Vest er fest

 Romjula var tiden for å fullføre. Så også med denne vesten som jeg skulle strikke for en kollega, og som har blitt utsatt og utsatt.

Jeg fikk garnet, Skappel Myk, og ønske om vest, og trodde først jeg skulle strikke en vest med v-hals. Men der bommet jeg kraftig på strikkefastheten, så den ble dobbelt så stor som planlagt,  og det er jo ikke vits. 

Så tilbake til start etter mye irritasjon.  Egentlig går det jo fort å strikke vest på pinne 4.5, men det går ikke så fort hvis du først strikker veldig feil. 

Men så, en enkel vest fra Drops, New girl vest, og jeg regnet den om til riktig strikkefasthet (joda, fant ingen vest med riktig strikkefasthet,  så da var det bare å regne om) 

Og da! Tilslutt en lykkelig slutt.

Skappel Myk var litt luggete å strikke med, og sloss litt imot. Og jeg syntes det ikke ble helt glatt, for det virker litt ujevnt spunnet i tråden.  Så effekten blir litt mer rustikk enn helt glatt, men det er fint med en ullete vest. 

170 gram gikk med til str M, og det er jo ikke mye. 

Så to strikketøy som har sloss i det siste. Men jeg fullfører jo. Jeg trengte bare litt ferie samtidig. 

Jeg vant

 

Dette har vært en kamp. 

Det er unødvendig av et strikketøy å sloss så veldig imot som dette enkle strikketøyet har gjort. Men så kunne jeg jo ikke la et strikketøy vinne, det hadde tatt seg ut. Fintet ut av et strikketøy? Det går jo ikke. 

planen var i sommer å ha med et enkelt strikketøy til tur, da jeg og datter var i Barcelona.  Et lite, enkelt strikketøy som fikk plass i håndbagasje,  og som kunne strikkes på stranda og på flyet.  Jeg tenkte at jeg hadde jommen lyst på en singlet i silke og alpakka, så da ble det tynt garn og pinne 2.5.  Jeg har strikket Camisole no 9 fra My favorite Knitwear før, i lin, men ville ha en varmere til vinterbruk, så derfor i alpakka og silke. 

Jeg synes kantene er veldig fine på dette mønsteret, derfor gikk jeg for samme mønster på nytt. 

Det er vinter og lite lys, så dere får ta mitt ord for at kantene er fine. For svart plagg i mørketiden? Glem å ta bilder. Og jeg står ikke i singlet i ni minus ute i dagslys.  Niks. 

Men skulle det være så vanskelig å strikke en singlet,  spør du kanskje. 

Joda, hvis du blingser litt og ikke følger med mens du strikker på stranda og er deilig sommervarm, og vips har du strikket litt lange stropper. 

Så tenker du, det er jo ikke krise. Jeg bare klipper av litt av stroppene, plukker opp maskene og strikker  stroppene på nytt, det går jo fort! 

Og så fester du trådene og plystrer lykkelig,  helt til du innser at øyemål er noe tull, og du har en lang og en kort stropp. Med godt festede tråder. 

Da er det bare å gjøre klipping og strikke nye stropper ENDA en gang . 

Her var blodtrykket høyt.  Og irritasjonen enda høyere. 

Se, så harmonisk startet det. 

Og med ferdig strikkede stropper, så begynte sommeren å være over. Og strikketøyet ble liggende på vent til jeg orket tanken på å strikke på tynne pinner og svart garn igjen. 

Helt til jeg var tom for garn, for jeg hadde kjøpt 3 nøster, og oppskriften ba om 4 nøster. 

Gjett om jeg fant noen med samme innfarging? 

NEI.  Så det er fargeforskjell helt nederst på singleten. Men i valget mellom magetopp og en litt gråere kant nederst,  så ble det lysere svart nederst. Jeg og magetopper har aldri vært venner, og kommer aldri til å bli det heller.  Og tross alt, singlet bruker jeg under andre klær. Dere andre kommer ikke til å se den grå stripa. 

Så de som leste overskriften er ikke overrasket.  Jeg fullførte og vant over singleten. Nå skal den få varme meg i vinter, en eksklusiv,  deilig topp innerst i silke og alpakka, på pinne 2,5. Det er luksus det. 

Jeg skal glemme alt tullet med stroppene, og fargeforskjellen.  Og gi blaffen i at det tok lang tid å bli ferdig, for ingen spør etterpå hvor lang tid det tok å strikke. 

Jeg skal bare tenke på at her er Barcelona-varme som en liten sommersouvernir. For det var en fin tur, som både mor og datter hygget seg på.