Noen strikketøy er så kjekke å strikke at man blir litt lei seg når de er ferdige.
Bolsjebuksa var et sånt strikketøy. Ikke fordi det var så innmari vanskelig å strikke eller noe, bevares, det var ganske så greit, men striper,striper er zen.
Striper er zen og rakettbensin på samme tid i strikketøy. En stripe til og en stripe til og maskene som flyter og flyter og flyter forbi. Så da jeg var ferdig med karamellversjonen i lysebrunt og hvitt, dukket jeg videre til suredropsavdelingen og fant rosa og lilla alpakka. Det er jo sånn godteri funker, når du har spist karamellen, så raider du skapet etter mere. Jeg har lyst på ennå mer godteri nå, kanskje en lakrisutgave? Eller en polkagrisfarget, som i mønsteret?
Fordelen med å strikke bukse i to farger, er at da kan etterhvert hvert bein huse en farge. Iallefall syntes rosa og lilla at det var stas med hvert sitt rom.
Da ble det en Bolsjebukse til, gitt. Uten snydegylp denne gangen, men med strikket snor i linningen. Det er j et kompliment til mønsteret at jeg får lyst til å strikke flere. Og varme ull- eller alpakkabukser er supre gaver til nye verdensborgere vi får hilse på utover høsten. Håper en av dem liker syrlige drops.
Alpakkaen denne gangen er tynn alpakka (lilla) fra DSA, og minialpakka (lyserosa) fra Sandnesgarn. Pinne er 2,5 mm, buksa veier 85 g i ca 3 mndstr og oppskriften er fra strikdet.etsy.com.
God sommer! Ferien min har endelig startet. Jeg har reist sørover, og har med tre strikketøy til fire dager, sånn er det å reise hjem til familie, og det er helt normalt å sitte med strikketøy. Ingen fare for å gå tom, altså.
Og takk til deg som kom bort og sa takk for inspirasjon og at du leste bloggen min, da vi satt på lekeplassen ved kulturhuset i Mandal. Jeg tror jeg rødmet til hårrøttene, det var veldig hyggelig sagt., og stas å høre. Håper dere hadde en fin tur innom Sjølingstad Uldvarefabrikk.
