Hvordan finner du størrelsen på hånda til en som ikke skal vite at hun får votter i gave?

Meretes guide til å finne størrelsen på hendene til mottager som ikke skal vite at hun får votter
- ni forslag til hvordan finne den perfekte størrelsen. 


1. - Stikk av med en vott som du vet passer og ta mål. Om dere jobber sammen, stjel vottene til alle på kontoret, så ingen vil mistenke at en vott er borte i all forvirringen.

2. - Ta bilde av mottager som holder noe som har en kjent størrelse som du kan måle på senere. Be henne holde melkekartongen for deg mens du tar et bilde av melkekartongen. (Du sniker deg så klart til å ta bilde av hendene)

3. -be henne skrive i skoledagboka di, der du har limt inn et helt nytt spørsmål om lengde på fingre og bredde av håndflate i tillegg til de vanlige spørsmålene om yndlingsfarge, yndlingsfag og hvor du bor.

4. -arranger håndavtrykkskveld, der dere støper håndavtrykket deres i gipsformer og sender til foreldre. Mulig foreldre synes gipsavstøpninger var mye søtere når dere var under ett år, men det er ikke like ofte de får gipsavstøpning av barnet på 45. (Du må sørge for å ta mål av avstøpningen mens hun er på do, eller si at du kan ta ansvar for å sende dem i posten.)

5. -strikk en small, en medium og en large damestørrelse, og spør om hun kan teste de forskjellige mens du tar bilder til hennes kommende håndmodellkarriere.

6. -spør rett ut om vottene du har med passer. Etterpå fisker du en revolver opp fra veska og truer henne til taushet om at hun skal få dem i gave, og at hun skal spille overrasket over at de passer så bra.

7. -strikk i ren ull som kan toves. Passer de ikke når hun pakker opp, insister på å låne enten vaskemaskin og såpe og tov dem på stedet, eller strekk dem til det ugjenkjennelige.


8. -strikk votter i din egen størrelse. Hvis de da ikke passer til mottager, så er du et vottepar i pluss selv.

9. -strengt tatt er votter ikke så vanskelig i størrelse. Ull strekker seg. Fin sånn. Strikk det du har lyst til, det passer som oftest.  Gi lit mer beng, og senk skuldrene.

Alarmen går

-113! Alarm! Alarm!
Hjelp! Det har vært nærkontakt mellom dyretenner og selbuvott. Hunden har spist på tommelen til selbuvotten, og det er bare tråder der det skulle vært tommel. Vi har en manglende tommel-situasjon, og hunden nekter for å ha vært involvert. Den sier at det var votten som hoppet på den, og påberoper seg nødverge.

- Ah. Vi sender en person til å ta opp vitneavhør, men hvordan går det med votten? Er det håp?

- Jeg er redd for at tommelen er nå på et bedre sted. Hikst. Jeg håper den er et sted der den kan danse tommeldans, haike og gi likes. Votten er ikke helt den samme uten, føler jeg. Det er liksom noe som er borte.

- Vi kan sende inn kirurgisk skadeteam som kan rekonstruere tommelen, og gjøre votten så god som ny. Det blir nesten som før igjen.  Jeg har en vottestrikker her som kan se på skaden, vent litt, bare hold linja.

(mumling i bakgrunnen)


- Du, vottestrikkeren sier at hun ikke gidder drive å sy alle løse, avbitte tråder og forsøke å plukke opp masker. Det går kjappere å strikke en ny venstrevott.

-Javel? Da kan du avbestille kirurgisk skadeteam, da tror jeg vi tar imot tilbudet om ny vott. Ja, takk.





Det  var nesten sånn bestillingen kom, da jeg ble spurt om å strikke en ny venstrevott til et par jeg strikket i fjor. Hunden spiste vottetommelen, og da var votten litt mindre funksjonell.

Og en vott tar halvparten av tiden som å strikke et vottepar, faktisk mindre enn det, fordi du slipper tiden det tar å mote seg opp til å strikke vott nummer to. Ferdig etter en!




Og det minner meg på at jeg skal sy et hull i mine egne votter, etter at vi passet på en firbeint gjest som syntes det var hysterisk moro å stikke av med vottene mine, og insistere på at de var hans. Vi gjennomskuet bløffen hans, for hva er sannsynligheten for at han hadde strikket samme type votter som meg?

9 tegn på at du bør finne et annet strikketøy

1.
Du får kvelningsfornemmelser når du tar i strikketøyet
Det kan være fordi du har garnet surret rundt halsen, men får du sure oppstøt av strikketøyet ditt, så er det ok å rekke det opp.



2.
Du fantaserer om andre ting du kan bruke garnet til.
En strikket fluktbil, kanskje? Alt annet enn den kjedelige genseren du har strikket på det siste året. Den passer sikkert ikke heller.



3. Babyen som er påtenkt den strikkede jakka, har sendt ut konfirmasjonsinvitasjoner.

4. Du har gitt bort deler av garnet til SFO siden du ikke kunne fatte hvorfor du hadde det liggende, og så finner du to ermer og en vrangbord nederst i kurven som mangler akkurat det du nettopp har gitt bort.

5. Du mangler et nøste for å fullføre strikketøyet, og når du går på strikkebutikken for å kjøpe det, blir de tårevåte i øyekroken av nostalgi og snakk om garn fra gamle dager.



 6. Du tenker; hva i alle dager tenkte jeg da jeg startet på dette strikketøyet? Og lander på at enten hadde noen puttet noe i drinken din, eller så har du en veldig kort, kort fase der du syntes puffermer på lakserød ballkjole var akkurat det du burde bruke tid og garn på.



7. Du lurer på hvem som har lagt dette strikketøyet nederst i strikkekurven, for det er iallefall ikke ditt strikketøy. Oi... vent litt.

8.Du tar oppvasken eller beiser verandaen, alt annet enn å sitte med det triste strikketøyet som skuler på deg.

9.Katten har tatt det. Og det gjør ikke noe.


Har du noen punkter å tilføye?

Pokemon knit

Disse pokemondyrene slår til overalt; sist sett idag i Frognerbadet ved bassengkanten. 

Det er usikkert om fuglen av arten Pidgey føler at høsten kommer og vil sikre seg en genser, eller om vi plutselig klarte å fange flere pokemons ved å strikke den fast. Det dukket opp heftig mange der vi satt, så jeg lanserer teorien om at strikketøy fungerer som pokemonfeller, og vi heretter kommer til å se mange flere med mobil, nødlader og strikketøy i friluft.