Sau som rullet seg i blåklokker og smørblomst

Tweed kan være litt frustrerende å strikke med, fordi tråden kan variere litt i tykkelse på grunn av fargetustene som er spunnet i. Jeg måtte bite tenna sammen litt underveis og minne meg selv på mantraet mitt; det ordner seg i vask. Det meste ordner seg i vask. Og hvis ikke det hjelper, ta på solbriller, eller gå lenger unna.

Tweed har litt små fargetuster spunnet i seg, så det er litt sånn hjemmespunnet feeling over det hele. Skal jeg beskrive fargen til dette garnet, så er det som en hvit sau har rullet seg i blåklokker og smørblomster, og så klippet de ulla av etterpå. Veldig poetisk sau, det der.

Mulig det ikke er verdens lureste greie å strikke i hvitt til en barselgave, men til mitt forsvar, det er spetter av blått og gult nedi der.



Og knappene fikk være glaserte kokosknapper igjen, de er favorittene mine. Lette å kneppe, og så fine! Sydd på med gulltråd, for når jakka er neddempet i hvitt, kan man vel gå glam på tråden?



Pickles merinotweed var godt å strikke med, tross ujevn tråd. Tweedgarn er sånn. Resultatet ble mykt og fint, og jeg strikket en babyjakke på sånn 6 mnd -1 år med 90 gram. Strikket rundt og klippet opp, fordi det var deilig å bare strikker rettrettrettrett på bolen.

Brukte enkel nøstbarngenser som basis, for det er en grei grunnmodell. Og så klippet jeg den opp, for jakker er det jeg liker best til babyer (har selv hatt sinna babyer som ikke ville ha ting over hodet, og sinna babyer er det vanskelig å prate fornuft med)

Så velkommen til verden, unge frøken! Her er det ikke så verst å være.

En fjær på genseren er bedre enn ingen fjær

Næmmen! Har hun strikket seg ennå en genser, altså?

Skulle tro det var en liten genserfabrikk i bakgården her, med bittesmå enhjøringer som strikker som besatt med de små hovene sine. De var litt usikre på om de fikk til intarsia, men jommen kom de i mål med Fjærgenseren fra Pickles. 




Men neida, det er meg. Strikket den selv. Fjæra på forsiden er strikket i intarsia, altså at du strikker frem og tilbake, og tvinner tråden ved fargeskift. Tråden du ikke bruker, følger ikke med på baksiden, så du må ha et lite nøste for hvert felt. Fronten har altså blitt strikket med et gult nøste på hver side av fjærfeltet.

Og for en fin okerfarge Pickles Merino tweed har! Anbefales! Finere enn på skjermen, bør oppleves. Og sammen med det knallhvite angoragarnet, jeps, dette ble bra.




Halsen er vid, og det gjør at genseren faller av skulderen hele tiden (noe gensere skal drive med i år). Jeg strikket skulderdelen litt lenger enn mønsteret sier, for jeg ville ha den litt løsere over overarmene (vi kan jo late som det er ekstra muskler), og ermene ble da videre enn mønsteret sier. Det hadde vært fint med litt tightere ermer, men dette er supercomfy.

Og så ville jeg ikke ha ribben nede helt inntil, så jeg sydde ikke sammen ribben i sidene, så det er en splitt der.

Jeg fikk en annen strikkefasthet enn oppskriften i antall rader i høyden, så jeg kompenserte med å øke hver 6.omg istedet for hver 4.omg til ermene. Og siden jeg var usikker på hvordan passformen ble, så strikket jeg bakstykket uten fjøra først. Da kunne jeg justere fjærplasseringen etterpå, ellers hadde jeg nok etter min strikkefasthet, fått fjæra nedpå magen.




Pluss i boka for en annen konstruksjon enn jeg pleier strikke!  Når jeg slår ut ermene, får jeg litt vingedraktfølelse, og lurer på om jeg har vært i hittegodsen til Ekstremsportveko, men den er veldig fin på. Det er jo ytterst sjelden man står med fullt vingespenn.




Det alle lurer på med intarsia, er om det er lett, og om det blir fint. Det gjør det om du klarer å stramme opp litt ved fargeskiftene, og snurrer trådene, så tråden låser seg litt hver gang. Underveis var jeg litt usikker, men etter trådfesting, ble det mye bedre. Hvert fargefelt har sin tråddunt, så dersom du må hoppe langt med tråden, så kutter du tråden heller.

Det er lettere å få det pent i intarsia med rillestrikk (siden jeg nå har strikket begge metoder), for vrangomgangene har en tendens til å bli litt løsere, men øvelse gjør mester. Jeg kommer ikke til å hive meg over Kaffe Fassetts intarsiapsykovanskelige gensere med det første, men det gjør ikke noe å beherske en teknikk til.

Og hvis folk er så nærme at de finstuderer intarsiaen din... da er intimgrensa muligens krysset for lengst. Gå litt lenger unna. Ta avstandsbilder. Det gjør seg.


Det gikk med 3 nøster Pickles merino tweed i fargen løvfall, og så kjøpte jeg 2 nøster Angora (pga panikk og rot), men det gikk bare med bittelitt kaninhår. Pinne 3,5 mm. Det er visst bare pinne 3,5 for tiden.



Mye fine strikkeplagg til hu mor for tiden ass! Takk til min trofaste enhjørningsgjeng i hagen.

My new BFF, intarsia

Først av alt; tusen takk for all oppstyr om Vepsejakka!

Det er veldig stas når noe man er veldig stolt over, og ble akkurat som jeg hadde sett for meg, at andre klapper en på skuldra og sier at det er bra. Jeg er en sucker for skryt. Det er stas.
Dagbladet, Morgenbladet, Elle og Vogue har ikke vært på banen ennå, men det er vel ferietid der?

Jeg gleder meg til å ta den i bruk når det blir kjøligere, norske sommerkvelder er jo takknemlige der, at det faktisk er bruk for ulljakker å slenge over seg utover kvelden.

Og heldigvis har jeg strikketøy videre, det kan bli litt tomt når jeg har fullført lange prosjekter.



Intarsia og jeg er BFF for tiden. Jeg kan bli litt ensporet når jeg snør inn på noe, da får jeg hangup på den ene tingen, og faller for ting som ligner.

Underveis i vepsejakka har jeg også strikket på Fjærgenser fra Pickles, et intarsiamønster det og. Denne gangen i glattstrikk, og jeg synes det er lettere å få overgangene penere i rillestrikk. Men alt ordner seg etter trådfesting og vask, er valgspråket mitt; (skulle likt å sett det våpenskjoldet. Montro hva det er på latin?)

Fjærgenseren har verdens rareste konstruksjon, og den har endelig blitt mer plaggformet enn kjøkkenassesoarformet som strikketøy. Når du må tegne og forklare hva strikketøyet ditt skal bli, da er det duket for ny konstruksjon.

I gang med et erme, og da mangler bare det andre ermet, halsutrigningen og å sy sammen i kantene.

Men Pickles Merino tweed er litt uregelmessig spunnet, så jeg må finne noe annet å sy sammen med. Litt usikker på hva ennå, mulig jeg finner en lignende nyanse i et lignende ullgarn. Eller gaffateip. Gaffa løser alt.






Fluffefjær i angora. Mmmm!