One hump baby camel, baby!

 

Finito! Ferdig! Klart til bruk! 

Ikke jeg, altså. Sjalet. 

En lang historie i korte trekk; 

Merete blir født. Spol videre til 40år senere, og da får hun et nydelig gult sjal til bursdagen av Stina. Mye i bruk, høyt elsket. (Sjalet altså)

Spol videre til en reuniontur til Polen, der Merete klarer henge fra seg det fine sjalet på den lokale puben i Pluski, en polsk landsby. 

Så hopper vi kjapt over det året som går hvor Merete ikke tør innrømme at Sjalet er i polsk hittegods, og neppe kommer tilbake.  

Men så, tadaaa, så finner Merete og Stina ut at de skal gjøre et håndverksbytte, så Merete strikker en vest til Stina, og så får jeg et sjal til! 

Vesten er her:

https://meretesmonstermonster.blogspot.com/2020/11/vips-vest.html?m=1

Fast Forward  til i går, når syklubben var her, og Stina heklet siste rute på sjalet, og byttet var fullbrakt. Kan legge til en fotnote at jeg måtte feste tråder selv, siden jeg ville ha det da, og ikke senere. Jeg er syklubbens mindretall som liker å feste tråder. 

Men altså, se herligheten! Så digert og deilig! (Ja, snakker fremdeles om sjalet). Heklet i eksklusivt One- Hump Baby Camel, et kamelsjal rett og slett. Så når noen sier, wow, det var mykt, så skal jeg fortelle dem alt om kamelarter og antall pukler. Kanskje jeg ikke venter til de spør en gang, bare kjører kamelforedrag med en gang. 

Siste biten av nøstet ble til dusker, en i hver side. Jeg laget dem, og dampet dem over en kokende gryte med vann, fordi dusker liker damp for å fluffe seg til sitt rette potensial. 

 

Snakk om heldig! Jeg er nå et Sjal rikere (jepp, fortjener stor bokstav), og Stina har en vest. 

Håndverksbytte anbefales. Finn en venn som er god på noe du ikke er god på, og bytt. Vips har du noe kult du vil ha uten å måtte lære deg å hekle.