Hånda mi stivner av kulde
den mangler jo laget av ull de(r)
På vei til strikkekveld på riksarkivet
forsvant skjærevottene, de ble igjen i reiselivet
de tok vingene fatt
eller så tror jeg at
de lå igjen da bussen stoppet, og ut jeg smatt.
I sorg dro jeg til byens hittegodskontor
jeg var lei meg, men der var gleden stor.
Hurra, Merete er tilbake,
her serveres kake!
Din glemskhet fyller våre skap
det står fra gulv til tak med dine minnetap
Sist du flyttet måtte vi si opp mannskap,
nå blir det flust med arbeid, vi må holde regnskap
over alt du glemmer på buss og trikk
en god del av det er jo hjemmestrikk
Fuglene har fløyet
jegfulgte dem ikke med argusøyet
det frister lite å strikke nye på pinne to
det er tålmodighetsarbeid, det er det jo
men vottene var mitt vakreste par
de danker ut alle vottene jeg har
så trolig må jeg til korset krype
og strikke nye, søren klype.
Fillern.
Dægern.
De fløy sin vei før, men kom tilbake
trolig må jeg mine rutiner ransake
om hvorfor jeg stadig glemmer votter på bussen
de ligger jo stille, helledussen
skulle ikke være så vanskelig å ha kontroll
men de stikker av som små troll.
Ingen hadde levert dem til Ruter# dessverre,
jeg kan jo strikke nye, det er ikke verre.
Men køen min er lang
jeg ville bruke tiden på vin og sang
og sørger litt over rømte fugler
kanskje varmer de nå frosne ugler?
Har du sett dem, gi et hint!
Og jeg vil takke deg, fort som svint.
