Omsvermet

Min venninne Ann hjalp meg med å ta bilder av vepsejakka mi, og mens hun tok bilder og jeg prøvde dra inn magen, senke skuldrene og smile naturlig, så stoppet det en bil. Ut hoppet det en mann som spurte pent om han kunne ta bilde av vepsejakka mi, tok bildet og kjørte videre. 

Det er visst sånt som skjer når man har på seg en sånn jakke. Jeg får bare bli vant med det. Omsvermet av veps. 

Vepsejakka er ferdig! Og den er alt jeg hadde håpet på forhånd. En gigaveps på ryggen er finfine greier, muligens vepseallergikere er svimeslått av skrekk, siden jeg bare har fått skryt for jakka. Ingen har kommet med en gigantisk fluesmekker ennå, men jeg venter på det. 

Og hvor går man for å finne fine fotokulisser til en vepsejakke? På Grünerløkka, så klart. Utenfor Vespa og Humla cafe. Hvor ofte har man jakke som passer til et stilig spisested?

Ligner litt? 

Jeg valgte en åpen løsning foran, droppet knapper, og kan heller lukke med en nål eller noe om det blir behov. Alle kantene fikk heller en rund icordkant, som gir en fin, stødig og ryddig kant. 

Og lengden! Lengden er super! Lang ulljakke er superdigg. De siste centimeterne er drepens for tålmodigheten, og jeg måtte ordne mer garn to ganger for å ha nok til lengden, men vepsen trengte plassen. Luft under vingene, så å si. 

Så hvis det er litt kjølig luft de neste dagene, så er det bare jeg som har lagt inn ønske om litt kjøligere vær noen dager, så jeg får teste nyjakka med en gang. Sorry for det, altså. 

Men hvorfor veps? Jeg strikket revejakka til datteren, og falt pladask for teknikken som jeg har sett beskrevet hos Charlotte Kaae. Siden vi ikke kunne ha lik jakke (kunne jo ikke risikere å ta feil på vei ut døra), så trålet jeg pinterest og ymse broderibøker for et korsstingstema, og på pinterest fant jeg vepsen, som jeg tenkte kunne gjøre seg godt i stort. 

Av fine detaljer fra revejakka, har jeg tatt med en falsk sidesøm i sidene, (hopp over masken på vrangsiden, strikk den rett på forsiden), noe som gir en flott sidekant, og jakka får mer et snitt. 

Den fikk også icord i alle kanter, noe jeg anbefaler til rillejakker.

Tekniske fakta: 

Vepsejakka er en str L og veier 725 gram, men har 25 gram til i trådender... Du skal ikke hate trådfesting når du strikker en slik. Jeg brukte Filcolanas Peruvian Highland wool som jeg kjøpte på 123knit.dk, men kan også kjøpes i Norge hos feks Godsomull. Selve jakka er løst basert på en raglan fra toppen fra Ann Budds supre bok om basisoppskrifter for jakker og gensere fra toppen og ned (anbefales! Nå også på norsk. ) 

Metoden grafisk gobelinstrik/intarsia i rillestrikk, har jeg lært av boka og videoene til Charlotte Kaae. 

Vepsen fant jeg som et korstingsbroderi på pinterest, og telte meg frem til at det passet i maskeantallet på ryggen. 

Takk til Ann Myhre for supre bilder! 

Fornøyd?

Tro du meg. Det kommer til å være mange jeg viser ryggen fremover. Hoho! 

Fem minutter senere er det natt

Visste du at noen strikketøy har hypnotiske krefter?

Denne jakka har det.

Jeg skal bare strikke littegrann, og jeg kikker opp fem minutter senere er det forbi leggetid.

Spooky!

Jakke med veps, hypnotiske krefter og som påvirker tid og rom?

Ja, takk!

Medaljens bakside

Sarte sjeler som synes trådfesting er lidelse og atter lidelse og må unngås for alt i verden; ikke se på neste bilde. Vi advarer mot sterke scener.



Trådfesting er en del av livet. Iallefall om livet ditt inneholder elementer av intarsiastrikk. Hvert felt har to trådender som skal festes, og da blir det mange tråder. Jeg har bare tatt med meg tråden der det var tre masker mellom, ellers har jeg tatt en ny tråd for hver fargeskift. Altså er det en fantasillion tråder å feste. Vitenskapen har ikke funnet så store tall ennå, det er som stjernehimmelen, bare i trådender.

Charlotte Kaae tipser om hvordan de strikkes inn underveis, men jeg og stoppenåla er BFF, og jeg får det penest til når jeg fester med nål. Da får jeg sjansen til å rette opp hjørner, stramme opp slappfismasker og ikke ha angst og beven for at trådendene går opp.

Eller så kan du jukse og bruke gaffateip på hele baksiden. Det blir ikke like pent.

Men aller viktigst; fest tråder underveis. Så slipper du grue deg til slutten.

Og så kan du ta trikset jeg bruker; det er trådfest! Alt er mer lystbetont når det er fest.

Hva sier Reven?

Revejakka er ferdig! Jeg ble litt hekta på den, så den ble fortere ferdig enn samstrikken jeg er med på. Den er myk, kul og annerledes enn de andre strikkejakkene hun har, så det var suksess.




Rillestrikk er jommen dekorativt. Intarsia i rillestrikk blir også pent, siden det er lettere å få overgangene til fargene pent sammen. Diagrammet er strikket etter et rutediagram der en rute tilsvarte tre masker i bredden og tre riller i høyden, og da var det lett å følge hvor jeg var til enhver tid.

Charlotte Kaaes bok Strik & Mal Grafisk gobelinstrik  innbyr til å la ungene perle på perlebrett, og så kan du strikke etter perlebrettet. Artig konsept. Jeg spaner allerede på HAMAart, perlemønstre, korsstingsmønstre, pixelart og ymse som kan nå strikkes i små firkanter.





Og et stort motiv på ryggen er alle tiders! Nøytral jakke foran, og spesiell bak.




Jeg har strikket litt fastere enn mønsteret sier i str 8 år, og endte da med en str mellom 6-8 år i bredde, og tilpasset lengden til frøkna. Passer altså helt supert.





Mønsteret har fine, små detaljer som en markert sidemaske i sidene, så det ser ut som en liten søm i sidene. Det gir et pent resultat, og jeg kommer til å bruke det mer på andre rillejakker og.



Egentlig var det ikke knepping i jakka, og jeg hadde tenkt å sy i glidelås, men så gadd jeg ikke kjøpe glidelås når jeg har en million knapper liggende. Og garnet var nok til å strikke på knappestolper etterpå, og strikke vrangbord i halsen i tillegg. Oransje knapper fra Bali livet opp det lysegrå.

Jakka er strikket i Filcolanas Peruvian Highland wool, jeg kjøpte fra 123knit.dk, men nå kan det også kjøpes i Norge hos God som ull. Jeg synes det er et godt garn, mykt, mange farger, behagelig å strikke med, og ren ull. Passerer ikke-klø-testen hos oss, og holder seg bra i bruk (med unntak av en ullbukse).

Jeg brukte nesten 6 nøster med lysegrått, og det holder med et nøste i hver farge av diagramfargene.

Og jeg vil strikke mer sånn! Det var gøy! Sånn bortsett fra alle trådene som skulle festes.

Mønsteret kommer fra boka Strik & Mal Grafisk Gobelinstrik (dansk tekst), jeg kjøpte min hos forfatteren selv (Charlotte Kaae) , eller den kan kjøpes i Norge hos God som ull. 

Pixels

Jeg har fulgt strikkedesigneren Charlotte Kaae lenge på sosiale medier, og synes at det hun har gjort med intarsiastrikk i rillestrikk er veldig moro. I høst gav hun ut et hefte med oppskrifter, Strik og mal Grafisk gobelinstrik,  der man oppfordres til å lage motiv med hamaperler og overføre til strikk, og jeg har lenge tenkt å strikke noe fra heftet.

Revejakka i heftet sto øverst på i strikkelista, så da hun inviterte til samstrikk i noen uker fremover i en facebookgruppe, så du kan få hjelp og støtte underveis, så tenkte jeg at nå passet det jo bra. Så jeg er godt i gang!

Gobelinstrikk på dansk er det vi kaller for intarsiastrikk på norsk. Intarsia høres innmari vanskelig ut, men det er ikke så vanskelig som det høres ut. Intarsia er at mønsteret er ikke over hele strikketøyet, så du må strikke frem og tilbake, og snurre trådene så det ikke blir hull når du bytter farge. Du strikker med bare en farge om gangen, men hvert fargefelt må ha sin tråd, for du tar ikke tråden med deg videre, den hører til fargefeltet sitt.

Charlotte Kaae kombinerer rillestrikk med intarsia, slik det er gjort på Island, og viser hvordan du kan strikke pixelmønstre/hamamønstre/korsstingsmønstre på strikk. Det fine med denne teknikken er at det ikke er så farlig med at fargene har lange trådsprang, eller bare er et sted, sånn som en må tenke på i flerfargestrikk, men du kan fint ha et mønster midt på, og ikke mer.

Hun har laget videosnutter som forklarer, og de ligger lenket på bloggen hennes. Anbefales!


Jeg digger pixelart og den firkanta stilen passer perfekt til å bruke med hamamønstre og gamle retrospill. En enorm inspirasjon på instagram er @pappasparlor, en retrogamer som perler utrolig mye fra Mario, Zelda og andre spillreferanser. Utrolig moro!

Så etter revejakka er ferdig kunne jeg godt strikket en jakke med noe spillreferanser på, det tror jeg niåringen min hadde satt pris på. Kikker du på instagram eller pinterest på hamabeads, hama, eller pixelart, så kan du sitte i timesvis. Eller strikke etter mønster fra alle perleplatene som man får servert som småbarnsmamma.

To be continued....