Stripeskjerf

Frøken Snupp og jeg har vært på jentetur til Oslo forrige uke, derfor lite lyd fra oss. Vi fikk sjansen til å bli med på hobbykveld med den utvidete barselgruppa fra forrige gang (som nå heller er venners-vennerssyklubb?) og det var forsåvidt festlig å presentere seg som Monstermønster-Merete.
Her er iallefall et lite skjerf som ble til på veien, småstrikk er grei som reisestrikk. Hele verden har strikket dette før meg, men Baktus er jommen et praktisk mønster når en skal strikke med restegarn, og vil bare ha et lite skjerf til babyen.

20gram Arwetta ekstra fin merino gikk med, og vips hadde jeg klart å bruke opp alle restene jeg hadde, kun hvitt igjen nå.
Det strikkes og strikkes for tiden, men rullebabyen synes det ikke skal brukes tid på annet enn å kikke på at hun stikker av fra lekematta. Flaks for meg at strikking er portabelt, så jeg kan strikke mens hun ruller, ruller og ruller.

Ahoy sailor!

Når  det er ekstremværvarsel med stormen Ask luskende rundt hushjørnene, så lar man være å reise med båt hvis man  kan. Kjekt for oss, så har vi redningsskøyta Elias  kamperende i stua, i allefall klar til å posere sammen med Waldorfdukken  som har fått seilergenser. Sånn rød  og hvitstripede får jeg klare assosiasjoner til sjørøver eller seilere, ergo seilergenser. Så her poseres det i snøen utafor huset istedet.
Her merket vi lite til Ask; litt veltede søpplebøtter og postkasser var all pøblingen han rakk.
Mønsteret er hentet fra Kathrine Gregersens Brukt på nytt, der dette er en liten dukkegenser som er presentert som en god modell som er lett å få av og på for små fingre. Jeg har montert et strikk i halsen så det skal være enda enklere, knytte sløyfe tar det tid å lære seg.
Først strikket jeg en liten genser til niesens dukke (som plaster på såret for at det var tøy i toårsgave, dukketøy sto høyere på ønskelista) i samme rødfarge pluss hvite striper i samme garn. Kjekt med matching outfits for stor og liten, høhø.
I mønsteret er det foreslått å strikke en fordel, en bakdel, to biter til ermer og så sy hele sulamitten sammen. Lydig fulgte jeg oppskriften, men da jeg satt og bannet i sammensyinga, fant jeg ut at neste gang strikker jeg heller fra toppen på strømpepinner, deler av til armer og strikker de rundt på fire pinner. Så da ble det en liten genser til, bare for å bevise at var bedre å strikke den sånn. Ha! Og vips hadde dukken vår også fått seilergenser.
Pussig det når man strikker med restegarn, at hvis man gjerne vil ha brukt opp noen rester, så er det ALLTID noe igjen, men hvis man tror man har nok, så ender man med å mangle fire cm og må kjøpe nytt nøste...
30g med Arwetta ekstra fin merino gikk med.

Gordisk knute?

Jeg er en utålmodig blogger, og orker ikke vente til denne er fremme i posten. Niesen leser ikke bloggen, men det gjør mammaen (og tanten og bestemoren, hei,hei!)) så de får heller la være å tipse lillefrøken.
Niesen nærmer seg to med stormskritt, og da har strikkepinnene trådt til igjen. Jeg gjør et tappert forsøk på å  huske at jeg har noen kasser garn liggende, så dette er tatt fra garnlageret. Litt over to nøster Arwetta ekstra fin merino fra 123knit gikk med til å lage en liten genser i ca 2 årsstørrelse. Og nei, den er ikke så kraftig rød, litt mørkere rød, men det å få rett fargegjengivelse er småvanskelig for tiden.


Knuten er Knotty Gloves fra Laris design (gratis oppskrift på Ravelry) og det er et fint hanskemønster. Nå var det genser småfrøkna trengte, så da brukte jeg heller pynten fra hanskemønsteret for å lage en helt streit genser med noe attåt på.
Gensermønsteret ble til underveis, maskeantallet tok jeg fra toårsstørrelsen i Nøstebarnboka, og etter det en standard raglanfelling. Heia raglan, det blir så lite montering sånn. Og så litt fornøyd med at jeg har laget en genser etter eget hode. Hurra, hurra!

Noen som har sett denne før?

Frøken snupp prøvekjører barselgave. Det er enda en Clara, jeg er veldig glad i mønsteret. Jeg har skrevet om det før, så  for å ikke gjenta meg til det kjedsommelige, så kan du finne alle detaljer HER hvis det frister å lage en som ligner. Daisyvesten ligger og skuler på meg i kurven, men den får skule litt til, akkurat nå har jeg en liten kø av ting jeg har lyst til å lage.
Denne gangen er den strikket i Arwetta merino, superwashgarn på pinne 3, og det ble omtrent str 56. Vi har en lik i tynn alpakka i samme størrelse, og selv om hun ikke gulper, så har hun ikke hals som babyer flest i den størrelsen, og alpakkahår i munnen blir det endel av. Så i barselgave valgte jeg heller babyull. Og flaks for meg at det var superwash, da jeg hadde festet trådene og sydd i knappen, skulle jeg veie resultatet for å finne garnforbruket, og la den på bordet OPPÅ ketschupsølet. Gaaah! Heia Omo og vaskemaskin, hvit vest like hvit etterpå.
Arwetta er vanvittig mykt, et av mine favorittgarn til babyer. Fås kjøpt hos feks 123knit.com.