Testing, testing

Jeg tester det lokale fruktmarkedet.

Før kunne man kanskje imponere noen med at man spiste frukt med hårete skall som så ut som biller på ferie (og tilhørerne kunne lure på hvordan resten av måltidet så ut), men nå som verden er mindre og fruktdiskene i Norge er velassortert året rundt, så kommer du kort uti beskrivelsen før noen kan fortelle deg at du spiste rambutan, og at den er på tilbud på coopen nå.

Like fullt, jeg klare å imponere ungene iallefall.



Dette er Dragefrukt!

Dragefrukt bruker masse på PR-budsjettet sitt, for med et så kult navn, og en sinnsykt cerise innside, og kule, svarte prikker i alt det rosa; så forventer man en smaksbombe. (Eller en rødbete)

Neida. Smaker null og niks. Blåste tydeligvis alt på special effects, budsjettet var brukt opp før smaksavdelingen skulle få prøve seg.

Og ja, det lilla strikketøyet ved siden av rambutanen? Forsøk på å strikke en flettejakke i ull til frøkna. Sånn med fletter over skuldrene. Litt usikker på fletten, men strikker en liten stund til før det vurderes mer.

Og joda, vi er på Bali ennå.

Wisteria- med bilderas

Dere er herved advart; sjeldent har en rød genser blitt så dokumentert i bilder.
Wisteria er ferdig, og sitter som et skudd!

Først et oversiktsbilde over genseren med alle flettene i all sin prakt. Jeg fant mønsteret hos Twist collective høsten 2008, og har tenkt siden at den burde jeg strikke en gang. Sånn er det jo med mange mønstre, men dette mønsteret falt jeg pladask for første gang jeg så den, og det var vel bare et tidsspørsmål om når jeg strikket den. Og siden 2009 gikk med til å ha stor mage og tettsittende genser ikke fristet, så var det nå som jeg nærmer meg normaltilstand igjen at jeg fant mønsteret frem igjen.


Jeg får litt druide/rollespill/medusa-feeling  når jeg har den på, og det passer meg fint. Først hadde jeg tenkt å bruke grått som det er på bildet i mønsteret, men da jeg strikket Frode til Småen og falt pladask for Shetland soft i fargen Tudor (dyprød) så visst jeg at jeg skulle ha en RØD genser.

Genseren er tettsittende med vilje, særlig siden jeg fant ut at jeg ville ha en tynnere genser enn det opprinnelig er tenkt. Brukte maskeantallet til minste størrelse (som er 37 tommer, det er ikke så veldig smått, obs!) og strikket med strikkefasthet 21/10 cm istedet for 18 masker /10 cm. Brukte dobbel tråd Shetland soft fra Malsen og Mor.

Litt om garnet: shetland soft er uvasket, det vil si at oljen som tilsettes i produksjonen er igjen i garnet. Det betyr at det lukter litt pussig av det, og er stivt å strikke med, og mens du strikker ser det gjerne ujevnt ut. Anne på Landet klaget over at det så ut som hun nettopp hadde lært å strikke, og det kan jeg vel henge meg på. Men så kommer et bad med Milo, og forvandlingen til myk genser med alle ujevnheter borte skjer. Myk og god, men jeg hadde ikke brukt det til undertrøyestrikk. Men jeg synes genseren er myk. 

Var det vanskelig? Nei! Mønsteret er godt skrevet, og flettediagrammet sier seg nesten selv. Så selv om du ikke har strikket fletter før, så får du det til. Anbefaler ikke å ha en åttemåneders baby på jakt etter flettepinnen akkurat mens du prøver, men ellers enkelt.

Litt endringer er gjort; strikket med strikkefasthet 21/10 cm istedet for 18/10. Det gjør at jeg måtte strikke litt flere økninger (3 ekstra økingsomganger hver tredje omgang) før jeg delte til ermer, og siden jeg er lang i ryggen og armene (gorilla?) så la jeg på ekstra lengde der også.
Jeg brukte 370 gram (strikket med dobbel tråd) Shetland soft i fargen Tudor (kan kjøpes hos Malsen og Mor eller Holst garn, billigst på spoler) på pinne 3,5 (strikker løst). Strikket minste størrelse (jeg er ca str 38/40) og kjøpte mønsteret her hos Twist collective.

Og jommen kler jeg den!

Egostrikk

Etter å ha strikket Frode-genseren i rødt og oransje i Shetland soft fra Malsen og Mor, så hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle ha en RØD genser i samme garnet. Tudor er dyprød, deilig og varm farge. Og nå var det på tide med ego-strikk!

Wisteria er på pinnene, med dobbel tråd Shetland soft i fargen Tudor. Får litt druidefeeling over mønsteret, passer meg fint. Og masse fletting på starten (strikkes fra toppen og ned) og på slutten og masse glattstrikk til å sitte i solen med.

Jeg har besøk i helgen (hurra, noen orker ta den lange turen!) og besøket er like strikkeinteressert som meg, så vi koser oss med pinnefellesskap i solen, mens Hr monstermønster leser greske filosofer og ungene herjer rundt.


Lua og ulldressen er av, kun en lett alpakkagenser på.