Smått i rosa

Gleden av å strikke barselgave er stor. Litt fordi du kan glede noen med en hjemmelaget ting som oser omsorg og kos, og også fordi du blir minnet bittelitt på babytiden selv, noe som kommer godt med når du sitter og hører på eldstemann som nå søker studenthybel og er spent på å forlate redet. 

Så da en kollega på en jobbtur reiste seg opp på middagen og fortalte at han skulle bli pappa, så sa vi alle sammen Awwww, og jeg startet med en gang å planlegge hvilke mønstre jeg skulle strikke. Det er jo mye fint babytøy, men jeg ender ofte med klassikerne som jeg brukte til egne barn, nøstebarndressen og djevellua fra Gros blogg.  Det er noe med de klassikerne som gjør at det fortsetter å være klassikere. God passform og nyttig ullplagg står høyt i kurs. 

Og siden jeg har et stort garnlager, så hadde jeg jo liggende rosa garn i passe tykkelse også, som jeg en gang i tiden fikk fra et annet stort garnlager, fra moren til Øydis. (Det er jo godt å vite at garn som arves videre, blir brukt)

 En annen kollega har laget knappene, fine porselensknapper som er glasert og brent. (Søk opp HP Pottery på Insta!) Det er jo strålende med et samarbeidsprosjekt fra avdelingen! 

I tillegg måtte jeg strikke en lue til, siden jeg gav bort den første som hørte til dressen, sånn på impuls, fordi det er flere pappaer på naboavdelingen.  Da er det jo finfint å gi bort en liten lue sånn helt på sparket. Og i tillegg ble det litt boost på strikkefronten, siden jeg har strikket litt lite i det siste, fordi tiden har forsvunnet litt til mer jogging og lesing. (Akkurat det siste med jogging hørtes ut som snikskryt, men det er mer bekymring over manglende strikking for min del. Men jeg vet at lyst kommer i bølger.  Og med fint vær, så er det ikke ull som frister mest)