  Og irritasjonen enda høyere. 

Se, så harmonisk startet det. 

Og med ferdig strikkede stropper, så begynte sommeren å være over. Og strikketøyet ble liggende på vent til jeg orket tanken på å strikke på tynne pinner og svart garn igjen. 

Helt til jeg var tom for garn, for jeg hadde kjøpt 3 nøster, og oppskriften ba om 4 nøster. 

Gjett om jeg fant noen med samme innfarging? 

NEI.  Så det er fargeforskjell helt nederst på singleten. Men i valget mellom magetopp og en litt gråere kant nederst,  så ble det lysere svart nederst. Jeg og magetopper har aldri vært venner, og kommer aldri til å bli det heller.  Og tross alt, singlet bruker jeg under andre klær. Dere andre kommer ikke til å se den grå stripa. 

Så de som leste overskriften er ikke overrasket.  Jeg fullførte og vant over singleten. Nå skal den få varme meg i vinter, en eksklusiv,  deilig topp innerst i silke og alpakka, på pinne 2,5. Det er luksus det. 

Jeg skal glemme alt tullet med stroppene, og fargeforskjellen.  Og gi blaffen i at det tok lang tid å bli ferdig, for ingen spør etterpå hvor lang tid det tok å strikke. 

Jeg skal bare tenke på at her er Barcelona-varme som en liten sommersouvernir. For det var en fin tur, som både mor og datter hygget seg på. 

Valnøttdrøm

Det der er vel ikke ditt barn, Merete? 

Niks. Mine er ikke lenger så begeistret for strikkeplagg. Flaks at man da har tantebarn som gjerne vil ha strikkegenser. 

Min mor lurte på om jeg kunne ta et oppdrag med å strikke en flettegenser til nevøen, siden jeg sikkert strikket den ferdig i vinter, og han hadde et ønske om genser som kunne passe i vinter. 

Videre var ønsket enkle fletter, og det er jo litt gøy å strikke, for da skjer det noe stadig vekk mens du strikker.

Jeg valgte et gratismønster fra Drops, Walnut Dream Sweater, og strikket den minste størrelsen. Jeg brukte Drops Daisy, et ullgarn jeg ikke har brukt før, men det var mykt å strikke med, klødde ikke (mente mottaker) og ikke superwash. 

Og til fletter var dette helt supert, for flettene kommer bra frem i garnet. 

Underveis i strikkinga ble det andre ting i livet som ble krevende, og jeg holdt fast i strikkepinnene for å tåle ventingen.  Jeg var litt bekymret for at de høye skuldrene skulle gi veldig forskjell i strikkefasthet, etterhvert som strikkingen fortsatte, og livet ellers begynte å roe seg ned mot jul, men det synes ikke på genseren. 

 Genseren er strikket fra toppen og ned, og har et flettemønster som det er lett å komme inn i. Litt krevende oppstart, men resten er bare å finne flyten . 

Og på tampen av desember kan jeg vise frem den eneste strikkede julegave i år. Jeg strikket Evjavotter av Skeindeer knits, og var riktig glad helt til siste tuppen av siste tommel, for da var det tomt for hvitt. Og helt ærlig, det var søndag, og Rauma tretrådsgarn må jeg til Strømmen Storsenter og husfliden og kjøpe, men det er ikke stedet jeg orker i desember. Det parkeringshuset suger livsgleden ut av mennesker i desember.

Men da tenkte jeg at, jaja, da vet man helt sikkert at det er sine votter, hvis noen andre har i samme mønster. 

Og hadde noen tenkt på det hvis jeg ikke sa at det manglet hvitt på tommelen? Niks. 

God romjul til deg og dine!

Votter med perler og stas

Denne høsten har vært grønn i strikketøyet. Mest fordi jeg strikket en genser i Finull i den fineste grønnfargen, og når jeg da skal strikke noe annet, så har jeg fremdeles lyst å bruke den fargen, for den er jo veldig fin! Så det ble litt kjedereaksjon av grønt i strikketøyet. 

Denne gangen ble det grønne, tovede votter fra en oppskrift fra Raumagarn ,

https://www.raumagarn.no/produkt/oppskrifter/399-tovede-turvotter-i-finull

Som kan absolutt anbefales, siden det er i størrelser fra voksen og barn, og har bra passform. 

Sånn sett kunne jeg jo ha stoppet der med å strikke ensfargede, fine votter. Men så kom behovet for å pynte dem opp litt mer. 

så jeg fant fram broderigarn jeg har hatt liggende en stund, og passende perler til, og sydde blomsterranker på vottene, med perler inne i blomstene. 

Veldig gøy å sy litt igjen,  og det frister å bruke perler på strikk igjen, for det ble veldig pent. 

Det krevende med å sy på votter, er at det bør jo bli sånn passe likt på begge hender, men strengt tatt er det sjeldent du går og holder hendene dine med begge håndbakene ved siden av hverandre.  Det er likt nok, men ikke helt nøyaktig like blomster. 

 Jeg brukte vannoppløselig vlieselin fra stoff og stil til å tegne mønsteret på, og sy på vottene. Så jobbet jeg litt med å ikke sy tvers gjennom votten, men det var ikke så vanskelig.  

Moro med personlige votter! Og en fin gave til Camilla som nettopp ble 50, og som jeg ble kjent med da vi var små speidere på ungdomsskolen, og siden har delt gleden av håndarbeid, husflid og kultur sammen. 

Den grønnkledte

Jeg har en ny, grønn genser. 

Med et veldig enkelt, men effektfullt strukturmønster som jeg tenkte at her er drt fint med et garn med litt melering i, så det skjer noe i fargen. Og der har Finull en superfin grønnfarge som da passet veldig bra. 

Genseren startet jeg på i påsken, og så ble den litt forlatt underveis, fordi det ikke alltid frister å strikke på stor genser i den varme sommeren vi har hatt, og så irriterte det meg at jeg brukte så lang tid, så da fikk den ligge og skamme seg litt. Noe som er ulogisk, for en genser strikker seg ikke selv hvis du bare ser hardt på den. Gensere tar seg ikke sammen og fikser ting selv. 

Og underveis kom også spørsmålet om hvor lurt var det å strikke en oversizegenser til seg selv, når de genserne kan bli veldig teltete å ha på. Men jeg lever i trua på at det funker under jakker. Akkurat nå har jeg fortrengt at jakker finnes. 

Jeg har også et veddemål gående om hvor lenge jeg kommer til å finne meg i at genseren har høy hals  og er lik på begge sider,  noe som gjør at den trekker litt opp rundt halsen. 

Jeg er vanligvis litt skeptisk til høye halser, særlig på ullgensere. Men jeg synes jeg kan utfordre meg selv litt på det. Det er tross alt ikke med livet som innsats. 

Akkurat nå tenker jeg at jeg burde sprengstrikke flere gensere, mens åkrene her er modent med korn. For det er veldig fine bakgrunner.  (Og en veldig populær turvei i Lørenskog,  så det er litt krevende å ta bilder i fred)

 Kort sagt, fornøyd med min grønne genser i Finull. Mønsteret er Sweater no 28 av My Favourite Things knitwear som egentlig er strikket i tynn ull pluss mohair, men jeg synes strukturen er vel så fin å strikke I en tråd Finull. 

https://myfavouritethings-knitwear.com/collections/norsk/products/sweater-no-28-norsk

En str L havnet på 410 gram Finull, og det er jo en behagelig lett genser.  Min plan er å bruke den på fjelltur i august, noe jeg rakk fint å bli ferdig til. 

Smått i rosa

Gleden av å strikke barselgave er stor. Litt fordi du kan glede noen med en hjemmelaget ting som oser omsorg og kos, og også fordi du blir minnet bittelitt på babytiden selv, noe som kommer godt med når du sitter og hører på eldstemann som nå søker studenthybel og er spent på å forlate redet. 

Så da en kollega på en jobbtur reiste seg opp på middagen og fortalte at han skulle bli pappa, så sa vi alle sammen Awwww, og jeg startet med en gang å planlegge hvilke mønstre jeg skulle strikke. Det er jo mye fint babytøy, men jeg ender ofte med klassikerne som jeg brukte til egne barn, nøstebarndressen og djevellua fra Gros blogg.  Det er noe med de klassikerne som gjør at det fortsetter å være klassikere. God passform og nyttig ullplagg står høyt i kurs. 

Og siden jeg har et stort garnlager, så hadde jeg jo liggende rosa garn i passe tykkelse også, som jeg en gang i tiden fikk fra et annet stort garnlager, fra moren til Øydis. (Det er jo godt å vite at garn som arves videre, blir brukt)

 En annen kollega har laget knappene, fine porselensknapper som er glasert og brent. (Søk opp HP Pottery på Insta!) Det er jo strålende med et samarbeidsprosjekt fra avdelingen! 

I tillegg måtte jeg strikke en lue til, siden jeg gav bort den første som hørte til dressen, sånn på impuls, fordi det er flere pappaer på naboavdelingen.  Da er det jo finfint å gi bort en liten lue sånn helt på sparket. Og i tillegg ble det litt boost på strikkefronten, siden jeg har strikket litt lite i det siste, fordi tiden har forsvunnet litt til mer jogging og lesing. (Akkurat det siste med jogging hørtes ut som snikskryt, men det er mer bekymring over manglende strikking for min del. Men jeg vet at lyst kommer i bølger.  Og med fint vær, så er det ikke ull som frister mest) 

Svalbard, baby!

Sjansen til å ta en tur til Svalbard kom da jeg og en venninne snakket om at det kunne jo vært gøy å besøke en felles kompis som har flytta til Svalbard.  Og så ringte hun i januar og sa at nå var det salg på flybilletter,  så nå var det en mulighet.  

Så da dro vi til Svalbard.  Hun, samboeren og jeg, og vi kunne bo hos vår venn på Svalbard,  så da hadde vi sted å bo. 

Svalbard er en opplevelse! Det er et pluss om du liker vinter. Og hvis du hater natur og vakker utsikt, så må du la være å dra hit. 

Og denne langhelgen har vi hatt helt vannvittig fint vær. Noe som har gjort  båttur, scootertur og andre turer helt supert. 

Svalbard er et gammelt gruvesamfunn (og har ennå gruve i drift, enn så lenge) så vi var turister og fikk turen inn i Gruve 3. Jeg elsket skiltene. Og tror også jeg fungerer bedre bak en kontorpult enn som gruvearbeider. 

Der fikk jeg enda et bilde av steder jeg har strikket, langt inni kullgruve.  (Og nei, sprengstoff ligger ikke i boksen lenger) 

Strikketøyet var selvsagt med på snøscootertur (min første tur på scooter, og veldig gøy å kjøre selv!) 

Scooterdress er ikke det mest flatterende plagget. Men det er verre å fryse. Null frysing her i gården . 

Jeg har også strikket på husky- cafe (drikke kaffe, strikke og klappe hund samtidig, fin kombo) 

Og strikket i badstu,  mens jeg ventet på at hvalrossen skulle svømme videre. Jeg dyppet kroppsdeler i vann, men har ikke behov for å svømme i isvann, takk. 

I tillegg har jeg hundre bilder av sokk holdt mot natur, siden jeg ville ha et godt naturbilde av sokkene jeg strikket til Sverre underveis som takk for vertskap. (2,5 nøster med Perfect, strikket etter oppskrift på garnøstet)

Det var masse tid til strikking, så jeg rakk to par sokker og ett par votter. (Tross alt fikk jeg jo strikket mye, siden jeg absolutt skulle ha strikketøyet på bilder hele tiden) 

Men å ha med ullklær hit er et must. Takk til Stina som har heklet verdens største sjal som jeg kan krype inn i. 

Jeg planla å ta et strikkebilde på havisen da vi fikk gå på isen på båttur. Men jeg priorterte å ikke forfryse fingrene, for det var fysisk vondt å ta av vottene. Da fikk jeg heller holde nøstet mot utsikten. 

Tar du et fjordcruise for å se isbjørn (nei, men så spor), hvalross (to hvalross viste oss ryggen) og natur, og historier om folk som har hatt slitsomme dager her (jeg vet at fangstlivet ikke er for meg, hilsen ekstrovert)  så ta med strikketøy. 

Eller, ta med strikketøy uansett. 

Ytterst til høyre, en kald strikkeinfluencer. 

Nederst til høyre, iskanten. 

 Strikkeinfluencer in action. 

Skulle du få lyst å strikke på Svalbard, arrangeres det strikkefestival i september! 

Men Svalbard er vakker, eksotisk og noe helt annet. Vi har med en million bilder hjem. 

Men takk for oss, Svalbard! Og takk for laget til turfølget, og Sverre og takk for kaffekopp med Hanne fra Nesna-tiden. 

Hyttetur og votter

Vi dro til fjells og hadde en dag hyttekontor,  og så en helg på hytta. Det er luksus med jobb som gjør at arbeidssted er fleksibelt, og at jeg har gode venner som har hytte, og som det er stas å dra på tur med. 

Da passet det fint å bli ferdig med et par votter til OAC, med initialer på tomlene. Koselig med et personlig preg på votter, og initialer er en fin måte å gjøre det på. 

Jeg byttet også ut håndflatemønsteret med et mønster fra Anne Bårdsgårds bok om Selbuvotter,  den har massevis av diagrammer jeg har lyst å teste. 

Vi har gått på ski. Øydis er mer proff enn meg, og håndterer to hunder samtidig mens hun går på ski, jeg har nok med å komme meg ned bakker uten å falle. Men tross skareføre, er det skikkelig reklame for skitur nå, med sol og lite vind, og nydelig natur på Kvamsfjellet.  

Vottene er strikket i Raumas tretrådsgarn, et veldig godt garn til votter. 

Mønsteret er igjen fra Rauma 320 hefte, et klassisk vottehefte. Jeg har strikket en hel bataljon av de vottene, men de har god passform,  og jeg er svak for de klassiske stjernene. 

 Hyttetur er fint! Nå skal det strikkes litt til. 

Votter til folket

Jeg skylder på at jeg har så mange fine farger i garnlageret mitt, når jeg plutselig har strikket mange votter på rad. For jeg får så veldig lyst å teste enda en fargekombinasjon,  og så enda en, og så har det plutselig blitt en liten gjeng med votter. Flaks at jeg liker å strikke votter, og kan gå litt bananas på samme mønster. 

Så da passet det jo fint å ta med på hyttetur i helgen som var, og gi bort til farmasøytsyklubben, slik at de kunne velge seg hver sine votter (og joda, jeg har flere liggende til neste syklubb til dere som ikke kunne komme i helgen. Og til den andre syklubben jeg også går i, heh, denne gangen  var det disse som fikk. )

Flaks for meg kunne de da stille med hender, slik at jeg kunne få tatt et ørlite gruppebilde av vottene i flere fargekomboer.   Og da fikk vi vist frem den fine baksiden også.

Disse vottene er strikket i Finull,  bortsett fra de lilla som er strikket i Shetland Spindrift fra da jeg var i Edinburgh og syntes han som sto i boden på strikkefestivalen der de solgte Shetland Spindrift, var altså så kjekk at jeg kjøpte stadig flere nøster. 

De to nederste er strikket i samme farge, men bare byttet rundt på hvilken som er bunnfarge og hvilken som er mønsterfarge. 

Uttrykket på vottene blir litt forskjellig,  alt etter om mønsteret blir i lys eller mørk kontrast.  Begge deler er fint, og det er litt gøy å se dem ved siden av hverandre. 

Underveis på hytteturen strikket jeg på et par med samme mønster, i Shetland Spindrift i blåmelerte toner, som jeg også har gitt bort i kveld.

Fargene i garnet er så fint i mønsterstrikk. Det kremter litt diskret at det ikke bare er en farge, men et spill av farger. Men siden jeg kjøpte masse forskjellige nøster i en dullion farger, så har jeg lite av hver farge. Og disse nøstene er 25 gram, altså halvparten av vanlige nøster, så er det perfekt til vottestrikk, fordi det går ikke så mye.  Neste gang får jeg være litt strengere,  og kjøpe noen få farger, og mer av hver farge, ikke gå oioioioi jeg må ha alle fargene.

Det går nesten akkurat ett nøste av hovedfargen,  noe som skaper rekkeviddeangst på tomlene, men det går altså akkurat. 40 gram av Shetland Spindrift per vott, eller 50 gram Finull, det er ikke de tyngste vottene. 

De lilla har også bittelitt tweed effekt i garnet. Så når du kommer tett på, ser du små fargeflekker i uventede farger.  

 Mønsteret er Bjørgvotter, 

https://www.ravelry.com/patterns/library/bjrgvotter---bjrg-mittens

Som jeg åpenbart liker strikke. Det er stort sett korte trådsprang, og det blir veldig fine votter. Og mønsteret er tydelig og greit skrevet.

Strikket i finull får jeg damestørrelse, og i Shetland Spindrift som er såvidt litt tynnere, så blir de medium mot små damestørrelser.  Men jeg liker at de sitter litt tett på. 

Garnlageret er absolutt ikke tomt ennå. Så kanskje det kommer flere votter? 

Kjempelange sokker

 Jeg tror det tar veldig kort tid å strikke sokker. Det er fordi fjorårets sokker var til mennesker som har lite erfaring med sko og sokker, altså de aller yngste av oss. 

Naturlig nok tar det da litt lenger tid å strikke sokker i str 45 til sokker som skal ha plass i jaktstøvler, så de kan gå litt godt oppå leggen, som bestillingen var fra gubben til en kollega.

Men som strikketøy på strikketur sammen med venninner, er det helt genialt strikketøy. Uansett bobleinntak, så skal det godt gjøres å strikke så mye feil på en sokk. Det er grenser for hvor mange hæler en sokker har, feks. 

Da tar det altså kort tid å strikke allikevel,  fordi du glemmer at det tar lang tid  når du er i godt selskap. (Takk for turen til Edinburgh-gjengen! Denne gangen var vi ikke i Edinburgh, men eksotiske Fredrikstad.  Anbefales! Stikk innom Studio Moyo, garnbutikken i gamlebyen når du er I Fredrikstad.  

Jeg strikket disse i Rauma Vandre, et sokkegarn fra Rauma jeg tidligere har brukt med hell. Brukte Fleegles toe up - sokkemønster, for det passer uansett garn og størrelse på foten. En kollega stilte opp som fotmodell (ikke fotomodell) da jeg trengte måle fotomkrets og lengde, og så var det egentlig bare å strikke på. 

Så nå håper jeg de passer!