Prikk til prikk

Det siste strikketøyet som ble startet i fjor, var det første som var ferdig i år. Det er ikke alltid langt mellom start og mål. Særlig når motivasjonen er at det er hyggelig å få en strikkejakke som kan brukes, og ikke mangle oppklipp og høyre erme. 

Yngste nevø ble døpt i helgen, og jeg tenkte det kunne passe med en prikkejakke, siden to av 

brødrene hans har. Så kan de tegne prikk til prikk eller kjøre prikkedøden, den fryktede kileleken. 

Det klassiske valget med en lys blåfarge og hvitt er klassisk, og ganske så pent. Og når du ikke kan krysse av på tre måneder engang på alder, så er det ikke noe pes med hvite kanter på et plagg. Lite sandkasselek på en liten stund ennå. Sanda er vel frosset fast for tiden og... 

Jeg strikket ovenfra og ned for å være ferdig med flerfargestrikket før vi dro på biltur til sørlandet, for til bilstrikking foretrekker jeg ensfarget rettstrikk. Mye enklere å gire da. Ok, jeg sniker meg stort sett til å sitte som passasjer og strikke, fordi jeg skylder på at all pendlinga nordpå gjorde at jeg er ørlite lei av å kjøre. Montro hvor lenge jeg kan skylde på det? 

Og så strikket jeg et erme, og så fikk jeg heller lyst til å se hvordan knappene ble, så jeg strikket knappestolper og sydde i knapper før jeg strikket det neste ermet. Helt crazy banan som stokket om på rekkfølgen av strikkinga! Hvor skal det ende? 

Jeg gjentar forresten fra forrige gang jeg strikket denne jakka:

Priktrøje står i Babystrik på pinde 3 og Børnestrik på pinde 3 1/2-4, forskjellen er at barneutgaven strikkes fra toppen og ned, og babyutgaven starter fra bånn og strikkes oppover.

 

Et lite tips; i oppskriften er det skrevet for å strikke frem og tilbake med mønsteret, men det er enklere å legge til klippemasker foran og strikke rundt, for så å klippe opp etterpå. Og hvorfor ermene er skrevet for å strikkes flatt i ensfarge og sys sammen etterpå, må fåglarna vite. Selvsagt strikker jeg rundt der jeg kan.

Strikket, klippet opp, tråder festet, vasket og gitt bort. Gitt bort så kjapt at jeg ikke rakk ta bilde. Ups. Derfor en heller teksttung post. 

Strikkefakta: 

Priktrøje fra Babystrik på pinde 3. Strikket på pinne 2,5 (rebell!) i New Zealand lammeuld (isblå) og Rauma Lammeull (hvit), veier 65 gram i str 3 mnd. 

Dager fins in alle farger, også grå

Hverdager er sjeldent malt med skarpe farger.
Helga er gull, glam og glitter, hverdagen har striskjorte og havrelefse.

Hva er mer naturlig enn å bruke gråfarger i en jakke som heter Hverdagsjakka?



Hverdagen presenterer; grått i ulike nyanser, med striper i natur.

Veldig mange har brukt Kauni til denne jakka, men jeg hadde et nøste med Evilla jeg har kjøpt på Karmin i Kristiansand for mange år siden, og det har siden ligget og terget litt i garnskuffene på at det aldri ble noe, for lite til voksenplagg, for lange fargeskift til småplagg, for kløete for gaveplagg. Men sammen med striper i Sandnes Tove fikk det et nytt liv. Nå har jeg bare fire andre Evillanøster som blafrer med øyevippene, og tror de skal komme på audition.



Alle Baliknappene prøvde seg og på audition, men kom til kort, siden jeg gikk bananas i knappehull, og da ikke hadde tretten like knapper, og av de jeg hadde nok av, de var for små til en voksenjakke. Coopen her hadde heller ikke det jeg hadde sett for meg, så det ble netthandel av metallknapper hos Marte Helgetun.
Hun sendte forresten superraskt, jeg bestilte mandag formiddag, og tirsdag var knappene i postkassa. Kudos til posten + rask nettbutikk!

Badass-gangsta-style. I et tappert forsøk på å variere bildene på bloggen med innebilder, her vi vasser i vakker natur. Legg til at det er innmari kaldt ute i den sure vinden når man skal ta bilder av strikkejakke, så den fine naturen får ha det så godt. 

Stick 'em up!
Tilstå! Hvor gjorde du av den lyse stripa du maste om i forrige innlegg? Hvor ble det av duskene du lovet?

Feigetassen rakk opp til over lyseste parti og nøstet seg videre til grått igjen. Vil jo ikke ha opptøyer i gatene, heller. Det kan jo ta helt av ellers.

En helt hverdagslig sak, altså.
Men det er jo det man lengter etter, sies det.
Etter en stund på reisefot, savner man grovbrød og morrakaffen.

Strikkefaglig avdeling:
Jakka Hverdagsjakka av Ann Myhre. Oppskriften sto i Familien i januar 2014, men kommer ut digitalt i juli. Jeg syntes mønsteret var utfyllende, og greit å følge.

Endringer:
Jeg strikket jakka lenger enn i oppskriften, min er 62 cm fra nakken og ned, siden jeg drar og drar og drar i kortere jakker. Best å strikke seg inn i komfortsonen da.

 La til noen omganger ekstra i raglanøkningene, der jeg økte på ermesiden av raglanfellingene, sånn at ermene ble større, mens bolstørrelsen forble lik, og la på noen få omganger med ingen økninger for å få ermehullet dypere, siden ejg syntes det kom litt tett på når jeg målte på meg selv underveis.

Stripene ble med hele veien ned, for jeg kikket på film når jeg egentlig skulle ha stoppet med striper.

Ermene fikk noen omganger med grått hver, og det passet med at de gikk mot lyset når ermene sluttet. Det ble parallellstrikking på ermene, der jeg strikket endel striper med grått, for jeg kuttet tråden og  hoppet til det andre ermet og strikket videre der. Vekslet endel for at de skulle se tålig like ut. Det gav litt trådfesting til slutt, men det var verdt det, for å ikke ende med ett lyst og ett mørkt erme.

Jakka ble strikket rundt, og så plukket opp knappestolper, sydde to kjappe maskinsømmer og klippet opp på midten. Kantene ble bare sydd fast med små attersting med det naturfargede garnet.

Det gikk med 200 gram Sandnes Tove i naturfarge og 110 gram Evilla, og pinne 3. (2,5 mm til kantene) til str M.

Tove var et nytt bekjentskap. Et hverdagslig garn, mykere enn Evillaen, men allikevel på et stykke unna merinomykt på ullskalaen. Undertrøye hadde jeg ikke strikket av det, men jeg kan ha på feks bare tskjorte under uten problem. Nytt, hyggelig bekjentskap, altså.

Rester med en glitrende hemmelighet

Det begynte her.
Eller, det begynte med at jeg kikket i garnlageret og syntes jeg hadde mye garn, og fant frem alt jeg hadde av tynn ull i lilla og rosa og farger som passet til for å strikke en ulljakke til frøkna.

Det fine med å strikke en ulljakke til seg selv der man strikker rundt og klipper opp og får det til selv, da er man plutselig uovervinnelig når det kommer til jakker.

Så du vil ha jakke? Ha! I laugh in the face of danger! Jakke med oppklipping skal bli!

Jeg strikket og strikket border etter innfallsmetoden, og tok maskeantallet og rundfelling (eh, økninga, siden den var fra toppen) fra Ann Budds The Knitter's handy book of Top down sweaters, og målte på en genser hun allerede hadde.

Men det ble litt for mange border, så når bolen var nesten ferdig, så rekket jeg opp til toppen igjen (den solrekka ble utrolig dominerende) og strikket fuglebord fra et annet mønster jeg har  og roet det hele ned med ensfarget resten.



Det er flere måter å sikre trådene før oppklipping, jeg valgte maskinsøm siden jeg hekler så treigt.
Jeg strikket klippemaskene som 1 vrang, 3 rett, 1 vrang. De vrange maskene er for at klippekanten da bretter seg pent bakover, og de tre i midten er da lette å sy to sømmer i, og klippe i den midterste.




Ny jakke! Som sitter som et skudd. Særs fornøyd fireåring.
Vi la søndagsturen til høgskolen for å finne et område der hun kunne løpe rundt, og jeg kunne ta ørti bilder.
Av ørti bilder av barn som herjer og løper, så er det alltid ett som kan brukes i strikkeblogg.


Jakka er smal med vilje for at den skal sitte pent og komme greit under vinterjakka, men ennå plass til å vokse i.



Kjekt når restegarn kan bli så fint!



Og i kampens hete dukker det opp en liten hemmelighet. Var det et glimt av glitter noe sted?



Hoho! Jeg ville sy på et bånd for å skjule sårkanten fra klippinga, og det kan jo enten gjøres subtilt og enkelt med et bånd eller belegg i samme farge, eller gå amok og fråtse i dekorative kanter. Båndet sys på med sytråd og bittesmå sting, så det synes ikke på forsiden så lenge du syr forsiktig, men du får en overraskelse når du åpner jakka.

Paljettbåndet er reiseminne fra en Københavntur for fire år siden. Vil gjerne tilbake.



Flere reiseminner, de malte kokosknappene er fra Bali. Vil gjerne tilbake dit og.



Knappestolpene plukket jeg opp og strikket rillestrikk på, og for at de ikke skulle strekke seg så veldig, og kanten oppe skulle få en fin finish, så felte jeg av med icord, og strikket icord i halsen.

Kjekt når restegarn kan bli så fint!
Et triks for å roe ned inntrykket av masse farger, er å velge en bunnfarge som går igjen og binder det sammen. Jeg brukte et helt hespe med lilla, og det holdt akkurat til fireåringen.

Faktaboksen:
Jakke fra toppen, strikket etter mål fra en genser i ønsket størrelse, og maskeantallet fra Knitters handy book of top- down patterns .

Garnet som er brukt er dobbel tråd med rester av New Zealand lammeuld, Supersoft fra Malsen og Mor, Geilsk tynn uld og et helt hespe med Duo Merino fra design.club.dk. Kjekt å kunne mikse fra mange forskjellige!

Pinne 3,5, og jakka veier 195 gram, altså ikke et så stort innhogg i smårestene, siden lillaen sto for 100 gram. Så jeg har garn til eh... særs mange jakker til.





God søndag!

Black is the new oranje

Ny jakke til bloggeren.
Startet i høst, men da høstmørket kom krypende og lyset forsvant, så var det ikke tiden for å drive monteringsarbeid, siden jeg plukket opp knappestolpe på venstre side, og endte langt inn på høyre siden. Ups. Godt ingen saks var involvert på den tiden, ingen fiber ble skadd under innspillingen, men muligens stoltheten.

De siste dagene har jeg vært hjemme på dagtid, og det har gitt dagslys og mot til å fullføre. Og for en jakke det ble! - sier hun med stjerner i øynene.



Jakka heter Oranje, og er inspirert av nederlandske skøytedrakter (!) og jeg falt pladask. Ikke på isen, men for de fine, grafiske detaljene og den fine bruken av latviske fletter i jakka.
Men jeg ville heller ha en jakke i svart enn oransje, og syntes at mønsteret funket vel så bra i to farger enn opprinnelig tre, og hadde jo rikelig med garn i svart og hvitt etter kryss her- sofateppet mitt. (feilberegning ved garnbestilling kom godt med nå).



Dobbel tråd med New Zealand lammeuld på pinne 3,5 gir en lett og fin jakke, og det gikk kjapt å strikke bolen. Heldigvis gikk det kjapt å strikke bolen, siden jeg klarte å bomme TO ganger på målene jeg hadde tatt, og to ganger strikket altfor stort. Første gang rakk jeg til under armen, neste gang et stykke over hoftene...

Alle gode ting er tre, så tilslutt gikk det etter planen. Og den sitter smashings på!

Jeg droppet å strikke halsen helt opp, men sluttet etter to fletter, og valgte lange ermer i stedet for trekvart erme, siden jeg fryser på siste biten av armen også. Flettene på erme og nederst på bolen ble flyttet et par omganger oppover for å vise dem mer tydelig (mønsteret har den i brettelinja, så de forsvinner litt).
Og knappekantene valgte jeg å bare strikke enkelt i rillestrikk.



Lokalcoopen har et ok knappeutvalg, men ikke akkurat de svarte knappene jeg hadde sett for meg, så det ble kofteknapper istedet, med fine snøkrystaller.





Fiiiine linninger i ermer og nede! Jeg vurderer å strikke i halsen, men nå som den har uten, så ligger den pent nede.



Fornøyd koftebruker.

Bildene er tatt av min bedre halvdel, og veggene på høgskolen var perfekte bakgrunner.
Og mitt nye kamera Canon Eos 700D var stas å holde i hånda.

Faktaboksen;
430 gram New Zealand lammeuld i sort og hvitt, gjetter på ca 30-50 gram hvitt av det.
Pinne 3,5 til hele, pinne 3 til kanter, strikket med dobbel tråd.
Mønsteret er gratis hos Knitty, heter Oranje. 
Jeg strikket en av de minste størrelsene, men pga tykkere garn og strikkefasthet, så endte jeg vel med en ca M.




Jeg sydde to sømmer med maskin av gammel vane, dette er en ulljakke som har ull som tover seg i hverandre, så strengt tatt kunne det brukes en heklemetode istedet, men jeg synes egentlig at to kjappe sømmer med maskin går vel så fort.

Så strikket jeg opp masker til kantene, og klippet mens jeg hadde pinnene i. Da slapp jeg lure på om jeg dro for hardt i kantmaskene mens jeg strikket opp masker og at ikke noe raknet, siden ingenting var klippet i ennå. Og så var det ikke krise når jeg hadde plukket opp kanten helt feil første gang.
Sårkanten sydde jeg til innsiden med enkle kastesting.