Tistel

Vi er på gamle trakter på ferie. Og da er det jo kjekt å ha med medbragt sol, sånn at det kan postes solfylte feriebilder på facebook, og ikke er blir så avhengig av virkeligheten.



Som hardbarka strikkeblogger, ble jeg innmari glad for å komme nordover og oppdage at tistlene her ikke var avblomstret. Jeg hadde så innmari lyst til å få fine votter pluss tistelbilder, og siden de hjemme var avblomstret, så var planen å vente med dem til neste sommer. Men her kom en ny sjanse!

Flaks at coopen her har stort Sandnesutvalg, så jeg fikk garn i rett tykkelse, og kunne speedstrikke et par tistelvotter.



Til og med et par humler ble med på fotoshooten! Matchet vottene fargemessig og. Jommen flaks.

Og jeg ble utrolig fornøyd med fargene! Den konjakkfargede alpakkaen sammen med en mørk lilla; snadder. Veldig høstinspirert, og jeg fikk lyst på å ha vottene til en brun skinnjakke. Egentlig liker jeg best å strikke votter i ull, men fargeutvalget i alpakkaen gjorde utslaget denne gangen.




Takk til Ann for et godt laget mønster! Vakre tistler, fin tommel, fin håndflate.

Jeg tenkte å kjøpe det da det kom ut i vårnummeret av nettmagasinet Avmaskat, men kjøpte det først da jeg ble påminnet det, da det kom som enkeltmønster nettopp. Ann anbefaler å kjøpe Avmaskatnummeret som mønsteret er med i, for det er så mye for pengene.



Tistler. Aldri feil.

En av yndlingsblomstene mine.  Vakrere ugress finnes ikke. Som en skulptur står den rak i grøftekantene, bustete og flott.




Jeg rakk til og med gi dem bort :) så jeg er igang med et kliss likt par til meg selv. Så mye likte jeg vottene og fargene sammen.

Jeg brukte Sandnes minialpakka 2355 og 4855. Og har fått en ny fargekombofavoritt.
Lilla og konjakk. Mønsteret heter Vottene Hvitbladtistel.

Loppe på reisefot

Det er alltid en fordel å ha et strikketøy med. Jeg og sønnen reiste en kjapp tur (om du kan kalle en togtur på femten timer for kjapp) for å overta nyhuset og hilse på nyklassen hans, og lang togreise og flyreise hjem betyr masse strikketid.

Dårlig vær da vi dro gav dårlig tid til forberedelse, og det gjorde at jeg bare røsket med meg pinner, ymse nøster med Pickles Pure wool og mønsteret Barneloppa, uten de store tankene om hvilke fargerekkefølge jeg ville ha i bærestykket. Men det funker finfint å ta det litt sånn på sparket.




Jeg har Loppa selv i grått og gult, og har tenkt at det var moro å strikke barneversjonen om den kom en gang, om enn ikke i samme farger, siden vi har litt ulike fargepreferanser, og det å matche mora si ikke alltid er øverst på ønskelista.

Så det blir jakker med helt forskjellige uttrykk, noe som er moroa med strikking.


 

Jeg kom et godt stykke ned på bolen på veien, siden jeg kjører lusefritt på denne jakka og. Mye nervepirrende venting på flyet på vei hjem gav speedstrikking (vinterreising innebærer forsinkelser og nervepirrende tid før man vet om man kommer frem eller ikke den dagen, heldigvis hadde jeg blodtrykkssenkende strikketøy, og en blid og kjekk åtteåring med som reisefølge).

 Sukkersøtt på toppen møter hverdagsgrå, og sammen funker det finfint. Et morsomt mønster å strikke!

Jeg får gi bort et mønster på barneloppa av Pinneguri, så om du har lyst til å strikke jakke til et barn mellom 1-9 år, så kan mønsteret anbefales, og til og med vinnes her. Gi et pip i kommentarfeltet før tirsdag, så trekker jeg på tirsdag kveld.

Tips om møte og utlodning av garn og mønster

Muuuulig noen synes det begynner å bli mye votteprat på bloggen, men det å få være med å gi ut e-boka Votter fra eventyrskogen, det har vært mye jobb, men en morsom og god opplevelse, og det hjertet er fullt av, det renner munnen over med. Morsomt, siden det er så proft at jeg er stolt av det, og fordi det å bidra til et kreativt felleskap er moro. 

Og fordi vi har fått så mye hyggelig respons! Tusen takk! 

Strikkeplagg gjør seg ofte best in action, så om du har lyst til å ta og føle på vottene våre, så skal Ann ha dem med på Oslo fylkeshusflidslag på Bondeheimen i Oslo neste torsdag (30.oktober), kl 19.  Møt en strikkekjendis og treff vottene våre! 

Og for de av oss som ikke kommer oss dit akkurat den dagen, så lodder jeg ut et eksemplar av votteboka vår, og en garnpakke fra Sjølingstad uldvarefabrikk, museumsfabrikken vi var på strikketreff for en måned siden. Så her er sjansen til å skaffe seg litt garn med historie, og kanskje strikke votter av det?

Legg igjen kommentar på innlegget under, så trekker jeg gave på torsdag 30.okt, om kvelden.

Tusen takk for så hyggelig respons så langt, (og jeg lover å skrive om mer enn votter fremover) 

Loppe om høsten

som sagt, jeg sprengstrikket for å komme i havn med Loppa til strikkedagene på sjølingstad, bare for å sånn tilfeldig ha på meg jakka når jeg møtte designeren av jakka, Ann, og resten av loppene. sånn bare for å få - oi, så gøy å se den i de fargene!

Sannelig fikk jeg ikke overtalt Ann til å ta bilder av jakka på Sjølingstad og, takk for hjelpen!



Loppa er et greit mønster å leke med, jeg brukte borden oppe, men droppet loppene/lusene siden jeg ville se hvordan utrykket ble uten dem, og fordi jeg er en latmakk som som syntes det tok så lang tid å strikke luseomgangene.

Jakka blir varmere med lus, siden du fanger et luftlag i jakka, og tykkere jakker er varmere enn tynnere, men en tynn jakke er ikke å forakte det heller. Sånn i ettertid er jeg litt overrasket over at jeg strikket en hel jakke til meg selv i såpass tynt garn, for det tar jo tid.




Jeg strikket en størrelse større enn jeg trengte i starten, for å kompensere for at jeg brukte tynnere garn enn oppskriften og dermed høyere strikkefasthet, og felte inn ganske kraftig, mer enn mønsteret sier, bare for å få mer timeglassfasong. På ryggen felte jeg litt vel mye på to steder ved skulderbladene, så før vask så det ut som jeg hadde kommende englevinger, men vask og strekk fjernet englestatusen.

Men den sitter veldig fint på! Fornøyd, fornøyd. Men for all del, følg gjerne det detaljerte mønsteret, jeg tok litt lettere på det, siden jeg eksprimenterer med litt forming for tiden. Jeg ser at andre har jakka lenger, men jeg strikket bare til der jeg synes hverdagsjakka mi har en fin lengde, og stoppet der.



Og skikkelig crazy ass, ingen hekling eller sikring før oppklipp. Strikket knappestolpene først, festet alle tråder, klippet opp på midten og sydde sårkanten fast til jakka med små sting. Mulig jeg syr på et bånd for dekorasjonens del, men ikke sikkert.



Fargevalget er inspirert av høsten, så jeg måtte slenge meg foran naboens hekk for å illustrere høstbilder.
Hvitt, koksgrått, svart, gult og lysegrått ble fargene, og de er vakre sammen. Muligens ville jeg ha flyttet de forkortede radene slik at den gule ikke ble så fremtredende, men den lyser jo fint opp.



Se, flere gule busker å ta bilde sammen med!

Loppa mi veier 215 gram inkludert knapper, så det er en lettvekter av en jakke. Bærestykket er strikket i ymse Shetland soft-typer, kjøpt hos Malsen og Mor (den gule) og de andre i fargepakke hos Fandango, rester etter stripehalsen min. Alt det lysegrå er New Zealand lammeuld, kjøpt hos 123knit. Pinne 3, om du lurte.



Altså kan vi ri inn i høstsola sammen, jeg og jakka mi. Den luseløse.

Ta gjerne en titt på Ravelry og se alle de ulike fargene av Loppa! Du finner sikkert en favoritt. Jeg har strikket min.

Og om du lurer på om fargene du vil bruke passer sammen, så er det et godt tips som Kathrine Gregersen kommer med på Nøstebloggen, lag vikleprøver, snurr trådene på en pappbit, og se om du liker resultatet. Ofte kan det være litt vanskelig å se når nøstene er ved siden av hverandre, siden det bare er små glimt av de forskjellige fargene som skal brukes.

Lusefri

I solskinnet på Helgelandskysten sitter jeg på verandaen og strikker Loppa, en strikkejakke som Pinneguri nettopp har sluppet mønsteret på.

Planen var å komme så langt at jeg kunne strikke på autopilot de neste dagene, jeg har to lange transportetapper foran meg, og den ene dagen er jeg på reisefot med solbriller etter laseroperasjon, så jeg hadde tenkt å strikke på noe jeg slapp å se på. Mysterievottene får være med på tur den ene veien, men ikke den andre. 

Jeg gleder meg til å få et nytt syn på tilværelsen, minus seks er ikke akkurat falkeblikk. 

God plan, men jeg ble motarbeidet av meg selv, jeg strikket så kjapt for å komme til autopilotstrekket, at jeg gikk tom for garn. Arg! Altså må jeg lete etter noe annet idag til turen. Fireogenhalvtimes båttur ganger to uten strikketøy? En styggedom! 

Loppa er kalt Loppa, siden den er strikket fra halsen og ned, og lusene da står på hodet. Pinneguri syntes det minnet om lopper, altså navnet Loppa. 

Jeg kjører lusefritt. Ingen småkryp her, takk! Ok, så er det en blanding av å bare ville ha rolig ensfarget, og latskap:).

Apropos lusefritt, denne helga oppfordres man til å sjekke håret for småkrypene. Sjekker vi alle samtidig, så er det større sjanse for at vi ikke gjensmitter hverandre. Jeg hadde forresten lus i håret som student, og jeg husker utrykket i fjeset på sistemann i kollektivet mitt da jeg fortalte nyheten, særlig siden hun akkurat kom inn døra, og hadde min lue på. Heh. 

Søndagsjakke

Det er sommer, det er sol og det er SØNDAG!
To av tre er jo ikke så verst.

Jeg får lang tankerekker og assosiasjoner når jeg strikker. Det er ikke så langt fra tanken på at jeg strikket en hverdagsjakke, til at jeg måtte strikke en søndagsjakke også, og den måtte såklart være gul og solfylt som søndagen selv. Gul Pickles Pure wool hadde jeg allerede lovprist fargen til før, så den fikk være med.
Mønsteret er stripete, men hverdagsjakka funker like fint i ensfarget.



Det æ´kke så flust med farger her på kysten for tiden, nemlig.
Skittenbrun, sølebrunt, vintergrått selv om snøhvitt glimrer med sitt fravær.
Men lyset er vidunderlig. Det er tilbake, og det er gyldent og vakkert.

Og så jukser jeg og kjøper perleblomster til vinduskarmen. In your face, vinter!


 

Derfor; en gul jakke, og etterhvert fikk jeg lyst til å dyppe armene i oransje. Akkurat som soloppgangen.
Hold ut vinteren, folkens, sola er her!



Fargene er allerede melerte, men jeg tegnet et ombrémønster etter å ha kikket litt på andre overgangsmønster, der fargene sklir over i hverandre, og fullførte med oransje nederst. Fabler om å bruke det mere. Tankerekkene fortsetter.



Det er ikke så lett å ta bilde av soloppganger. Eller armene sine.
Her ser det ut som den til venstre er knekt.



Og det der med å komme i fokus når du løper avgårde for å rekke selvutløseren.. jeg tror jeg skal grave frem fjernutløseren en dag.



   

Å gjengi fargen er ikke så enkelt, men den er ganske riktig her.
Her ser jeg at jeg har en lysende karriere som koftemodell fra søttiåra, av det litt duse ut-av-fokus-bildet.




Du trenger ikke gå så nært som dette (makrolinse til Iphonen, moro,moro!) for å se at garnet er melert.




Og knappene er glaserte kokosnøttknapper! Ebay er stas, evt kan man få tak i noen superlekre hos 123knit. 




Faktaboksen:
Hverdagsjakka av Ann Myhre/pinneguri, utgitt i Familien 1/2014, men kommer som nedlastbart mønster på Ravelry i juni/juli.
Garnet er Pickles pure wool i God morgen og Mandarin, 280 gram gult og 25 gram oransje til M-str.
Jeg strikket rundt og klippet opp, og jeg fulgte den supre fotoserien hos NinaPetrina, fantastisk godt forklart om å hekle kanter og klippe mellom; anbefales på det varmeste. 
Jeg satt oppe til halv to i natt for å klippe, strikkethriller! Måtte jo bli ferdig til søndagen...
Jakka er faktisk vasket i morges, og den tørket på null komma svisj, så jeg rakk bildeshoot.

Garn og oppskrift anbefales.

God søndag!

Dager fins in alle farger, også grå

Hverdager er sjeldent malt med skarpe farger.
Helga er gull, glam og glitter, hverdagen har striskjorte og havrelefse.

Hva er mer naturlig enn å bruke gråfarger i en jakke som heter Hverdagsjakka?



Hverdagen presenterer; grått i ulike nyanser, med striper i natur.

Veldig mange har brukt Kauni til denne jakka, men jeg hadde et nøste med Evilla jeg har kjøpt på Karmin i Kristiansand for mange år siden, og det har siden ligget og terget litt i garnskuffene på at det aldri ble noe, for lite til voksenplagg, for lange fargeskift til småplagg, for kløete for gaveplagg. Men sammen med striper i Sandnes Tove fikk det et nytt liv. Nå har jeg bare fire andre Evillanøster som blafrer med øyevippene, og tror de skal komme på audition.



Alle Baliknappene prøvde seg og på audition, men kom til kort, siden jeg gikk bananas i knappehull, og da ikke hadde tretten like knapper, og av de jeg hadde nok av, de var for små til en voksenjakke. Coopen her hadde heller ikke det jeg hadde sett for meg, så det ble netthandel av metallknapper hos Marte Helgetun.
Hun sendte forresten superraskt, jeg bestilte mandag formiddag, og tirsdag var knappene i postkassa. Kudos til posten + rask nettbutikk!

Badass-gangsta-style. I et tappert forsøk på å variere bildene på bloggen med innebilder, her vi vasser i vakker natur. Legg til at det er innmari kaldt ute i den sure vinden når man skal ta bilder av strikkejakke, så den fine naturen får ha det så godt. 

Stick 'em up!
Tilstå! Hvor gjorde du av den lyse stripa du maste om i forrige innlegg? Hvor ble det av duskene du lovet?

Feigetassen rakk opp til over lyseste parti og nøstet seg videre til grått igjen. Vil jo ikke ha opptøyer i gatene, heller. Det kan jo ta helt av ellers.

En helt hverdagslig sak, altså.
Men det er jo det man lengter etter, sies det.
Etter en stund på reisefot, savner man grovbrød og morrakaffen.

Strikkefaglig avdeling:
Jakka Hverdagsjakka av Ann Myhre. Oppskriften sto i Familien i januar 2014, men kommer ut digitalt i juli. Jeg syntes mønsteret var utfyllende, og greit å følge.

Endringer:
Jeg strikket jakka lenger enn i oppskriften, min er 62 cm fra nakken og ned, siden jeg drar og drar og drar i kortere jakker. Best å strikke seg inn i komfortsonen da.

 La til noen omganger ekstra i raglanøkningene, der jeg økte på ermesiden av raglanfellingene, sånn at ermene ble større, mens bolstørrelsen forble lik, og la på noen få omganger med ingen økninger for å få ermehullet dypere, siden ejg syntes det kom litt tett på når jeg målte på meg selv underveis.

Stripene ble med hele veien ned, for jeg kikket på film når jeg egentlig skulle ha stoppet med striper.

Ermene fikk noen omganger med grått hver, og det passet med at de gikk mot lyset når ermene sluttet. Det ble parallellstrikking på ermene, der jeg strikket endel striper med grått, for jeg kuttet tråden og  hoppet til det andre ermet og strikket videre der. Vekslet endel for at de skulle se tålig like ut. Det gav litt trådfesting til slutt, men det var verdt det, for å ikke ende med ett lyst og ett mørkt erme.

Jakka ble strikket rundt, og så plukket opp knappestolper, sydde to kjappe maskinsømmer og klippet opp på midten. Kantene ble bare sydd fast med små attersting med det naturfargede garnet.

Det gikk med 200 gram Sandnes Tove i naturfarge og 110 gram Evilla, og pinne 3. (2,5 mm til kantene) til str M.

Tove var et nytt bekjentskap. Et hverdagslig garn, mykere enn Evillaen, men allikevel på et stykke unna merinomykt på ullskalaen. Undertrøye hadde jeg ikke strikket av det, men jeg kan ha på feks bare tskjorte under uten problem. Nytt, hyggelig bekjentskap, altså.

Strikkefasthet? Hæ?

Har du lyst til å høre på en dialektforvirret strikker som forteller om sitt forhold til strikkefasthet og barselgaver som passer til voksen?

Tune in - som man sier over dammen, på Podcast hos Pinneguri. Og du verden, stemmen du hører på andre siden av bordet er jommen min.

All ære til Ann bak bloggen Med pinner, som har startet opp med ny, norsk strikkepodcast. Hurra for Ann! Ann står bak mønsterne Villsaugenseren og Hverdagsjakka og en hel masse vogntepper som du nok har sett omkring i strikkeblogglandia, og har en strikkeblogg det er vel verdt å følge. Og nå også strikkepodcast, til nå er det kommet tre episoder.

Og grunnen til at Ann fikk lyst til å snakke om strikkefasthet sammen med meg, var genseren jeg strikket i barselgave. Da den var ferdig, var den ikke lenger str 1 år. 




Og i noen andre historier rir strikketøyet inn i solnedgangen, lykkelig plystrende.
Buksa som har vært altfor stor i årevis (strikket da han var fire år, og nå er han snart åtte), kunne plukkes frem fra glemselen, settes strikk i, og gjøre jobben sin.

Du verden så deilig å bare kunne plukke frem en ullbukse ferdigstrikket når lange ben trenger ny vinterbukse. For akkurat nå fristet det lite med ullbuksestrikk i 2 rett, 2 vrang i all uendelighet.





Og hva er på pinnene for tiden? - blir det spurt om i podcasten.
- en ulljakke til fireåringen. Finn frem alt lagergarnet i lilla og rosa, sleng på innslag av gult og grønt, og strikk border etter innfall. Ta så et skritt tilbake, og funder på om det blir sinnsykt eller sinnsykt kult.
Og ja, jeg har sjekket strikkefastheten, så det blir jakke til henne og ikke til meg.

Takk for praten, Ann!

Overflatebehandling

Noen ganger får man være med på å skape vakre ting. Jeg har teststrikket for Pinneguri før i genseren Ikke helt  ribba,, og hadde ledige pinner da hun trengte teststrikker igjen til babyteppe. For du har kanskje fått med deg e-boka 6 strikka vogntepper som Pinneguri nettopp har lansert? Anbefales på det varmeste, for masse nyttig lærdom og gjennomarbeidede mønstre.



Så helt siden jeg tok bilder en iskald januardag, så har jeg gledet meg til å vise frem det nydelige teppet overflatebehandling. Så nei, det er ikke rim på bakken idag, dette er fra de stille januardagene.



Garnet kom sammen med oppskriften, og det er alltid spennende å teste nytt garn! Denne gangen Visjögarn som grå grunnfarge sammen med Socks that rocks i en gylden sennepsfarge som kontrastfarge. Kombinasjonen med den litt rustikke, men myke lammeulla og det glatte, hardere spunnede sokkegarnet var noe jeg jommen har lyst til å teste på andre ting også. Og vevstrikkfeltene kan jo også overføres til andre ting, hva med et bærestykke på en jakke?

Jeg har lyst på mer Visjögarn! Det gav mersmak. Kanskje i en enkel jakke til meg selv?



Se så nydelig struktur!



Teppet kommer i to str, 70 x 70 cm eller 100 x 100 cm. Dette er den minste str. Jeg strikket det frem og tilbake, så det er ikke noe klipping og sying på dette.

Og nå skal teppet videre til en liten fersk frøken vestpå. Storefrøken her bruker jo ikke vogn.



HVA? Tar du bilder av strikketøy uten meg? Det skal vi bli to om!