Trærne på Bali var fulle av blomster, i stor kontrast til det jeg ser ut av vinduet for tiden, med tomme bjørkekvister som fryser.
Nydelige blomster som falt ned på bakken, og som ble plukket opp og brukt i dekorasjoner overalt der vi kom, eller som ble feid bort neste dag av massevis av folk med koster.
Så da vi skulle ta bilde av nystrikkede votter, så mente styliststassistenten at vi hadde alle materialene vi trengte for et godt fotoshoot. Vi måtte bare samle litt av alt som lå på bakken.
En av mine favoritter var den dypfløyelsrøde blomsten som jeg ikke aner navnet på. Dyp, dyp blodrød.
Frøkna likte bedre Baliblomsten, Frangipani. Den finner du overalt på dekorasjoner og hårpynt og smykker og offergaver og utskjæringer.
Men det beste var blanding av alle.
Og vottene?
En liten forsmak på hva det betyr å bli født inn i en familie der tante er strikkeavhengig. Siden broren min og familien blir i Singapore en stund til, så blir det ikke mer i ull før de vender nesa nordover. Men da trengs det ulltøy!
Og to par votter?
To stykker svømmer rundt i magen. Da trenger de dobbelt opp med votter. Og luer,heldresser, sokker, gensere, jakker. Stor stas for strikketante. Og for alle andre.
faktaboksen:
Votter strikket i Viking Babyull. 44 masker og pinne 2,5 gir omtrent halvtårsstørrelse. Strikket etter feeelingen, og brukte strukturen til Alfredgenseren. Og siden ungene mine har tidlig foretrukket å kunne bruke tommelen når de måtte ha på votter, så strikket jeg tomler på. Selv om de fleste vottemønstre til babyer er tommelløse.
