På repeat

Jeg gjentar meg selv.

Selv om det ligger 68 714 luemønstre på Ravelry per dags dato, så ble det en lue av samme slag som jeg har strikket før; Rikke, verdens enkleste rillestrikklue. Så enkel er den at du tror du strikker en klut, før fellingen kommer. Men på hodet ser den ikke så klutete ut, heldigvis.

Rikke har vært favoritten på knotten siden jeg strikket den i rosa Babysilk for fire år siden. Baggy lue og Babysilk er ingen god kombo, siden garn med silke i siger, og lua nå etter hvert hadde hatt plass til afrofrisyre om jeg hadde hatt hår til det. Første Rikkelue ble parkert, og nye friere banket på porten.

Der banket de forgjeves, for Rikke var jo allerede kommet innafor kvalitetskontrollen, og pekte nese til utfordrerne.  Rikke II hadde plantet ideen om Rikke II da jeg strikket Rikke I for fire år siden (særs forutseende mønster, gitt) at Rikke II burde strikkes i melert garn, for et så enkelt mønster gir god plass på scenen til at garnet kan briljere med trommesolo og showoff.  Rikke II fant sin partner i Madelinetosh sock-restene fra lageret, en fruktig bærfarge (Dahlia) som har ligget og glitret i lageret.




Sokkegarnet gir en smalere lue enn originalen, siden jeg glemte å justere for det, men det er helt ok med en litt mer tettsittende lue. Jeg knyttet en liten knute i nærheten av nakken, sånn at den legger seg i omtrent samme krøll på lua hver gang.

Og ja, mønsteret sier at du skal strikke denne rundt, med en omgang rett, 1 omgang vrang hele tiden, men når lua er bare rillestrikkhimmelen, så strikket jeg heller lua flatt frem og tilbake med bare rett, og sydde sammen tilslutt.





Og når repeatknappen først er trykket på, så er det nærliggende å trykke på den en gang til.

Votter fra Færøyene har jeg gått lei av å lappe sammen i flere omganger, så jeg strikket tilslutt nye votter. Svart og hvitt i tilbehør går jeg aldri lei. Litt pussig at jeg stadig påpeker at yndlingsvottegarnet mitt Finull kommer i så mange farger, når det er svart og hvitt som jeg bruker til votter omtrent ni av ti ganger.




Vakre, grafiske votter!

Og med en så enkel mønsterrapport at du ikke trenger sitte med nesa i mønsteret hele tiden, men kan se på strikketøyet hva som kommer. Sist gang strikket jeg dem med 52 masker (passe for meg), denne gangen brukte jeg 48 masker  som er ørlite smale, men jeg liker smale votter til pianofingrene mine. Fingrene mine går seg vill i større votter, da fryser de i de store hulene, og savner den lille grotta.

Mønsteret er beregnet til tykkere garn, så jeg tror jeg vil teste de i Peer Gynt eller tretrådsRauma eller noe sånt. Det blir når disse er slitt ut.



Da er garderoben klar for siste innspurt av votte- og luesesong! Måtte bare noen gjemme repeatknappen for snøen...

Mønstrene anbefales; gratis er de og.

Rikkelue; jeg brukte 60 gram Madelinetosh sock i fargen Dahlia og pinne 3.
Votter fra Færøyene: 50 gram Finullgarn, like mye sort som hvitt, og pinne 3.

Løvsprett

Plutselig var det vår i lufta!
Beina fikk teste småsko igjen, og jeg kunne strikke ute på lekeplassene og verandaen. Aaaah!
I kjøkkenvinduet er det full vår, jeg jukser litt med minipåskeliljer, det er vårfølelse for få kroner.



Men vinteren er ikke helt ferdig med oss. Kommer du ut av solveggen, så ligger kulda på lur i skyggene, og og morgenen har den det moro med å islegge bilruta, så jeg får opp pulsen med frenetisk isskraping.

Om jeg drar noe sted på ettermiddagen, så kan jeg være sikker på at jeg er bra kald på hendene når jeg skal hjem på kvelden. Altså er det fremdeles vottetid for meg, kaldefingredamen.

Så for å feire løvsprettet og kulda på samme tid: så strikket jeg eventyrlauvvottene.
Vottene har helbladform, noe som gjør at de omslutter hånda di fint, med plantenervene som dekor på utsiden. Veldig usikker på hvilke trær som har blader i svart og hvitt, så det blir kanskje litt mer skjelett-tre istedet for blader på min vott.



Mønsteret er så logisk oppbygd med grenene som stråler ut fra midten, at du får bedre tid til å konse på økingen til tommel og felling på hånda. Flerfargestrikk som du slipper å kikke så veldig på diagrammet på er jo deilig.



Mansjetten har blondekant nederst, Anne på landet har byttet ut den med en real vrangbord istedet, og det funker like bra. Jeg brukte Finull, mitt yndlingsvottegarn. Finull har en super fargepalett, men jeg har en tendens til å bare strikke i svarthvitt, kremt.

Mønsteret er fra Flere votter fra Eventyrskogen som jeg fikk være med å gi ut sammen med Vottelauget, og dette er det Silkesauen som står bak. Jeg falt for formen til vottene som er bladformet, strikker du dem i grønt, kan du gi dem til en botaniker eller en biolog. Eller en som bare liker trær. Eller i svarthvitt om du liker nakne greiner, og ikke har grønne fingre. Eller til en som fryser på hendene. Det er ennå kaldt om kvelden.

(Og for de jeg traff på strikkeforedrag på Riksarkivet i går; HEI! Jeg skulle gjerne sagt mere hei til veldig mange som jeg kjente igjen fra ymse blogger og sosiale medier.Flere strikkeforedrag, takk! )

På vei inn i mørketid

Mørketida og jeg er ikke venner.
Den roter til alle bildene mine, og innskrenker tiden jeg har til å ta gode bilder, og jeg kjenner humøret forsvinne i takt med lyset. Allerede tidlig ettermiddag begynner jeg å knurre over at lyset sklir mellom fingrene mine og forsvinner. Jeg krafser ut i lufta og vil holde det fast, men det er ikke sånn det virker.



Og da alt så så mørkest ut, så kom jeg endelig til det hvite feltet.

Mønsterstrikk i svart og hvitt er kontrastfylt og deilig, ikke noen gråsoner her.
Masse lys i alt det svarte. Aaah!

Jakka er Oranje. 
Og om en liten stund skal jeg sette saksa i den. Oioi!