Bubblelicious!

Det begynte bra!

Gule bobler boblet i strikketøyet, og jeg synes jakka fløy av pinnene. Og så var jeg superfornøyd med egen vits; bobler pluss jakke, kunne det bli annet enn boblejakke?

Haha!


Jakka strikket jeg i fargen Sunshine, i dobbel tråd med Shetland soft fra Malsen og Mor, og den er en nydelig gulfarge. Enda mer fornøyd!

Og bobler! Det bare boblet over! Boble, boble, boble, boble!

Helt til jakka var ferdig. Da gikk fusen ut av brusen. Futten forsvant. Pffffft.

For jeg bommet helt på passformen på jakka, den er kort, vid og har korte ermer. Og ni knapper! Så tett mellom knapphullene at det knapt er plass til knapper. Knapporgasme for knappeselgere.

 Skulle tro boblejakka hørte på tankene om at sist gang jeg brukte boblejakke var på åttitallet, og prøvde tilpasse seg snittet fra the golden eighties. Takk for forsøket, boblejakke, men det funker ikke. It's not funky. En babyjakke skal ikke kunne tres på en seksåring. Niks. (jepp, vi testa.) 

Men altså; jakka ble snuppekort og rar i passformen, men det hjalp jommen å ta den på en liten nevø som kler alt. Selv jakker med rar passform. Og med ryggen imot og motlys, kan vi laaaaate som den passer.




Hva? En kjekkas til som gjør at vi ser mer på de blå øyene enn den rare jakka?




To av de, jo! Alt som skal til, var et par fotomodeller med sjarm, så glemte jeg litt hvor misfornøyd jeg var med jakka, og fikk litt mot til å prøve igjen. Kanskje en annen gang kan dere få boblejakker av tante, gutta krutt?



En vakker dag får jeg spille kinasjakk med de store.. En vakker dag. Imens får jeg finne meg i at tante jakter på jakkebilder av rare strikkeplagg.

Noen ganger funker det å strikke uten oppskrift. Og noen ganger ikke. Pytt. Kanskje det bobler senere?

Alt går ikke som planlagt, særlig ikke for strikkebloggere med bobler i øynene. Og nå er jeg også for sen til å lansere en boblejakke, nettopp kom Ministrikk med jakke med det navnet. Æsj. Treg-Merete.

Men fine bilder, det ble det.

Himmelsk lapskaus

Du som strikker så fort, du har sikkert ikke noe restegarn liggende, du strikker det jo fort opp! - sa noen til meg i spøk. Tror det var spøk, iallefall.

Restegarn blir fort litt kjedelig og tatt for gitt, selv om man har mange historier sammen. Gulnøstet er fra Bånsull i Kristiansand, som Cecilie sporet opp for meg, den lysegrønne er restene etter påskekyllinggenseren, ymse lillanøster fra Danmarksferie med besøk hos Fandango, og alle nøstene har en historie å fortelle.



Men ofte så er det annet garn som er mer fristende.

Restegarnet og jeg mister litt gnisten til tider, det er garn som jeg har kjent så lenge, og nye bekjentskaper er mer spennende. Så for en god stund siden tok jeg og nøstene en liten fototur ut, og ble kjent med fargene på nytt. Bare brukte litt tid sammen. Vi droppa kinodate, men en tur ut i fjærsteinene ble det. Og ble minnet på hvor mye fint garn jeg har.



Sånne møter bærer frukt. Noe ble det ut av det.

En real restefestvott, med stor trådfest. En sånn fest som holder på i tre dager til ende.




Jeg strikket et repeterende trekantmønster og byttet farge for hver nye rad med trekanter, så det ble mye fargebytter, og vottene ble storbarnsstørrelse, så de ble etterhvert liggende på vent i gavekassa, i påvente av kalde hender.

Og rett og slett glemt litt av.Et helt år har de ligget og ventet. Helt til noen trengte to par votter sørpå. Da var jeg jo halvveis allerede!



Dobbel tråd med ymse totrådsgarn gir varme votter. Og seksti gram av garnlageret fikk en ny sjanse. Fikk lyst på sånne selv, jeg! Og jeg har nok garn å ta av.




Vottepar to ble ikke like fargerikt, men raskere strikket i to farger.
Barnehagevotter i Viking sportsgarn, totalt 55 gram av grått og blått sammen.
Strikket i striper fordi stripes have more fun.

Næmmen! Flere votter, jo!

Hva har du strikka i år, Merete? Og hva synes du ennå er morsomt å strikke? 

VOTTER! 

Votter i haugevis. Som om jeg skulle vært en frossen Avalokiteshvara (vits supplert av religionshistorikeren).  

Og gleden over å være kreativ og flinke sammen, det har vi fått i Vottelauget i år. Flere hoder til å tenke ut ideer, kontrollregne og sortere tall pent på rekke, og flere hender til å strikke testvotter og være vottemodeller med. Første E-boka vår, Votter fra Eventyrskogen gav mersmak, så på tampen av året kommer nå Flere votter fra Eventyrskogen, den nye e-boka i eventyrsamlinga vår.

Eventyr og fortellinger er det utrolig mange av, og det er en enorm skatt å øse inspirasjon av. Tilfeldigvis var vi flere som strikket testmodeller i rødt og hvitt, en killerkombo på votter, og passende både nå som det nærmer seg høytid og fest, og ellers når det er kaldt. 

Fra Geitekillingen som er god i matte - til danskenes kjære H.C Andersens Grantreet, tilbake til Norge igjen med Askeladden, han kjekke, likanes karen som ser nytte i det meste, (også restegarn), til Tre Nøtter til askepott (lydspor med Knut Risan ikke inkludert, dessverre), dypere inn i Eventyrskogen finner du Eventyrlauv på trærne og kanskje du kan drømme deg bort i Skogfeens hage? Skogfeen fryser på ørene, så hun trengte lue og, en liten bonus i votteboka. Og dypt, dypt inne i skogen finner du Heksas hus, som kjent innredet i de siste kandiserte arkitekturtrender. 

Mitt bidrag denne gangen er Heksas godterivotter, enkle, tykke, varme, prikkete votter. Inspirasjonen kom fra en pose nonstop, som så spant videre på pepperkakehuset til heksa, og så tenkte jeg videre på at det er ikke sikkert at alle hekser innreder med pepperkake, kanskje noen foretrekker engelsk konfekt? Eller heksehyl? Eller sjokolade? Eller drops? Eller polkagriser?

Jeg strikket disse i Mitu, alpakka og ull-garnet til Rauma. Siden det er mellomtykt garn, blir det ekstra varme votter i flerfargemønsteret. Tori strikket dem i menge farger i Finull, og fikk en fin barnestørrelse av voksenvotten.

- Og TUSEN TAKK for den varme velkomsten av Votter fra Eventyrskogen! Det gjorde at vi kunne få lov til å lage en e-bok til. Stas.

Og så gleder jeg meg til å kunne vise frem alle variantene av askeladden jeg har laget! Enkle basisvotter med god passform er jeg utrolig fan av, det er som et blankt lerret å gå amok med farger og pynt på.

Med sløyfe på

Jeg er i tenkeboksen på litt større strikkeprosjekt, og trengte noe pausestrikk i mellomtiden. Da er luer genialt, derfor enda et lueinnlegg.

For at modelloppdragene til strikkebloggen skal forbli lystbetont, så må man gripe sjansen når plagget er på, og modellen i godlune.  Selv om ansiktet muligens trekker litt mer oppmerksomhet enn lua :) Ansiktsmaling er en slager her i huset, ikke bare i karnevalstider.



Og siden dette er en strikkeblogg; sånn ser lua ut!

Enkel modell strikket på feelingen, i perlestrikk og med firkantet felling på toppen.
Strikket i Drops Extra fine merino, garnet som er superegnet til luestrikk, siden det er bortimot kløfritt. (35% avslag i mai hos garnbutikkene, så var det tipset videreformidlet)

Streite luer kan være som de er, siden perlestrikk er dekorativt i seg selv, men jeg slo til med en liten sløyfe på lua, strikket for seg selv og sydd på etterpå.

Sløyfe:
Legg opp 10 masker, strikk glattstrikk frem og tilbake. Strikk til arbeidet er dobbelt så langt som det du vil at sløyfa skal være og fell av. Sy kortsidene sammen, så de danner en ring.
Legg så opp 4 masker og strikk glattstrikk frem og tilbake til det lille båndet er langt nok til å nå rundt sløyfa.
Brett det lille båndet over det store på midten, pass på å få den sammensydde kanten under det lille båndet.
Sy det lille båndet fast på baksiden.

Sløyfe ferdig!

Sy fast på lua, eller fest den i en sikkerhetsnål og bruk som brosje eller fest i et hårstrikk, eller på en hårbøyle.

Størrelsen på sløyfa er lett å justere, både tynt og litt tykkere garn funker finfint.



To dager etter siste snøfall, ser det sånn ut istedet.
Gnistrende blå himmel, fjærelek og nye joggesko.
Sykkelturen på søndag brakte oss til fjæresteinene og herjing i lyngen.



Og strikketøyet er med, såklart. Veska er ikke komplett uten.