Loppe på reisefot

Det er alltid en fordel å ha et strikketøy med. Jeg og sønnen reiste en kjapp tur (om du kan kalle en togtur på femten timer for kjapp) for å overta nyhuset og hilse på nyklassen hans, og lang togreise og flyreise hjem betyr masse strikketid.

Dårlig vær da vi dro gav dårlig tid til forberedelse, og det gjorde at jeg bare røsket med meg pinner, ymse nøster med Pickles Pure wool og mønsteret Barneloppa, uten de store tankene om hvilke fargerekkefølge jeg ville ha i bærestykket. Men det funker finfint å ta det litt sånn på sparket.




Jeg har Loppa selv i grått og gult, og har tenkt at det var moro å strikke barneversjonen om den kom en gang, om enn ikke i samme farger, siden vi har litt ulike fargepreferanser, og det å matche mora si ikke alltid er øverst på ønskelista.

Så det blir jakker med helt forskjellige uttrykk, noe som er moroa med strikking.


 

Jeg kom et godt stykke ned på bolen på veien, siden jeg kjører lusefritt på denne jakka og. Mye nervepirrende venting på flyet på vei hjem gav speedstrikking (vinterreising innebærer forsinkelser og nervepirrende tid før man vet om man kommer frem eller ikke den dagen, heldigvis hadde jeg blodtrykkssenkende strikketøy, og en blid og kjekk åtteåring med som reisefølge).

 Sukkersøtt på toppen møter hverdagsgrå, og sammen funker det finfint. Et morsomt mønster å strikke!

Jeg får gi bort et mønster på barneloppa av Pinneguri, så om du har lyst til å strikke jakke til et barn mellom 1-9 år, så kan mønsteret anbefales, og til og med vinnes her. Gi et pip i kommentarfeltet før tirsdag, så trekker jeg på tirsdag kveld.

Surprise!

I kveldens mulm og mørke snek det seg to mistenkelige personer inn i garderoben på jobb. Den ene satte seg ned og festet de siste trådene på jakka, mens den andre hentet en kleshenger, og så hang de overraskelsen opp, klar til neste dag. 

En av de skyldige. 

Jeg sa til min overraskelse ja til å strikke ei Nancykofte til en kollega, men sa at i flytteperioden kunne det ta lang tid før den ble ferdig. Men så kom det mye strikketid i romjula og nyttår, og det er ikke noe mer motiverende enn strikketøy som raser unna. 

Hun valgte garn og farger (petrolblåfargen kom ikke så godt frem på kornete mobilbilder), og jeg var glad for å strikke i fine farger. Og moro å velge litt andre farger enn andre på en såpass kjent jakke som Nancykofta. 

For å dekke sårkanten over maskinsømmen, sydde jeg et lite blondebånd på med håndsøm. Fin, hemmelig detalj på innsiden. 

De skyldige reiste videre med nattoget (og nå dagtoget) til Lørenskog og Oslo, fornøyd med å ha hengt opp overraskelsen før vi dro. 

Hihi! 

Faktaboksen: 

Nancykofta fra Norske ikoner -sandnesgarn. Jeg brukte 375 g til en medium jakke, det holdt med ett nøste av hver mønsterfarge. 

Pinne 3. 

Rester med en glitrende hemmelighet

Det begynte her.
Eller, det begynte med at jeg kikket i garnlageret og syntes jeg hadde mye garn, og fant frem alt jeg hadde av tynn ull i lilla og rosa og farger som passet til for å strikke en ulljakke til frøkna.

Det fine med å strikke en ulljakke til seg selv der man strikker rundt og klipper opp og får det til selv, da er man plutselig uovervinnelig når det kommer til jakker.

Så du vil ha jakke? Ha! I laugh in the face of danger! Jakke med oppklipping skal bli!

Jeg strikket og strikket border etter innfallsmetoden, og tok maskeantallet og rundfelling (eh, økninga, siden den var fra toppen) fra Ann Budds The Knitter's handy book of Top down sweaters, og målte på en genser hun allerede hadde.

Men det ble litt for mange border, så når bolen var nesten ferdig, så rekket jeg opp til toppen igjen (den solrekka ble utrolig dominerende) og strikket fuglebord fra et annet mønster jeg har  og roet det hele ned med ensfarget resten.



Det er flere måter å sikre trådene før oppklipping, jeg valgte maskinsøm siden jeg hekler så treigt.
Jeg strikket klippemaskene som 1 vrang, 3 rett, 1 vrang. De vrange maskene er for at klippekanten da bretter seg pent bakover, og de tre i midten er da lette å sy to sømmer i, og klippe i den midterste.




Ny jakke! Som sitter som et skudd. Særs fornøyd fireåring.
Vi la søndagsturen til høgskolen for å finne et område der hun kunne løpe rundt, og jeg kunne ta ørti bilder.
Av ørti bilder av barn som herjer og løper, så er det alltid ett som kan brukes i strikkeblogg.


Jakka er smal med vilje for at den skal sitte pent og komme greit under vinterjakka, men ennå plass til å vokse i.



Kjekt når restegarn kan bli så fint!



Og i kampens hete dukker det opp en liten hemmelighet. Var det et glimt av glitter noe sted?



Hoho! Jeg ville sy på et bånd for å skjule sårkanten fra klippinga, og det kan jo enten gjøres subtilt og enkelt med et bånd eller belegg i samme farge, eller gå amok og fråtse i dekorative kanter. Båndet sys på med sytråd og bittesmå sting, så det synes ikke på forsiden så lenge du syr forsiktig, men du får en overraskelse når du åpner jakka.

Paljettbåndet er reiseminne fra en Københavntur for fire år siden. Vil gjerne tilbake.



Flere reiseminner, de malte kokosknappene er fra Bali. Vil gjerne tilbake dit og.



Knappestolpene plukket jeg opp og strikket rillestrikk på, og for at de ikke skulle strekke seg så veldig, og kanten oppe skulle få en fin finish, så felte jeg av med icord, og strikket icord i halsen.

Kjekt når restegarn kan bli så fint!
Et triks for å roe ned inntrykket av masse farger, er å velge en bunnfarge som går igjen og binder det sammen. Jeg brukte et helt hespe med lilla, og det holdt akkurat til fireåringen.

Faktaboksen:
Jakke fra toppen, strikket etter mål fra en genser i ønsket størrelse, og maskeantallet fra Knitters handy book of top- down patterns .

Garnet som er brukt er dobbel tråd med rester av New Zealand lammeuld, Supersoft fra Malsen og Mor, Geilsk tynn uld og et helt hespe med Duo Merino fra design.club.dk. Kjekt å kunne mikse fra mange forskjellige!

Pinne 3,5, og jakka veier 195 gram, altså ikke et så stort innhogg i smårestene, siden lillaen sto for 100 gram. Så jeg har garn til eh... særs mange jakker til.





God søndag!

Black is the new oranje

Ny jakke til bloggeren.
Startet i høst, men da høstmørket kom krypende og lyset forsvant, så var det ikke tiden for å drive monteringsarbeid, siden jeg plukket opp knappestolpe på venstre side, og endte langt inn på høyre siden. Ups. Godt ingen saks var involvert på den tiden, ingen fiber ble skadd under innspillingen, men muligens stoltheten.

De siste dagene har jeg vært hjemme på dagtid, og det har gitt dagslys og mot til å fullføre. Og for en jakke det ble! - sier hun med stjerner i øynene.



Jakka heter Oranje, og er inspirert av nederlandske skøytedrakter (!) og jeg falt pladask. Ikke på isen, men for de fine, grafiske detaljene og den fine bruken av latviske fletter i jakka.
Men jeg ville heller ha en jakke i svart enn oransje, og syntes at mønsteret funket vel så bra i to farger enn opprinnelig tre, og hadde jo rikelig med garn i svart og hvitt etter kryss her- sofateppet mitt. (feilberegning ved garnbestilling kom godt med nå).



Dobbel tråd med New Zealand lammeuld på pinne 3,5 gir en lett og fin jakke, og det gikk kjapt å strikke bolen. Heldigvis gikk det kjapt å strikke bolen, siden jeg klarte å bomme TO ganger på målene jeg hadde tatt, og to ganger strikket altfor stort. Første gang rakk jeg til under armen, neste gang et stykke over hoftene...

Alle gode ting er tre, så tilslutt gikk det etter planen. Og den sitter smashings på!

Jeg droppet å strikke halsen helt opp, men sluttet etter to fletter, og valgte lange ermer i stedet for trekvart erme, siden jeg fryser på siste biten av armen også. Flettene på erme og nederst på bolen ble flyttet et par omganger oppover for å vise dem mer tydelig (mønsteret har den i brettelinja, så de forsvinner litt).
Og knappekantene valgte jeg å bare strikke enkelt i rillestrikk.



Lokalcoopen har et ok knappeutvalg, men ikke akkurat de svarte knappene jeg hadde sett for meg, så det ble kofteknapper istedet, med fine snøkrystaller.





Fiiiine linninger i ermer og nede! Jeg vurderer å strikke i halsen, men nå som den har uten, så ligger den pent nede.



Fornøyd koftebruker.

Bildene er tatt av min bedre halvdel, og veggene på høgskolen var perfekte bakgrunner.
Og mitt nye kamera Canon Eos 700D var stas å holde i hånda.

Faktaboksen;
430 gram New Zealand lammeuld i sort og hvitt, gjetter på ca 30-50 gram hvitt av det.
Pinne 3,5 til hele, pinne 3 til kanter, strikket med dobbel tråd.
Mønsteret er gratis hos Knitty, heter Oranje. 
Jeg strikket en av de minste størrelsene, men pga tykkere garn og strikkefasthet, så endte jeg vel med en ca M.




Jeg sydde to sømmer med maskin av gammel vane, dette er en ulljakke som har ull som tover seg i hverandre, så strengt tatt kunne det brukes en heklemetode istedet, men jeg synes egentlig at to kjappe sømmer med maskin går vel så fort.

Så strikket jeg opp masker til kantene, og klippet mens jeg hadde pinnene i. Da slapp jeg lure på om jeg dro for hardt i kantmaskene mens jeg strikket opp masker og at ikke noe raknet, siden ingenting var klippet i ennå. Og så var det ikke krise når jeg hadde plukket opp kanten helt feil første gang.
Sårkanten sydde jeg til innsiden med enkle kastesting.

På vei inn i mørketid

Mørketida og jeg er ikke venner.
Den roter til alle bildene mine, og innskrenker tiden jeg har til å ta gode bilder, og jeg kjenner humøret forsvinne i takt med lyset. Allerede tidlig ettermiddag begynner jeg å knurre over at lyset sklir mellom fingrene mine og forsvinner. Jeg krafser ut i lufta og vil holde det fast, men det er ikke sånn det virker.



Og da alt så så mørkest ut, så kom jeg endelig til det hvite feltet.

Mønsterstrikk i svart og hvitt er kontrastfylt og deilig, ikke noen gråsoner her.
Masse lys i alt det svarte. Aaah!

Jakka er Oranje. 
Og om en liten stund skal jeg sette saksa i den. Oioi!

Favorittbabyjakke

Lørdagstradisjon de helgene jeg har lørdagsfri: kake på museumskafeen. Muligens viktigst for mor. Og i et håp om å få tatt bilde av siste barselgave i rekken, så fikk modellen glede av en litt for liten genser på turen.  Et sjansespill med kake og hvit jakke, men vi lever på kanten. Oh yeah!


 

Siste i rekken er Rosett fra Dale, et av favorittmønsterne mine, som jeg kjøpte som løsmønster i gamle dager. Helt tilbake til årtusenskiftet. Masse detaljer om mønsteret i innlegget for tre år siden.  Stripestrukturen i mønsteret funker så bra, det ser nesten ut som stripene ligger på utsiden av jakka, og fellingene skjer mellom stripene, så de stråler helt opp til halsen. Stripene kommer med å løfte en maske av på forsiden, og på baksiden strikke den vrang på turen tilbake, mens resten strikkes rett. Veldig enkelt, lett å huske og effektfullt.

Egentlig skal det være en diger krage med heklablomster på jakka, men siden jeg synes den er finest uten krage, så har jeg alltid strikket jakkene uten. Babyer er ikke kjent for å ha så mye hals.



Epleknappene har jeg kjøpt på Ebay hos pretty-chinese, og siden jeg synes babymager også trenger varme (hva er den greia med bare knapper øverst?) så strikket jeg knapphull hele veien ned. I meste laget med knapper, men siden jeg kjøper i bulk på Ebay (sånn hundre i slengen) så er det nok av der de kommer fra.

Jeg strikket jakka i litt større strikkefasthet enn i mønsteret, men regnet meg frem til at om jeg brukte maskeantallet til minste størrelse og min strikkefasthet sammen med lengdemålene til største størrelse, så endte jeg med størrelse ett år. Og siden toåringen ser ut som en stappet pølse i jakka, (men for en sjarmerende pølse!) så er størrelsesberegninga riktig. Puh!

Mønsteret er altså Rosett fra Dale (utgått mønster), 3,4 nøster med Dale babyull og pinne 2.5= finfin barselgave.

Oppdatert med ny info!
Dale har lagt ut jakka (og matchende bukse og sokker og lue)  for gratis nedlastning på sine nettsider. Flott gjort, Dale! 

Babybølge

Bloggestim for tiden :)

Babybølgen slår inn over strikkeriene mine på vårparten, jeg ligger bare litt foran terminene. (alt så ikke mine terminer, men vennegjengens) Så bare fortsett på denne kanalen om du vil ha babytøyinspirasjon! Jeg har alltid likt å strikke babytøy, det er noe med gleder og forventninger og gode tanker du strikker inn i plaggene, og den pussige tanken på at den bittelille jakka du strikker er gigasvær for den lille, nye kroppen som skal bruke plagget.

Så av nydelige utvalg av babyjakker som finnes for tiden, her er Korrigan. Du har muligens sett den før på blogger, den er tydeligvis en hit for tiden, nå også på denne bloggen.

Jeg falt for flettemønsteret på bærestykket, og sånne rundfelte jakker er supre til babyer. Det frister å strikke denne i flere versjoner, tror den kunne bli fin i pusemyk alpakka og, da blir flettene ikke fullt så fremtredende som når du velger babyull som gir tydelige fletter. En fin grå, feks? Eller en hvit? Eller en skjønn grønn? Eller en lilla? Eller garn med et ørlite hint av sjatteringer?



Nydelige fletter, ikke sant?

Jeg endret litt på denne versjonen; fortsatte med å strikke omvendt vrangstrikk (vrangmasker på utdien, rettmasker på innsiden) ut hele jakka istedet for å bare strikke glattstrikk etter bærestykket. Det blir ikke mere vrangmasker allikevel, siden du strikker jakka frem og tilbake. Kanten nede vil da rulle om du bare feller rett av, så det ble rillekant nederst, nesten usynlig. Og av en eller annen grunn fikk jeg det for meg at jeg ville ha riller på knappestolpen, så da ble det det.

Litt anger på vrangversjonen da armene skulle strikkes, for de måtte da strikkes med bare vrangt, siden jeg ville strikke dem uten søm. Men litt vrangmasker må man tåle. (Jeg har bare en pussig vrangvegring. Rettmasker er kjekkest)

Ooooog, så ville jeg ha knapper helt ned, istedet for bare knappelukking oppe. Små mager kan bli kalde de og.



Supersøte treknapper som har fått godgjøre seg i treknappeglasset. Kjøpt på Tjorven i Oslo for lenge siden, etter at jeg hadde fått den gode ideen om å kjøpe minst seks like av fine knapper, da øker sjansen for at de blir brukt.

Resulatet ble bra, til tross for at første nøstet slo seg vrang med sju knuter gjemt i garnet. Jeg er glad i babyjakker med lite montering (= lite sømmer som gnager og lite tråder å feste) men her fikk jeg trådfestebonanza pga garnet. Fy, Viking Baby Ull.

Og så et lite tips til å ta bilde av mørkelilla: ta bilde sammen med noe i komplimentærfarge. Lilla og oransje er komplimentære, som feks rødt er mot grønt og blått er mot gult. Det hjelper litt på å få rett farge på bilde. Øverste bilde er mest korrekt i fargen.

Så da er jeg ferdig med jakka, FØR våren er kommet og babyen er ferdigruget! Ah! Godt å være ute i god tid.

Harde fakta:
Korrigan i str 6 mnd (jeg smekket på litt på lengden, jeg synes 13 cm  fra ermedeling og ned bolen er for kort på ei jakke i str 6 mnd. Nærmere 17-20 cm synes jeg er passe.) Noen cm til på ermene også. Du starter med flettene i halsen, og når det er gjort så er det plankekjøring resten.
Litt over 2 nøster Viking Baby Ull gikk med, første nøstet var som kjent full av knuter, men de to neste hadde "bare" en knute hver.

Action pics!

Noen som husker denne? Jakka strikket jeg for ett år siden (juni 2009, alle detaljer her) og blogget om den grå jakka jeg strikket til mageboeren. En klassisk modell, og jommen har jeg brukt mye grått siden det.
Jeg savner av og til i blogger å se plaggene i bruk, eller hvordan plagget er etter det er tatt i bruk. Funket det, eller funket det ikke? Hot or not? Et plagg som ligger på et verandagulv er vanskelig å evaluere om hvordan passform og stil er, så jeg skal prøve å oppdatere litt med hvordan plaggene fungerer i bruk. Husk at det er min mening, ikke noe som er skrevet i sten.

Så her er datteren i Dale Rosett; en favoritt! Den er superfin i grått, og jommen passer grått til alt. Størrelsen jeg strikket var 6 mnd, men jeg vil heller kalle den str 80 (1 år). Datteren bruker nå str 74 i klær og er en gjennomsnittsbaby i lengde og størrelse, og kan fint bruke den nå.
Stripene funker som bare det, og konklusjonen er bra i bruk!
Strikket i Dale Babyull, og den nupper litt. Merinoull nupper som oftest, men Dales babyull synes jeg nupper lite, selv om vi er noen nuppefolk. (Nupping er visstnok litt personavhengig også)


Så du tror du får ta bilde av meg uten at jeg piller på linsa?
Kveldens utfordring - har du noen actionbilder av strikketøy?

Lys i mørketida

Dagen er en liten klatt med lys oppi all skumringen. Klokka er nå nærmere ett på dagen, og allerede nå skumrer det, og trøbler til fotolyset mitt. Ikke bare skal det være hardt å slåss seg til strikketid, så får jeg ikke fotolys? Jeg aner en konspirasjon... aliens? myndighetene? katolikkene?
Da passer det greit at neste genser ut er en appelsinfarget sådan, et lite solgløtt. Den holdt nesten på å bli brun, siden sønnen er bestukket med kinderegg i fotoseansen (sitt stille- mamma tar bilder uten blitz!)

En liten vri på vanlig rillestrikk, jeg brukte det som vanligvis er baksiden til å titte frem. Da glir fargene mye mer i hverandre, enn de vanlige rillene som tydelig er adskilt med en rille i hver farge. Strikket i-cord rundt hele kanten foran og i halsen, og sydde røde plastknapper på, og er fremdeles usikker på om jakka skal kneppes helt ned eller bare de tre som den har fått fra før.

Her ser man fargene tydeligere- deilig oransje og rødt! Fargesterkt og flott til barn.

Eneste å utsette er at den er for kort... og derfor blir liggende to år til snuppa vokser til. Farsslekta er velsignet med lange rygger, og det hadde jeg glemt. Mønsteret er etter antall riller og ikke etter antall cm, og det har nok glippet litt på strikkefastheten i høyden (knurr, den må man jo sjeldent ta hensyn til)
Mønsteret er Jakke med rundfelling fra Strikk til Nøstebarn, i str 4 år (min versjon er nok str 2 år, jeg har strikket den fastere) og jeg brukte 170 gram totalt med 3tråds Askeladen, halvparten rødt og halvparten orange. Strikket på pinne 3, fordi jeg strikker så løst.