Ornitologi

Med sorg i hjertet fant jeg ut at Sporveien ikke oppbevarer hittegods mer enn tre måneder. Forsåvidt fullt forståelig, så mye paraplyer, votter, luer og hansker de trolig bugner over med, men for en som ikke er nede i sentrum på dagtid så ofte, så er det litt ergelig at jeg ikke somlet meg innom mer enn en gang på tre måneder.

For skjærevottene mine ble borte på tbanen da jeg dro på strikkeforedrag for et år siden. Og siden har de vært borte. De har flydd bort før, og kommet tilbake (blogget om her, anbefalt lesning).

Så nå trakk jeg pusten dypt, plukket frem pinne 2 igjen og strikket dem om igjen. Og de er så fine! Sist gang brukte jeg lang tid på å strikke dem, men da var yngstefrøkna bare noen måneder gammel, og mønsterstrikk og baby er risikosport. Jeg klarte ikke memorere håndflatemønsteret, feks, noe som gjorde det til treg strikk.

Denne gangen var det påske, fornøyde barn, fri, og mønsteret i håndflata var logisk, og da var det bare fuglene å følge med på. Og fuglekikking er jo avslappende.




Denne gangen strikket jeg dem i Rauma Lammeull, et garn jeg liker godt. (For oss grønn-hekta, så har de en nydelig gressgrønn). Skjærer er en fugl som ikke opptrer i så mange farger, så jeg kjørte skjære au naturel, og gikk for klassikeren sort og hvitt.

Mønsteret foreslår Finullgarn og pinne 2,5, men jeg strikker ikke så stramt at jeg får det passende til meg selv med Finull og pinne 2,5, så jeg justerer heller med å strikke med tynnere garn, og da er tynn ull ala Shetland soft, New Zealand lammeuld og Rauma Lammeull kjekk.

Mønsteret er gratismønster, og anbefales! Det er av mine vakreste votter. Og lette er de, de veier ikke mer enn 50 gram. Og kanskje disse skal ringmerkes før jeg bruker dem?

Brr!

Hånda mi stivner av kulde
den mangler jo laget av ull de(r)
På vei til strikkekveld på riksarkivet
forsvant skjærevottene, de ble igjen i reiselivet
de tok vingene fatt
eller så tror jeg at
de lå igjen da bussen stoppet, og ut jeg smatt.

I sorg dro jeg til byens hittegodskontor
jeg var lei meg, men der var gleden stor.
Hurra, Merete er tilbake,
her serveres kake!
Din glemskhet fyller våre skap
det står fra gulv til tak med dine minnetap
Sist du flyttet måtte vi si opp mannskap,
nå blir det flust med arbeid, vi må holde regnskap
over alt du glemmer på buss og trikk
en god del av det er jo hjemmestrikk

Fuglene har fløyet
jegfulgte dem ikke med argusøyet
det frister lite å strikke nye på pinne to
det er tålmodighetsarbeid, det er det jo
men vottene var mitt vakreste par
de danker ut alle vottene jeg har
så trolig må jeg til korset krype
og strikke nye, søren klype.




Fillern.
Dægern.

De fløy sin vei før, men kom tilbake
trolig må jeg mine rutiner ransake
om hvorfor jeg stadig glemmer votter på bussen
de ligger jo stille, helledussen
skulle ikke være så vanskelig å ha kontroll
men de stikker av som små troll.

Ingen hadde levert dem til Ruter# dessverre,
jeg kan jo strikke nye, det er ikke verre.
Men køen min er lang
jeg ville bruke tiden på vin og sang
og sørger litt over rømte fugler
kanskje varmer de nå frosne ugler?

Har du sett dem, gi et hint!
Og jeg vil takke deg, fort som svint.

Fuglekikking

Noen strikketøy flyr av pinnene.
Kanskje ikke så rart når det er fugler involvert?

Det smaker av fugl, men akkurat hva slags fugler de er, det holder de nebb om.
Muligens en lerke? Siden det er vår og greier?
Eller kanskje det er markeringen av at det er 135 år siden Ibsen krotet ned Et dukkehjem, og brukte lerkefugl som kjælenavnet til Nora?




Fugleflokken har landet på vottene iallefall.

Jeg har en liten softspot for fugler på votter, såpass at jeg kjøpte Strikkeboka Varma tumvantar och några sockor bare fordi det var fuglevotter på forsiden. Jeg hadde lignende mønster hjemme i boka Strik med nordisk tradition og i boka Varmekilder (ikke som votter, men diagrammet til sokkene kan brukes til votter), men strikkebøker kan man kanskje ikke ha nok av? Forsåvidt er det litt andre fuglevotter i Norske vottar og vantar også, som står i hylla den og. Kremt.

Mye fuggel i vottebøkene mine?
Ikke nødvendigvis. Mye strikkebøker er vel heller tipset.



Fuglene har landet i det japanske kirsebærtreet.

Vottene har en strikkefasthet på 34 masker på 10 cm, noe som gjorde at jeg gikk for et tynt ullgarn, og siden jeg hadde et gledesstrålende gjensyn med Raumas lammeullgarn på Husfliden i Oslo, så hadde jeg passende nøster liggende. Fargene jeg hadde rasket med meg var grønn, grått og hvitt, altså kunne jeg velge mellom grønnfinker eller grågås på vottene, og den gressgrønne vant, siden kontrasten mellom hvitt og lysgrå var liten. Skal man først strikke mye mønsterstrikk, er det jo greit å se hva mønsteret er, og ikke må være tankeleser.




Så jeg strikket etter mønsteret i Trotzigs bok, Varma tumvantar och några sockor.
Det var et heller, eh, kortfattet mønster.

Diagrammet var greit å følge, men litt mer info hvor tommelen skulle inn hadde vært fint, jeg gjettet litt ettersom tommeldiagrammet sto plassert omtrent der jeg tror tommelen skulle inn. For all del, jeg har tommelen min plassert samme sted som alle andre, det var ikke overraskende at den skulle inn omtrent i tommelhøyde, men akkurat hvor langt fra kanten måtte en gjette.

Fellingene sto det heller ikke noe tips om hvordan få pene, men gammel vottestrikker vet at det blir finest om fellingene heller mot hverandre.

Flokken er litt stor, det hadde holdt med 5 repetisjoner med fugler, de to nederste fuglene kan man heller slippe fri, for de blir ganske lange, selv i tynt garn.




Jeg smekket på en latvisk flette på starten, bare for at de er så dekorative at de dukker opp på omtrent alt jeg strikker, men ellers fulgte jeg mønsteret.



Vottestrikkeren fornøyd!
De sitter som hånd i ... vott, perfekt til mine hender. Pinne 2 tar tid, men det er et greit mønster å strikke, siden mønsterrapporten er kort og rask å lære.

Idag har det vært så digg vær at vottestrikk var litt rart. Senest i går brukte jeg votter på vei til jobb, så menneskehjernen er lett å lure.


BOKA

Og hva synes jeg ellers om strikkeboka Varma tumvantar och några sockor?
Den er kommet på norsk i år, oversatt og utgitt av Cappelen Damm nettopp.

Jo, den er fin! Inspirerende foto, fine fargebruk, endel fine mønstre. Forsiden viser to av favorittene mine, fuglevottene og fiskebensvotter, men det er flere jeg kan tenke meg å strikke.

Jeg kritiserte fuglevotteoppskriften, at den var litt vel kort i beskrivelsene, men de andre vottene er bedre beskrevet. Tommelplasseringen feks, er tegnet inn på de andre.

Det er ganske mye forskjellige teknikker i boka, strikkede votter, heklede votter, sydde votter, mønstervotter, enkle votter. Og noen sokker.

Garnforslagene er endel svenske garn, men de har jeg ikke prøvd (annet enn visjøgarn som jeg gjerne vil bruker mer, godt garn!). Det står løpemeter og vekt, men litt uvant benevning, for det står i antall meter per kilo, mens vi er vant med å bruke meter per 100 gram. Spent på om de har gjort noe med det i den norske utgaven.

Det mest irriterende var sidene med tvebandstrikking og nålebinding, der man viser votter, men bare viser til kilder der du kan lære mer om teknikken. Ikke vift dem foran nesa mi, for så å ta dem bort i siste øyeblikk! Ta med et enkelt mønster iallefall!

Kort sagt; inspirerende bok.
Jeg kjøpte min på svensk for en stund siden, og klarer fint strikke fra den. Den svenske utgaven er billigere enn den norske, så om du ikke synes det gjør noe å lese svensk, så kan man spare en krone (eller 178 kroner for å være konkret)
Den er kommet på norsk nå altså, som Varme votter og noen sokker. 

Og ja, jeg har kjøpt boka selv.