True blue

Lille blå er ferdig. Et dypdykk i knappelageret avslørte marihønemalte treknapper fra Balituren vi hadde for tre år siden, og det er fint med knapper som gjør en glad. Jeg har ingen jakker selv med marihøner, men har liggende noen fine med møll på (hold dine venner nærme, og dine fiender nærmere, er det ikke noe i det? ).




Og til dagens fotoshoot av jakka; for det blir gjerne søndager det blir tid til å ta bilder av strikkeplagg, hvis jeg ikke finner på noe på verandagulvet hjemme. Denne gangen jaktet jeg gamle dører og vegger i området vi bor, for jeg synes det gamle og slitte blir sånn fin kontrast med det helt nystrikkede plagget. Det er noe med levd liv, og estetikk i det som er rundt oss.

Jeg sniker meg litt forsiktig rundt, for det er kan jo oppfattes som litt rart å sette strikketøyet fast med små nåler og så ta bilde av det, særlig hvis det ikke er min egen vegg jeg holder på med. Små nåler setter ikke spor, så jeg tror at ingen lar seg irritere etter jeg har vært der, det er jo ikke en permanent utstilling eller å spikre teser på kirkedøra.




Ingenting som å være med mamma og feste strikketøy på gamle dører....




Er det ikke søte knapper, eller?




Blå dør fant vi også.


Mindre diskret nåler får du tak i, men nåler med glasshode anbefales for å eie vakre nåler.

Jakka er altså ferdig. En tremånederssak som er strikket etter målene til en tremånedersjakke i Barnestrikk på pinne 3, men kun glattstrikk. Så vakkert garn tar såpass med plass at det ikke trengs masse annet for å ta mer av oppmerksomheten. Da er det av og til at en enkel glattstrikk skal få garnet til å skinne slik det fortjener.

60 gram veier den lille herligheten av en jakke, strikket på pinne 2,5. Og jeg nøt å strikke med et så mykt og deilig garn, Triskelion Branwen, en blanding av shetlandsull og silke. Fraværende strikkelyst fikk kjenne på så mykt garn, at strikkelysta kom snikende tilbake. Mmmm!

Grønn fjær

I serien hvordan skal vi få piffet opp bildene av en enkel jakke; presenterer vi rekvisitter, nøytral bakgrunn og mengder av bilder. Rask med deg utebeplantingen og kosefrosken som matcher grønnfargen som skal frem, det skaper liv i bildet. Og om alt annet feiler, så kast med håret som Timotei shampooreklame.

De færreste av oss blir America's next top model (siden vi for det første ikke bor der), men jeg heier på bilder av strikkeplagg i bruk, fremfor flatt på et bord. Det gir liv til bildet, plagget ser bedre ut, og du får en ide hvordan plagget oppfører seg mens noen kaster med håret. 

 Trikset er å ta så mange bilder at du tilslutt i haugen av rare bilder finner noen du liker. Takk til maken for tålmodigheten for å ta bilder når jeg står klar med strikkejakke, frosk og uteplante. 

Flink fyr.

 

Hva med jakka? 

Det er en Featherweight cardigan, en åpen jakke uten knepping, en basisjakke som jeg har tenkt på i årevis at jeg burde ha strikket. Ikke det mest spennende å strikke, siden det er ensfarget og strikkes frem og tilbake, men det er basisplaggene som jeg sliter ut. Jeg kunne ha formet den litt i livet, men droppet det. Kanten foran strikket jeg i 1 rett, 1 vrang ribbestrikk,og med icord utenpå.

Strikket i gressgrønn Rauma Lammeull, sånn for å ha et alternativ til mine grå strikkejakker. Str L tar 212 gram på pinne 3. 

Tilslutt et bilde fra helgen da jeg prøvde finne et annet sted å ta bilde, jeg tvang brodern til å bli med i en grøftekant på kveldstid for å fotografere jakka. Dessverre var et så mye grønt at jeg gikk i ett med bakgrunnen, og det litt forpinte blikket er da jeg oppdager brennesla som sveiper låret. Hva man ikke gjør for strikkebloggen! 

Bildevariasjoner

Ett hett tips til alle strikkebloggere som savner litt variasjon i bildebakgrunnene sine; ta bildene i offentlige rom! Bruk byen eller området ditt, ta med kamera og strikkeplagg ut, og let etter bakgrunner til bilder. Utebilder synes jeg ofte blir penere enn innebilder, siden naturlig dagslys er bra for fargene. Best fotolys har jeg når det er overskyet, for i skarp sol blir det mye harde skygger på bildene. Så årets ferievær er kanskje glitrende for fotoalbumet?

Jeg er glad i offentlige bygg med trapper og store, fargesterke felt på veggene, kjekt når du enten leter etter en nøytral bakgrunn, eller en ensfarget, stor flate som ikke stjeler oppmerksomhet fra forgrunnen (eller fanger den, alt etter ønske)

Jeg liker også lekeplasser! I ferien var vi innom barndomsbyen min Mandal, og der er det kommet et flott kulturhus (Buen) med en utrolig fin lekeplass rett bak. (Det eneste dere mangler på Malmø nå, er en snaisen kaffebar ved siden av, jeg skulle gulpet nedpå noen kaffe latte mens ungene herjet)

Lekeplasser har utrolig mange fine bakgrunner. Sånne nye lekeplasser med gummimatter har også fine farger på bakken, fine for de der bildene man tar flatt på bakken.



For de av oss som tar actionbilder av plagg i bruk, så er lekeplasser gull for modell og fotograf. Ungene leker, og jeg tar bilder, og slipper mase om at de må se i kamera eller stå rett. De leker. Tar du nok bilder, så blir noen fine.



Et lite obs om å ta bilder i offentlig rom og blogge; på en lekeplass leker også andres unger. Ta hensyn til at ikke alle har lyst til å finne bilde av seg og sine på strikkebloggen din, uansett hvor hyggelig du synes det er.


 

Sedumtak har bygget også fått! Jeg er forelsket. Tenk så fin fotobakgrunn!

Så Mandalsstrikkebloggere: gratulerer med fin fotokulisse! Og for oss andre; det er masse flotte fotokulisser der ute! jeg nevner i fleng; slitte båthus, lekeplasser, stranda, biblioteket, høyskoler og universitet,parker, statuer,  brosteinsgater... ut med deg!