Hubba bubba!

Den der kommer på bloggen din på mandag! - sa en av strikkedamene jeg møtte på Sjølingstad da hun så strikketøyet mitt. Loppa var ferdigstrikket, og jeg var igang med plan B for strikketuren, en liten babydrakt jeg skulle istrikke i tynt ullgarn, noe som var lett tilgjengelig å få tak i på Sjølingstad.

Unni fra Malsen og mor åpnet nemlig lageret sitt for meg før de andre, da jeg kunne fortelle at jeg hadde garnkrise, og var tom for garn. Uhørt at jeg ikke skulle ha noe å strikke på! Valget falt på Geelong soft, et garn som ligner litt på Shetland soft, men som er mykere. Geelong er en egen sauerase, og brukes visstnok til litt finere plagg.

Perfekt, tenkte jeg, og satte igang med en delikat rosafarge. Sånn bobletyggisfarge, sukkersøtt!



Det gikk ganske fort, så opp til livet var gjort på lørdagen, tross tynt garn.

På strikketreff, og ellers i verden er det deilig med et strikketøy der man bare kan strikke på uten så mye forstyrrelser, så jeg gjorde om mønsteret fra å strikke forstykke og bakstykke og ermer og sy sammen, til å strikke forstykke og bakstykke i ett. Genial plan, syntes jeg.

Rett så genial var ikke tankegangen, for da jeg slo sammen forstykke og bakstykke, glemte jeg at mønsteret ba meg om å legge ut masker over lårene på både forstykke og bakstykke, dvs at jeg la opp halvparten av maskene jeg trengte over lårene, noe jeg ikke tenkte så hardt på før jeg var kommet omtrent til livet, og skulle felle den posete drakten, og det ikke var posete. Ups.

Men aldri så galt, det var bare å ikke felle i livet, og så stemte maskeantallet videre.

Derfor presenterer jeg krypedrakten som ble til en body/romper istedet.



Og siden jeg hadde bobletyggis på hjernen, så byttet jeg ut strukturmønsteret i oppskriften med boblemønster på overdelen. Passende nok kommer boblestrukturen fra et Malsenogmor-mønster, Boblehuen. Enkelt å strikke, selv om det ser litt avansert ut.




Her er boblene nyvasket, så de ligger litt flatt, men de er der! Tykkere garn gir større bobler, men det ble lekkert i det tynne garnet.




For å toppe det hele; retro perleknapper på skulderen for hodeåpningen.



Frøkna syntes det ble så søtt at hun hadde lyst til å grise det litt til på fototuren.... sin mors datter, tydeligvis.

Hva synes du om garnet, Merete?
- jo, det blir jo utrolig lekkert og tynt. Ørlite tynnere enn shetland soft, og mykere. Så mykt at jeg tror det trolig er forbudt i flere stater. Og siden det er tynt, 350 meter på 50 gram, så er det utrolig langt du kommer på få gram.

Faktaboksen:
Krypedrakt fra Vintagestrikk, boka jeg fikk for et år siden. Jeg har hatt lyst til å strikke noe fra den, for den er skikkelig fin, men det er det der med planer og hva man setter ut i livet. Boka er forresten på salg hos Ark for tiden, fin julepresang til deg selv, kanskje? Eller til strikkeren med interesse for kulturhistorie?


Jeg brukte pinne 2,5 mm og 60 gram Geelong soft fra Malsen og mor (gisp, det er jo ingenting!), og havnet på en størrelse som var sånn ca 1 år. Strikker du den riktig som drakt istedet for body, så bruker du mer garn.

Og istedet for å hekle hullrad i halsen og ha i bånd med pomponger, så strikket jeg en enkel vrangbordhals istedet. Jeg kjenner at snusfornuften satte inn, men det er jo kjipern å gi bort en gave der du lurer litt på om kan kvele mottager.

Så nå kan bare babyen bare komme!

Når treåringen får velge farge, må man svelge rosakamelen

Bella, bella!

Passende nok heter mønsteret Bella som sånn tålig kan oversettes til søta fra italiensk. Sukkersøtt i rosa, men til hun som arver mye blått og grått og brunt fra storebror, så er det forfriskende med en klar rosafarge oppi de andre fargene. Og når du lar treåringen få velge av nøstene som ligger fremme, så er sjansen stor for at det blir noe lilla eller rosa.

Hun har allerede bestilt en lilla genser, siden lilla er finest.

-Og det sier du når trekvart av genseren er ferdig? Hva med å si det i starten, uberegnelige treåring?

Den taktiske treåringen sørger derfor å skaffe seg to gensere, en i rosa og en i lilla. Det mangler forsåvidt ikke på mønstre jeg har lyst å strikke, så ok for meg.



Jeg er svak for bladmønstre i strikkeplagg, og Lene Holme Samsøe har flere som ligner litt på hverandre. Fra før har jeg strikket en vest med blader som går oppover fra et Sandneshefte som Samsøe står bak, og i Mere feminin strik har Samsøe en voksenvest med bladmønster. 




Mønsteret er fra heftet Babystrik på pinde 3 som nettopp har kommet til norske strikkebutikker, og som jeg vant i blogglotteri hos Knittingbykaae. Det går egentlig bare opp til str 2 år, men lar seg fint forstørre. Etter bladmønsteret øker du i raglan, og det er lett å øke flere ganger da for en videre genser, eller strikke med tykkere garn og pinner enn mønsteret. Siden jeg har en løsere strikkefasthet enn mønsteret sier, kunne jeg bare følge maskeantallet til største størrelse, og lengden som jeg selv ville ha, og endte med en fireårsstørrelse.

Og egentlig er mønstret til tunika, jakke eller kjole, men det er jo lett å strikke genser når du har jakkemønster. Da strikket jeg bare rundt etter å ha fullført bladmønsteret, og lukket dermed genseren foran. Etterpå heklet jeg hemper og kant i åpningen foran, og frøkna valgte knapper.



Stofftrekte knapper fra Panduro, hun ville ha den med mumfins (=muffins) og andre royale tendenser.




Garnet er Shetland soft fra Malsen og Mor, i fargen Erteblomst. Jeg kjøpte et nøste for to (?) år siden, og startet å strikke genser i det, i et anfall av korttenkthet. Greit nok at garnet er drøyt, men femti gram gir ikke en fireårsgenser. Så jeg spurte pent om Malsen og Mor hadde noe gjemt bort av den utgåtte fargen, og jommen endevente hun lageret, og fant flere nøster. Holst sitt garn Supersoft ligner veldig, men fargen Allium er lysere (se bildet). Nydelig melert, med små spetter av blått og lilla inni, hvis du er så nærme at du kan kjenne nesa stryke mot genseren.

Jeg tilstår å ha vasket genseren i litt zalovann først for å få ut spinneolja fra garnet siden Zalo løser fett ekstra bra, og så i Milo, og så skylt godt. Da blomstrer garnet opp, fluffer og fyller seg opp, og blir soft, for det er ikke like soft å strikke med. Jeg vasker av og til slikt garn med spinneolje i maskin før strikking for å bli kvitt lukta og myke det opp, har skrevet om det i en tidligere bloggpost. 



Takker og bukker til Lene Holme Samsøe for et flott mønster, og til frøkna som plutselig ville stille på bilder igjen. 115 gram genser gir en lettvekter av en genser, tynne ullgensere er en favoritt hos oss.

God søndagskveld! Her har det pudret fra himmelen i helga, så vårstemningen forsvant. Sånn er mars her nordpå.

Leafy

Vester og tunikaer er kjekke prosjekter for oss som ikke er sååå glade i å strikke ermer.
Og så er en liten vest perfekt for når jeg trenger noe lite pausestrikk mens jeg leter etter inspirasjon. Og så ropte det gressgrønne nøstet med Shetland Soft jeg hadde snopet hos Malsen og Mor at det ville bli noe. Helst noe med blader.

Så da leter man gjennom heftene og bøkene og nettet og finner noe med blader til det kravstore nøstet. Nærmere bestemt fra Sandnesheftet Mix 0910, enda et hefte som alle modellene er fra Lene Holme Samsøe. Jeg er svak for modellene hennes, hun har mye fint og stilrent. Bildet i bladet er forresten litt trist, det er strikket i så mørkt garn (igjen) at man hopper over vesten ved første øyekast.
Vesten i heftet er strikket i tykkere garn og på pinne 4, jeg ville ha et litt annet inntrykk, og strikket den i Shetland soft på pinne 2,5. Brukte maskeantallet for største størrelse, og vips hadde jeg en vest i str 1,5 år, passende fint til høsten.

Den er litt stor ennå, men da er vi en vest nærmere målet for høstgarderoben.
Teppet hun sitter på er vognteppet jeg strikket da førstemann var i magen og Husfliden i Oslo hadde 30prosent avslag på garn. Etter at alle hadde gått amok i hyllene, var det bare lillafarger i Finull igjen. De tok jeg. Lilla vognteppe er unisex i mine øyne, og det er jommen praktisk med et vognteppe i mørke farger, for det kan brukes til å legge på bakken og sitte på. Strikket i dominoteknikk, moro!
Lua er et diskusjonstema i heimen; jeg elsker den og hr Monstermønster har den på lista over stygge ting. Kjøpte den til storebroren, og er superfornøyd med at lillesøster også bruker den nå. Mine brune øyne har smittet til begge barna, og brune luer er fine greier til oss brunøyde.
Og våren har kommet! Bare ullvest på, ikke verst!

I øst og vest

En stk lilla vest til meg selv er i boks. Jeg så en glamorøs rosa vintervest i Innfalls blogg og kunne tenke meg noe i samme stilen selv. Silketweed fra Malsen og Mor hadde jeg lenge hatt lyst til å prøve, og jeg kjøpte inn 5 nøster til vesten i str M. Mønsteret får du tak i Sandneshefte 0905, eller i Hjemmet 20/09.


Jeg droppet mønsterbord nede på bolen, og ville heller ha kun mønster på bærestykket. Lekkert hullstrikkmønster i en pen lillatweed.

Men strikkefastheten har gått skeis igjen, joda, ribbestrikk er elastiske greier, men jeg er en medium  til vanlig, og dette ble helt klart en vest i large. Plass til en åttemånedersmage er kjekt, men siden den ikke forblir sånn, så har jeg altså strikket en for stor vest. Æsj.
Noen som trenger en lilla silketweedvest i L? Skamtilbud på 250 kr, så dekker jeg inn garn og portokostnadene og en tier for jobben.