Intensstrikking for å rekke høstfargene

Jeg merker at strikkeblogginga påvirker meg.

Denne gangen har jeg strikket som gal på en jakke for å få den ferdig til å kunne posere med i høstfarger, og så falt omtrent alle bladene av trærne, og jeg ble mer og mer irritert over at kulissene mine forsvant. Helgelandskysten var utrolig fargesterk i år, og jeg har gledet meg til å ta bilde av en koksgrå jakke mot alle fargene. Men naturen jobbet imot meg, all gulfargen blåste bort en av høstdagene. Da fikk parken som ennå var grønn, være bakgrunn.


Helt siden jeg strikket en hals i blandingen med supersoft og tynn alpakka, har jeg hatt lyst på en jakke i samme blanding. Å blande fibertyper var helt utenkelig for meg før, men jeg er påvirket av strikkeverdenen rundt meg, og har oppdaget å blande alpakka og ull gir alpakkaplagg med mer hold i, og ulla litt mer pus.

Lang strikkejakka har jeg elsket siden studiedagene, da jeg bodde i kollektiv med en som hadde verdens fineste, svarte strikkejakke. Hver morgen forsvant den med den av oss som stod opp først. Det var motivasjon til å komme seg tidlig opp for å få kloa i jakka og uskyldig spørre om kvelden; åh? Hadde du tenkt bruke den jakka?



Og strukturstrikk har jeg helt dilla på for tiden. Så jakka måtte ha strukturstrikk, og gjerne være litt lang. Jeg fant tilslutt mønsteret i Sandnes Mix Dame 1210, på bakerste side, og byttet ut garnforslaget (sisu+ silk mohair) med DSA tynn alpakka og supersoft kjøpt hos Fandango i sommer.

Og jeg er ikke så glad i å sy i ermer, så jeg strikket raglanfelling istedet. Det gikk nesten bra, helt til jeg av en eller annen grunn hadde felt til jeg hadde fjorten masker igjen på hvert forstykke, og da strikket kantbåndet. De fjorten maskene stakk ut som små horn på kanten, så kantbåndet måtte rekkes opp (følelsen av å rekke opp et kantbånd på 326 maskers lengde og strikke på nytt er... eh.. kjedelig) og så forsette med raglanfellinga til ALLE forkantmaskene var spist opp av skråhalsfelling og raglanfelling. Da kunne jeg strikke kantbåndet igjen. Og alle hjerter frydet seg- for det var ingen rare horn på skulderbenet lenger.



Denne gangen ble det store trykknapper på jakka, og metallknapper sydd oppå trykknappen som dekor. Utrolig digg å ikke tenke på plassering av knapphull og alt det innebærer med mål og rett hull og sånt, men det tar tid å sy trykknapper. En trykknapp har som kjent to deler... og dekorknapp setter seg ikke fast på egen hånd. Så seks knapper ble til seks gange tre når de skulle festes.



Den lykkelige eier av ny jakke flæsjer innsiden av jakka. Evt blotter.

 

Kort sagt; vil du ha lang jakke, så går det med 7 nøster med tynn alpakka (overraskende lite!) og 215 gram med Supersoft i fargen Slate Grey til en jakke i medium størrelse. Pinne fem går rimelig raskt.
Mønsteret fant jeg i Sandnes Mix Dame 1210, og jeg har felt til raglan når jeg kom til ermefellingene istedet for å sy i ermene. Jeg er lat.
Knappene er kjøpt på Ebay, og trykknappene på sybutikken.

De andre plaggene er forresten Camomille fra Amimono 2010, (mitt yndlingssjal!) og lua er Rikkelua, gratis på Ravelry. Rikke strikket jeg i babysilk, så den siger endel, så jeg fabler om å strikke en ny som holder fasongen litt mer. Men den skal være baggy, så det er ikke så krise.

  

Ny jakke til vinteren! Jeg rakk det!

Takker ti Hr Monstermønster som tok bildene av Merete Monstermønster. Det er han som tar bildene de gangene jeg poserer på bloggen.