Viser innlegg med etiketten dukkeklær. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten dukkeklær. Vis alle innlegg

27. desember 2011

Mini-me trenger også klær

dukkeklær

Jeg maser stadig om at desember var travel, men rakk visst å strikke dukkeklær. Strengt tatt tar det jo ikke så lang tid å strikke noe til en mottager som er tretti cm høy, noe som var ganske flaks da jeg fant ut etter å ha strikket en halv jakke sånn i ørska, og fant ut at den ikke passet, så var det ikke så krise å rekke opp en halv jakke. En halv jakke til meg selv derimot, det hadde vært klagesanger herfra til månen.

Klærne er fra Kathrine Gregersens Brukt på nytt, ei kjekk bok med mye forskjellige ting du kan gjøre sammen med ungene (eller alene)  av ting du allerede har i hus, av typen male lykter av syltetøyglass og hermetikk, strikke av restegarn (feks dukketøy) og snekre litt.

Jeg har veldig sans for dukkeklærne derfra, de er lette å få av og på, og kommer i tre størrelser, så du kan strikke til dukker i husholdningen eller i gaver (bare husk å ha med målebånd og snikmåle når du er på besøk).Kjolen er min favoritt, den er enkel og pen, lett å få på og av.

dukkejakke

Jakka ligner mistenkelig på veksejakka til Nøstebarn (ikke så rart, samme forfatter) så der kan du jo strikke matchende til barn og dukke om ønskelig. Her sydde jeg på bare to knapper (takker, duBedåre!) for det så litt chic ut, og så er ikke knapper noe toåringer synes er så veldig enkelt.

30 gram Babyull fra Nille til kjolen og 40 gram til jakka, og vips; penantrekk til dukken. Da er det bare fire dukker igjen som trenger klær. Det blir ikke i desember.

19. januar 2010

Gamle kunster

waldorf doll
I barndomshjemmet ligger det endel skatter på vent. Denne dukka hadde jeg glemt av, min mor spurte i jula om jeg ville ha den med til barna, siden det tross alt er jeg som har laget den.
Dukken ble laget da jeg  var sytten år (oi, snart seksten år siden!) da mamma tok et dukkelagingskurs, og lærte bort  til meg etterpå. Jeg kan fremdeles huske hvor mye styr det var å sy på håret pent, men kan ikke helt huske hvorfor jeg valgte oransje hår. Den gangen sydde jeg bukse og strikket en genser til den, men jeg tenkte den kunne få oppgradert garderoben i løpet av året som kommer.

18. juli 2009

It was an itsy, bitsy, teenie, weenie...

kjole i rødt og orange
Tittelen lover mer enn den holder- ingen polkadotbikini så langt øyet skuer. Istedet vises småklær i Babybornstørrelse, og Mamma Mø er allerede en dreven fotomodell, og forlanger snart store royalties for å stille opp i flere kreasjoner.
Kjolen i forrige innlegg falt så i smak hos den unge damen, at jeg bestemte meg for å strikke en til. Den øverste er altså 30 g Dale babyull og noen meter med orange Lanett, etter mønster fra Brukt på nytt. Anbefales igjen, ble strikket på en biltur, og vips ferdig.

jakke i grønt
Mamma Mø viser høydepunkter fra min ballettkarriere, en særdeles kort karriere som aldri startet en gang, siden pappa syntes det å kjøre småjenter 40 minutter hver vei flere ganger i uka til ballettime var usedvanlig dårlig bruk av ettermiddagen, noe man forsåvidt kan forstå i voksen alder.
Et litt mer vovet bilde enn beregnet, hadde ikke helt tenkt på juret...

bukse i grønt
Og tadaaa, bukser hører også med til et vårgrønt sett. Jakka og buksa er fra Målfrid Gausels Babystrikk til dukken, flott bok med babybornstørrelse på dukkeklærne. Mye fine detaljer på klærne, og gode forklaringer. Brukte 100 g Lanett til bukse og jakke.
Strikket av restegarn, og neste gang jeg bruker restegarn til dukketøy bør jeg strikke striper... to ganger gikk jeg tom for garn og måtte bestille nytt, og endte med mer grønt garn enn jeg startet med. Restestrikksforbannelsen slo til igjen.
Det var da voldsomt med dukkeklær?-tenker den observante leser.
Jepp, jeg har vridd hodet mitt for å finne noe hyggelig å gi til småbarnsavdelingen, nå som sønnen skal bytte til større avdeling. Vi har hatt god kontakt med barnehagen, og jeg hadde lyst til å lage noe personlig i gave som en hilsen fra de to årene. Så da blir det dukkeklær, selv om sønnen ikke leker med det, så kommer det andre dukkemammaer og dukkepappaer etter ham, og litt fornyelse i garderoben til dukkene er kjærkomment. Jeg valgte maskinvaskbart garn med vilje, det er andre ting å gjøre på en avdeling enn å vaske klær for hånd..

13. juli 2009

Mamma Mø viser siste skrik

IMG_5012
Mamma Mø prøvekjører kjolen til niesens dukke. Niesens dukke får nemlig henge med på ting sammen med niesen, i motsetning til bamsene her i huset som heller har biroller i store drama som inkluderer togbane og tog i rasende fart og en bamse som har forvillet seg opp på skinnene. Ånei- nå kommer toget! -hoies det over hele stua, fulgt av et KRÆSJ og KABOM! og ekstatisk latter. Nå kommer det vel bekymringsmeldinger i flokk og følge etter jeg har blogget det, men småtten er altså glad i ville historier. Småbarn er egentlig skrekkelig blodtørstige.
Niesens dukke får altså hyggeligere behandling, og da er det litt kos å kunne strikke en kjole i full fart til dukken, og som dukkemammaen syntes var stor stas å kle på, og tygge litt på knappene i farten.
IMG_5011
Kuer har jo ikke klær på, kom det oppgitt fra sønnen, og røsket kjolen av sekunder etter fotoshoot. Konklusjon; den er lett å få av og på, kjekt for små hender.
Mønsteret er fra Kathrine Gregersens siste bok; Brukt på nytt, en fin bok som gir ideer om ting man kan lage av det man har på lager hjemme. Restegarnkapittelet med dukketøy var finfint, og gode modeller.
30 gram Dale babyull gikk med, og tre knapper. Ferdig på en dag.