Lakris og bringebær

Jeg har sett diskusjoner om man trenger å vaske strikketøyet før man gir bort resultatet, og jeg har vel landet på at mine strikketøy stort sett trenger en vask før bruk, ikke på grunn av at det blir finere og jevnere, men fordi det strikkes overalt. Hvem vil ha sand og skjell i sokkene sine?



Brit fra GrenDesign hadde et glitrende innlegg om den klassiske sokk, den der som er så enkel at du lurer på om det er noe vits i å blogge den, siden den ikke har noen fancyschmansy fletterier over hele sokken eller har sokkegarn håndfarget av blinde munker fra Himalaya. Jeg kaster meg med i folkemengden som også hyller de enkle sokkene, jovisst er det muligens ikke fryktelig avansert strikk, men de er høyt elsket i bruk.

Disse er i vellagret Sisu, garn som egentlig skulle brukes til en ullbukse og en jakke, men som jeg fikk helt noia av å strikke med. Pussig nok syntes jeg ikke at det knirket nå, mulig det hadde noe med at jeg brukte metallpinner? Eller ikke hørte etter?

Hælen er en etterpåhæl etter oppskrift fra Stickamera.se, en enkel hæl som er perfekt til restegarnsstrikk eller ferieturstrikk, siden du kan ordne det når du får tid. Og i hvilken farge du vil.  Kan brukes til sokker som er strikket fra tåa og opp, eller fra oppe til tåa.

Memo til neste sokkestrikk: disse er tå opp, økt fra 16 (jepp, har lange pianotær) til 56 masker. Pinne 2,5 og koksgrå og gammelrosa Sisu. 65 gram.