Lingon

Putte i blåbærskogen henger ikke bare rundt med blåbærgutta. De stikker så klart på besøk til tyttebærjentene. Jeg skjønte jo da jeg strikket blåbærvottene at de måtte en tur bort til tyttebærskogen og. Rødt og hvitt er en klassiker sammen, både til jul og ellers.

Jeg har ikke særlige minner om å plukke tyttebær selv, siden forbruket av tyttebær var labert i heimen, kun foreldrene mine spiste det til kjøttkaker og steik. Selv syntes lille Merete at det var helt sinnsykt å spise syltetøy til middag, det var jo ulogisk. Ikke smakte det godt, heller. Som voksen liker jeg flere ting som jeg fnyste av som liten (sopp og tyttebærsyltetøy), og tar det med ro at neste generasjon også synes at tyttebær til kjøttkaker ser snålt ut. Bare vent, tenker jeg. Dere har mye godt i vente.



Det røde garnet er Evilla som skifter i ulike rødnyanser, men har så lange fargeskift at de holdt i samme farge til to votter. En fin match til Finulla i hvitt og ørlite grønt på mansjetten.

Vi har fått ørlite snø, forresten! Mye glade unger ute i dag. Krysser fingerene for at det holder seg de neste to ukene.


 

Blåbærvottene og tyttebærvottene eller hva du liker av bær, er fine julegavevotter. Raske å strikke, siden de har et mønster som er lett å huske, så du kan bare strikke på, uten å følge med på mønsteret. Sånt kan en like. Da kan man følge med på julekrimmen eller eh... var det påska?
Blåbærvottene/tyttebærvottene er fra Vottelaugets ebok, Votter fra Eventyrskogen. 

Denne uka slipper vi i Vottelauget ny votte-e-bok igjen! Aiai! Vi gleder oss til å vise flere flotte votter til verden, og jeg gleder meg til å vise flere versjoner av mønsterne. Stay tuned!

Black is the new oranje

Ny jakke til bloggeren.
Startet i høst, men da høstmørket kom krypende og lyset forsvant, så var det ikke tiden for å drive monteringsarbeid, siden jeg plukket opp knappestolpe på venstre side, og endte langt inn på høyre siden. Ups. Godt ingen saks var involvert på den tiden, ingen fiber ble skadd under innspillingen, men muligens stoltheten.

De siste dagene har jeg vært hjemme på dagtid, og det har gitt dagslys og mot til å fullføre. Og for en jakke det ble! - sier hun med stjerner i øynene.



Jakka heter Oranje, og er inspirert av nederlandske skøytedrakter (!) og jeg falt pladask. Ikke på isen, men for de fine, grafiske detaljene og den fine bruken av latviske fletter i jakka.
Men jeg ville heller ha en jakke i svart enn oransje, og syntes at mønsteret funket vel så bra i to farger enn opprinnelig tre, og hadde jo rikelig med garn i svart og hvitt etter kryss her- sofateppet mitt. (feilberegning ved garnbestilling kom godt med nå).



Dobbel tråd med New Zealand lammeuld på pinne 3,5 gir en lett og fin jakke, og det gikk kjapt å strikke bolen. Heldigvis gikk det kjapt å strikke bolen, siden jeg klarte å bomme TO ganger på målene jeg hadde tatt, og to ganger strikket altfor stort. Første gang rakk jeg til under armen, neste gang et stykke over hoftene...

Alle gode ting er tre, så tilslutt gikk det etter planen. Og den sitter smashings på!

Jeg droppet å strikke halsen helt opp, men sluttet etter to fletter, og valgte lange ermer i stedet for trekvart erme, siden jeg fryser på siste biten av armen også. Flettene på erme og nederst på bolen ble flyttet et par omganger oppover for å vise dem mer tydelig (mønsteret har den i brettelinja, så de forsvinner litt).
Og knappekantene valgte jeg å bare strikke enkelt i rillestrikk.



Lokalcoopen har et ok knappeutvalg, men ikke akkurat de svarte knappene jeg hadde sett for meg, så det ble kofteknapper istedet, med fine snøkrystaller.





Fiiiine linninger i ermer og nede! Jeg vurderer å strikke i halsen, men nå som den har uten, så ligger den pent nede.



Fornøyd koftebruker.

Bildene er tatt av min bedre halvdel, og veggene på høgskolen var perfekte bakgrunner.
Og mitt nye kamera Canon Eos 700D var stas å holde i hånda.

Faktaboksen;
430 gram New Zealand lammeuld i sort og hvitt, gjetter på ca 30-50 gram hvitt av det.
Pinne 3,5 til hele, pinne 3 til kanter, strikket med dobbel tråd.
Mønsteret er gratis hos Knitty, heter Oranje. 
Jeg strikket en av de minste størrelsene, men pga tykkere garn og strikkefasthet, så endte jeg vel med en ca M.




Jeg sydde to sømmer med maskin av gammel vane, dette er en ulljakke som har ull som tover seg i hverandre, så strengt tatt kunne det brukes en heklemetode istedet, men jeg synes egentlig at to kjappe sømmer med maskin går vel så fort.

Så strikket jeg opp masker til kantene, og klippet mens jeg hadde pinnene i. Da slapp jeg lure på om jeg dro for hardt i kantmaskene mens jeg strikket opp masker og at ikke noe raknet, siden ingenting var klippet i ennå. Og så var det ikke krise når jeg hadde plukket opp kanten helt feil første gang.
Sårkanten sydde jeg til innsiden med enkle kastesting.