Vester og tunikaer er kjekke prosjekter for oss som ikke er sååå glade i å strikke ermer.
Og så er en liten vest perfekt for når jeg trenger noe lite pausestrikk mens jeg leter etter inspirasjon. Og så ropte det gressgrønne nøstet med Shetland Soft jeg hadde snopet hos Malsen og Mor at det ville bli noe. Helst noe med blader.
Så da leter man gjennom heftene og bøkene og nettet og finner noe med blader til det kravstore nøstet. Nærmere bestemt fra Sandnesheftet Mix 0910, enda et hefte som alle modellene er fra Lene Holme Samsøe. Jeg er svak for modellene hennes, hun har mye fint og stilrent. Bildet i bladet er forresten litt trist, det er strikket i så mørkt garn (igjen) at man hopper over vesten ved første øyekast.
Vesten i heftet er strikket i tykkere garn og på pinne 4, jeg ville ha et litt annet inntrykk, og strikket den i Shetland soft på pinne 2,5. Brukte maskeantallet for største størrelse, og vips hadde jeg en vest i str 1,5 år, passende fint til høsten.
Den er litt stor ennå, men da er vi en vest nærmere målet for høstgarderoben.
Teppet hun sitter på er vognteppet jeg strikket da førstemann var i magen og Husfliden i Oslo hadde 30prosent avslag på garn. Etter at alle hadde gått amok i hyllene, var det bare lillafarger i Finull igjen. De tok jeg. Lilla vognteppe er unisex i mine øyne, og det er jommen praktisk med et vognteppe i mørke farger, for det kan brukes til å legge på bakken og sitte på. Strikket i dominoteknikk, moro!
Lua er et diskusjonstema i heimen; jeg elsker den og hr Monstermønster har den på lista over stygge ting. Kjøpte den til storebroren, og er superfornøyd med at lillesøster også bruker den nå. Mine brune øyne har smittet til begge barna, og brune luer er fine greier til oss brunøyde.
Og våren har kommet! Bare ullvest på, ikke verst!
