Søttitallet ringte

Luejakten fortsetter.

Farger i samme skala ble plukket frem fra lageret, og jeg koste meg med å lete igjennom skuffen med tynn ull for å finne ton i ton-farger. Denne gangen ble det jordfarger, med en dæsj silkeull i bånn. Silkeulla skal være på vrangborden nærmest panna, og det er ikke så dumt med den minst kløete garnsorten der. Ikke så stilig å nappe seg i panna hele tiden.







Og voila! Fragmentation hat strikket i tynn ull, og siden en del av rundene er strikket med tre farger, så er det litt lett for at det drar seg litt sammen. Jeg løste floken med å gi lua spaopphold med etterfølgende tortur; dyppet lua i varmt vann, vasket den litt, og spente den ut over en ballong, så den ble presset til å få den vidden jeg synes lua skulle ha.











Fragmentation hat er veldig fin med trekantene som blander seg i hverandre. Men jeg tror jeg skulle valgt andre farger enn brunfarger, for da jeg kikket i speilet med lua på hodet, var det faren min som kikket tilbake. Pappa fra søttitallet med brun og oransje tapet i bakgrunnen og skjegg. Og skilue på hodet.




Vi sto en stund og så på hverandre fra hver sin side av speilet, og så blunket han og ba meg hilse gjengen.


Det er hyggelig å ligne på pappa, og det er jo fint å hilse på ham i speilet, men det var ikke akkurat det jeg var ute etter med ny lue.





Så da jeg traff yngstebrodern og spurte om han ville ha ny lue ala pappa fra søttitallet, så slo han til.


Grattis med ny lue, broder. Hils pappa.

Larven som ble til en snøball

Snurr pusete mohairgarn rundt duskemakeren til du har en hårete, feit larve. For larven godt, så den blir skikkelig, skikkelig overspist og stor, det er best. 

Så setter du sammen duskelageren, og klipper opp larven. 

Metamorfose! Larven har da blitt den største, største snøballen i mils omkrets. Et naturens under. 

Vi gikk bananas med mohairdusker. For min del fordi duskene ble fluffy snøballer og skikkelig fine, og jeg får brukt mohairen som gjemmer seg i lageret. Jeg laget små mønstre med rosa inni, dusker trenger ikke være ensfarget. Mer pompomeksprimentering kommer, tror jeg. 

Og frøkna gikk amok med duskelageren, fordi det var gøy å klippe opp. Så lua fikk tre dusker. En liten snøhaug. 

Lua er Swirl and Twirl, et gratismønster fra Garnstudio som er enkelt og greit, men jeg synes snurren skulle gått helt opp i fellinga. Nå som vi har bombardert med snøballer på toppen, synes det ikke. Strikket i Drops Big Merino, garn som ikke klør, så det er trygt å gi bort som lue.