Fokk og snøføyk over fjellet idag.
Alt er hvitt, hvitt, hvitt og små glimt av lys fra en lastebil foran meg.
Akkurat idag vil jeg helst snu.
Jeg følger lysene fra lastebilen, men den holder for stor fart i snøføyket at jeg heller konsentrerer meg om å manøvrere fra brøytestikke til brøytestikke, siden jeg ikke ser lenger enn til neste refleks på stikkene.
Der så jeg høyre og venstre stikke, der kom et par til, der har vi en... og verden ble enda hvitere. Og mykere. Og enda mer full av snø. Hele fronten begravet i masse snø i grøfta, og den lille spaden i bilen ville ikke kunne spa bort alt det kalde, hvite.
Det var hvitt, hvitt, hvitt, bare avbrutt av røde pulsslag fra nødblinken.
Ingenting slår lyden av en som banker på bilvinduet og spør om han skal dra meg opp av grøfta. Noen heftige rykk, og bilen var tilbake på veien. Alt vel med meg og bilen, og takksigelser i flere generasjoner til pappan til Sylvia som hadde trailer og slepetau tilgjengelig.
Første gang ut av veien i min sjåførkarriere. Litt shaken and stirred, men egentlig ganske udramatisk, jeg rakk ikke ta opp strikketøyet for å vente på veihjelp engang. Og i lav fart og masse myk snø er det som å kræsje i en dyne.
Og strikkerelatert?
Jeg savnet et ekstra par votter i bilen. Og et ekstra teppe. Snømåking med liten spade og slepetaufesting gjør vottene du har på ganske kalde og våte, så når alt er over og du skal kjøre videre til jobb, så er det kaldt å kjøre med våte votter.
Altså: årets anbefaling av julegaven til pendlere; et par votter som kan ligge i bilen. Feks ribbevotter (one size fits all) eller thrummed mitts for de ekstra kalde fingrene, eller tovede votter (gratis fra Sandnesgarn).
Sleng på en snøspade eller et fleeceteppe (hallo, det er et bilteppe, jeg bruker ikke strikketid til bilteppe) eller et medlemskap i NAF.
God vinterkjøring, folkens! Jeg har teppe liggende (og spade) men votter flytter i morgen inn i hanskerommet.
Uff, alt det hvite...
SvarSlettGodt det gikk bra med deg, og bilen da!!
Her på indre Østlandet har vi ikke hatt snø ennå, og den kan godt vente maaange dager til...men jeg har sett den såvidt en morgen!
Håper du får en fin helg, helst på veien og i trygghet!
Jeg har fri, og skal bare nyte, og sikkert hekle masse...
Klem fra Mona
Message taken ;o) godt råd.
SvarSlettGodt at det gikk så bra med deg- man blir nok litt
shaken uansett når man havner utenfor veien.....
Masse fine votter på rekke og rad! Fikk lyst il å prøve de ribbestrikkede
(som om jeg trengte enda et prosjekt, haha)
Oj,oj... flaks at det gikk så bra da.. og at du tross alt slapp å sitte i kulden og vente. Flotte votter og.. kunne trenge noen jeg og. Bra restegarnprosjekt tenker jeg. Likte veldig godt luen til datteren også! Takk for en utrolig bra blogg:-) Er ikke så flink å skrive kommentarer, men jeg er stadig innom deg!
SvarSlettJeg får akkurat samme følelsen som da vi kjørte mellom hytta på Finnmarksvidda og barndomshjemmet for et par år siden. Plutselig blåste det opp og snøfokket sto rundt oss. Vi mistet en trailer av syne, og kjørte fra stikke til stikke. Det er en ekkel følelse når du lurer på om stikka du ser er på din side eller på motsatt side av veien, og ikke minst når du bare kjører litt til og håper at du snart ser neste stikke...! Vi kom oss hjem uten å være innom grøfta, men ekkelt var det uansett.
SvarSlettGodt å høre at det gikk bra! Etter noen år på Nesna har vi lært. Vi trenger stor bil for å kjøre over fjellet, vi må ha plass til klær, mye klær, varme klær. Kjeledress(er), nesnalobber, luer, votter og ullsokker. I tillegg kommer spade og slepetau. Og ikke minst så kjører vi aldri over fjellet med lite drivstoff på tanken! Det trengs dersom vi blir stående, og vente på kolonnen, eller bilberging til traileren(e) som står i saks og sperrer hele veibanen, eller dersom vi må hjelpe til med å grave andre biler ut, eller dersom vi selv fyker ut...
SvarSlettSom sagt, vi har bodd her en stund, Sebastian var med i sin første kolonnekjøring da han var fem dager gammel.
Så nå må jeg i gang med å strikke ullsokker til hele familien, et prosjekt som vokser og vokser! For det er i størrelse 43 til en gutt som bare vokser og vokser, og 47 til de andre guttene som sliter sånn på sokkene sine!
Uff, skjønner at du ble shaky. En ekkel opplevelse å miste all kontroll kan jeg tenke meg. Men heldig var du jo, tross alt :)
SvarSlettVi bodde noen år i Mosjøen, og da fartet vi flere ganger nordover over Saltfjellet. Eneste plass jeg har vært i nærheten av det du beskriver her, siste gangen var lysene til en trailer det eneste vi kunne se i alt det hvite, og vi måtte bare henge oss på. Litt som å følge julestjerna, bare det var et rødt baklys til en trailer :-S Rart det gikk bra.....brrrr glad jeg slipper fjellkjøring på fast basis nå....
Vet om folk som kjører med soveposer i bilene også, de som skal over fjellet. Votter er et minimumskrav :)
Uff da, jammen bra at det gikk godt. Ha ei god helg!
SvarSlettKjipt å stå midt ute i the middle of nowhere, da er det godt det er snille folk som stopper og hjelper til! Og bra det gikk fint med både deg og bilen!
SvarSlettSå kjedelig!! men virkelig godt det gikk fint!!
SvarSlettJa votter i bilen er nok lurt, det skal jeg ordne i dag!!!
Godt det gikk bra med deg. Det er det viktigste!!! <3 <3 <3
SvarSlettFor noen år siden, da min eldste kusine hadde små barn, på slutten av 90 tallet, skulle de hjem fra barnas mor (mormor) og det blåste opp til snøstorm. Dette er i Nord Trøndelag. De skulle ikke kjøre langt, bare 10-15 min, men far i huset sier så kjepphøyt at det er best han kjører...... Noen min senere stod de uti en åker og måtte trekkes opp på veien igjen. Da kommer det fra minstejenten ganske bestemt: Mamma skal kjøre!!! Hun hadde ikke tro på farens sjåføregenskaper lenger. ;-)
Ikke noen god følelese og seile avgårde i en blikkboks...uff. De ribbestrikka vottene så kjempegoe ut, mon tro om jeg ikke må strikke et par slike til å ha i bilen!
SvarSlettGodt det gikk bra med deg!
SvarSlettVi både teppe, hansker og spade i bilen, men det hadde nok gjort seg med et ekstra par hansker - det er jo en grunn til at det heter hanskerom! :)