Bestefar i ung alder

En dag blir han her bestefar. I mellomtiden har han nå jakka klar, en klassisk sjalskragejakke med V-hals og lomme, og strengt tatt burde jeg sy på albuelapper, som en riktig bestefarjakke skal ha.

En svimlende tanke, når han er bestefar, så er jeg oldemor. Hatten han bruker er fra hans oldefar, min bestefar var en mann med hatt, og jeg tror han hadde synes det var fint at det eldste oldebarnet bruker hattene hans, og har de samme brune øynene som han selv.

Det er ikke en udelt glede når jeg er ferdig med et strikkeplagg, for det innebærer at plagget skal fotograferes utendørs, og det å kaste vinterjakka og ta bilder i kulda, det fordrer en lynrask fotograf og et samarbeidende barn. Flaks vi kunne krysse av på to av to der.

Han valgte ikke mønsteret til jakka selv, men jeg pleier å være lydhør om de kommer med ønsker om strikkeplagg. Stort sett er kriteriet at det skal være et ikkekløende, tynt ullplagg, og jakka som er strikket i sportsgarntykkelse (100 meter/50 gram) er i grenseland på hva han foretrekker, men som kan være fint å ha i skapet til kaldere dager. Vinteren kommer. Noe fordeler er det å være strikkende tyrann, en får ennå velge hva jeg skal strikke. Så står han fritt i å velge hva han vil bruke.

En kjekk ung mann i kanelbrun jakke, med ørlite dekor av en sikksakkbord i vrange masker.
Mønsteret er fra Sandneshefte 1409 Smart til barn,  og jeg har valgt å strikke jakka i Filcolanas Peruvian Highland wool  jeg kjøper hos 123knit, for den har altså den nydeligste brunfargen.
Kanelfarget, ørlite melert. Mmmm!

Denne jakka begynte jeg på da jeg dro på Oslo Strikkefestival for å ha noe enkelt og sosial strikk, det går liksom ikke feil å strikke ensfarget og bare frem og tilbake. Johanne fra Podcasten Nördic knitting spurte om å få filme da jeg strikket, og la idag ut en video på instagram der jeg har akkurat startet på strikketøyet. Den forklarer forsåvidt hvordan jeg rekker å strikke så mye, jeg er utålmodig og strikker kjapt. Takk for filming, Johanne!

God adventstid, folkens. Jeg pleier på denne tiden få en ubendig lyst til å strikke alle julegaver, og på samme tid få tidsregnestykket på hvor mye tid det vil ta, ikke til å gå opp. Muligens om jeg flytter til Venus, der et døgn tilsvarer 117 jorddøgn, men det innebærer endel logistikkutfordringer.

Gulstripet påskevott

Det er påske, så det passer kanskje å vise frem vottene jeg strikket forrige helg i et anfall av å ha med noe enkelt til hurtigbåtturen? Strengt tatt gjør de seg best under påskepynten, gult har aldri vært min favorittfarge, og Hr.Monstermønster konstanterte at disse kom nok sønnen ikke til å miste, siden mottoet mitt er at stygge votter har man for alltid.

I all sin prakt :) lilla og gul i skjønn forening.
Men sønnen likte dem. Så da så.

De er strikket for å lage ny prototype på neste sesongs votter. Tigervottene og uglevottene er så godt brukt at de er supermyke og gode av all tovinga, men dermed ble de utrolig korte i håndflata. Jeg skal endre i gratismønsteret jeg la ut ved en anledning, for det trengs noen omganger til i håndflata om vottene ikke skal bli ubrukelige når de er på sitt beste; nemlig tovet og myke av masse lek i snøen.
50 gram totalt gikk med av Peruvian Highland wool, igjen på pinne 2,5.

Snøugler

Sønnen fikk seg uglevotter, og siden da har jeg hatt lyst på uglevotter til meg selv også. Muffin foreslo at jeg kjøpte meg noe restegarn, siden jeg hadde brukt opp restegarnet til podens votter, og da jeg hadde feilberegnet mannens helt enkle genser i garnforbruk, så var det plutselig restegarn å bruke.
Telles hele nøster som restegarn, forresten?
Halvannet nøste med Peruvian i grått på pinne 2,5, og voila! Mor og sønn matcher, mine i en snøugleversjon. Knappeøynene er prøvetygd og godkjent av sønnen, det er noe av det fine med knappedekorasjoner, at de kan tygges på når man tenker hardt.

Full straight

Bestillingen er unnagjort, og mottager er godt fornøyd - akkurat etter spesifikasjonene.
Helt nøytral, grå, straight, velsittende genser uten noe dilldall, ikke for tykk, ikke for tynn og ikke klø i halsen. En sånn man fint kan bruke på jobben og under vinterfrakken.
Fotolyset her i landet suger i desember, så jeg møtte opp på jobben med kamera og frøken Lubbeliten for å få tatt bilder i tiden det er lyst. Her skal det skaffes bilder til bloggen! Kjekt med en jobb som har tentakkelkunst på veggene, så man har noen bakgrunner å leke med.

Jeg brukte Ann Budds The Knitter's Handy Book of Sweater Patterns: Basic Designs in Multiple Sizes & Gauges (psyko lang tittel men kjekk standardmønsterbok!) som utgangspunkt, fant ut at han ville ha raglangenser (hurra, lite sammensying) og tilpasset litt lengde underveis. 11 nøster Peruvian gikk med, så en rimelig genser i str 38 tommer (herre M). Brukte pinne 3,5 siden jeg strikker løst. Og utrolig glad den er ferdig nå, jeg reiser snart på juleferie sørpå, og ville slippe å ha dette strikketøyet i bagasjen.
Lubbis poserer forresten i Honeypie, blogget om her i februar.  
God freda!

En helt vanlig straight en

Jeg trenger en genser, har du lyst til å strikke en til meg?- spurte gemalen. Han er generelt neglisjert som strikkemottager, siden han ikke bruker lue, votter eller skjerf (bare vent til treåringen skjønner at det går an å si nei til lue), og synes all ull klør. Hrmph. Ellers er han en oppegående mann.
-Hvordan vil du ha? spurte jeg med hodet langt nedi alle mønsterhefter, strikkeblader og Raverly. Sånn med fletter? Sånn med fin struktur? Sånn kul? Sånn ironisk geek?
-En helt vanlig genser. Grå. Ikke noe struktur, ikke noen fletter, bare helt plain. Sånn med masse, masse glattstrikk.
Hjertet sank. Bare glattstrikk? Ikke noe som piffer opp strikkinga? Fire millioner rette masker?
En tålmodighetsprøve, altså. Men jeg er i gang, og klok av skade strikker jeg ermene først, fordi ermer er kjedeligst. 15 nøster Peruvian Highland wool i grått blir forhåpentligvis til en helt vanlig genser på pinne 3,5 (jeg strikker løst). Og akkurat nå passer det meg greit med litt meditativt, repeterende arbeid som ikke trenger konsentrasjon.
Wish me luck!

Fare! Tiger!

Når ønsket er tigervotter, så er ønsket tigervotter. Og da syr man ikke på blomster selv om det er lettere, eller prøver å fortelle sønnen at tegneferdighetene til mor ikke henger på greip. Ikke fars heller for den saks skyld, så genmessig ligger han tynt an. Får satse på at miljøet kan påvirke ham.
Cluet for oss som ikke tegner så godt er å legge lista lavt; alle kjenner igjen en tigerhale,og et kattehode med tigerstriper klarer man alltids klore ned. Og ingen lovet et helportrett av tigeren, eller hur?
Vottene er etter samme oppskrift som i går, 40 gram Peruvian Highland wool og pinne 2,5 for å få dem faste og litt mer kompakte. Jeg lover deg at de blir myke i vask. Nå har jeg lyst på egne votter i Peruvian, synd jeg er tom for restegarn.

Høstens votter

Mens vi venter på å flytte etter flyttelasset vårt (6 arbeidsdager igjen) så er litt garn pakket i kofferten, så jeg har mulighet for småprosjekter på kveldene. Og her er påfyll av votter til høstens barnehagebarn, strikket i knalloransje Peruvian Highland wool , rester av Turtle butten til Smileull. Strikket på pinne 2 1/2, så det ble kompakte ullvotter, perfekt for nordlandsklima. Fornøyd med å klare å strikke uten mønster, jeg er stort sett avhengig av det for fellinger og sånt, men ikke denne gangen.

Den ene votten ble pyntet med forbokstaven til sønnen, han var veldig begeistret for fargevalg og for at hans bokstav var på votten. At flere enn han heter noe på A, jobber vi med. I følge treåringen er det HANS bokstav, ikke noen andres.

Og den siste meteren med garn forsvant mystisk, og dukket opp som seng på togbanen. Brukte under 50 g, og for en gangs skyld slo ikke restegarnsforbannelsen til, jeg slapp kjøpe mer garn for å bli ferdig.

Garnet anbefales, ganske mykt, ren ull og billig. Har kjøpt fra 123knit.com. Planlegger å strikke noen ullbukser etterhvert i dette garnet til barnehagebruk, men mulig at jeg prøver å bruke noe fra de tre kassene med garn som er med nordover...