Fort og gæli

En pose ved siden av strikkegarnhyllene ymtet forsiktig frempå at det var jommen på tide å sy litt og, siden det var trekvart år siden jeg svidde av spenn hos Stoff og Stil i Kristiansand. Som kjent er de dyreste stoffene de du aldri bruker, det er få hyller som trenger massevis av stoffer og garn bare for å ha dem lagret der.

Jeg er ikke fortrolig med symaskinarbeid ennå, det innebærer for det første å lete etter en hel drøss med ting (jeg VET vi har et strykebrett et sted), så er det en fordel å få jobbe litt i fred (men neeeeeida, yngste skal helst sitte på fanget akkurat da), det bråker (uaktuelt om kvelden rett utenfor døra til barnas soverom) og så er jeg livredd for å klippe feil. Men god saks har jeg.

Og så er jeg ganske utålmodig. Tro det eller ei. Jeg får en ubendig lyst til å trykke klampen i bånn når jeg syr på maskin, fordi det går an. Hvorfor søndagskjøre når det ikke er fartskontroller ved sybordet? Klippinga har og en tendens til å skulle frese avgårde. Pussige trekk fra en som kan strikke med syltynt garn i ukesvis.
Onde tunger mener at det ikke er overraskende, jmfr matlagingen i huset. Jeg har ennå ikke helt lært at det finnes andre innstillinger enn null varme og full guffe.



Derfor er dette det nærmeste jeg viser detaljer av sømmene. De gjør seg på avstand.

Sånn i ettertid har jeg tenkt litt på at neste gang (oi, neste gang?) skal jeg velge stoffer som er litt mer robuste til yttersiden, og at stripestoff gir litt hodepine når ting skal passe mot hverandre. Og at tråd i samme farge som stoffet er lurt.



Og jeg kan varmt anbefale Lises forklaring på hvordan du syr en nettveske. Selv jeg fikk det til. Takk, Lise!

Dress underveis

Et lite underveisbilde i heldressen, striper gjør underverker for strikkefart. Får litt Polarn og Pyret- feelingen av fargeblokkene, men de har jo fine klær, synes jeg. Artig å strikke og huske hvor og hva garnet egentlig var tiltenkt, kapper er jo kjekke å snu etter vinden.

Lillafargen er Geilsk 100% tynd uld, kjøpt for å teste en gang, mørk blå er Duo Merino, kjøpt for å bruke opp et gavekort i Kristiansand, lys blå er et nøstebarnteppe jeg aldri strikket ferdig (gjeeeeesp! finnes det kjedeligere strikketøy enn nøstebarnteppet?) grønn er Shetland soft fra Malsen og Mor, sist sett i en grønn vest med bladmønster til frøkna , gul er en blanding av Shetland soft i fargen sunshine fra Malsen og Mor, og det gule restebiten fra Aestlightsjalet mitt, oransje er et hespe fra Nøstebarn, lenge voktet, siden de har sluttet med godfargen (arg!) og rød er Shetland soft i yndlingsfargen Tudor, rester fra genseren Wisteria. 

 

Lekker melering med en tråd Shetland soft og en tråd Bånsullgarn. Noen som vet om Bånsullgarn fås på nett? JEg kjøpte hespet for noen år siden i Kristiansand, men er ikke innom der titt og ofte, siden det er 160 mil unna.

 Redigert: jeg har fått napp! Ikke nettbutikk, men en som stikker innom fysisk butikk. God lørdag! Her skal det strikkes dress, og blas i nye strikkebøker! M

Søskenlike sokker

Takker for enorm respons på frøknas regnbuevotter!

Et lite intermesso mens jeg venter på gult til regnbuedressen (er det ikke alltid sånt med restegarn, at det ikke er nok?) Sokkene ble strikket i påska etter en opptelling i en stadig minkende sokkebeholdning.
Jeg er svak for sokker på pinne 2, og er ikke så glad i å bøte på hullene, så det blir heller strikket nye enn at de gamle får nye sjanser. Og det går relativt raskt, siden jeg liker helt streite sokker uten mønster eller fletter, eneste pynt er fargene i sokkegarnet, og det er jo mye fint sokkegarn!

Sokkegarn er en svakhet hos flere strikkere, det er så lett å kjøpe med et nøste eller to, for de er så fristende fargeglede i hylla, og ett nøste gjør jo ikke at det bare er havregrøt frem til neste lønning.Og sokker trenger man jo. Er det rart at det hoper seg opp litt sokkegarn i alskens sukkertøysfarger?

Et lite restegarnstips til de som skal strikke sokker med selvstripende rester; strikk striper med et ensfarget garn inni, så roer det bråkete garnet seg litt ned, og du får sokker som ikke er identiske tvillinger, men iallefall har stor søskenlikhet.


25 gram grå Fabel + 25 gram Regia Crazy color gav et sokkepar med litt kort skaft, pinne 2 og tåopp og etterpåhæl etter stickamera.se sin forklaring.

Barn av regnbuen

Smånøstekosingen fortsatte i påsken. Det var ganske kjekt å få en liten eske med ullgarn i fine farger, det gjorde at jeg ble inspirert til videre dypdykk i eget lager og finne flere smånøster å kombinere med. Jeg trengte strengt tatt ikke dykke så dypt ned, det siste guloransje sjalet mitt hadde en god gulfarge å legge til i regnbuen. Litt dypere i lageret fant jeg rødoransje Spice fra Malsen og Mor som jeg strikket genser til frøkna for to år siden.

Vottene er Pearl chain mittens, gratismønster fra Ravelry. Perfekt til smånøster, siden du ikke trenger så mye av hver farge. Eller kan strikke de i to, tre, fire, fem forskjellige farger, alt etter humør og trådfestelyst. For trådfest blir det etter fargeeksplosjonen.



Egentlig er det voksenvotter, men siden jeg strikket dem på pinne 2 og med enkel tråd Blackhill høilandgarn og samme maskeantall som voksenvottene, så ble det votter til frøkna på to-og-et-halvt. (Ja, det var planlagt, det er ikke alltid jeg bommer på størrelser) Veldig enkelt mønster å memorere, og moro å strikke i alle fargene. Sånn i ettertid var HVITT kanskje ikke bunnfargen til en frøken som er glad i utelek og sandkasse og sykling.



En søt liten I-cordkant strikket på tilslutt, du legger opp sånn at du kan plukke opp frie masker etterpå, og så strikke dem med icord. Pen kant. Neste gang tror jeg at jeg bytter den kanten ut med en estisk flette fra starten, tror det bir vel så pent.

Hele sulamitten veier 25 gram totalt, så det er lettvektsklassen.

Og de ble så fargeglade og fine at jeg fikk lyst på egne fargeglade votter. Og det inspirerte videre til ny heldress til et av tantebarna, mer regnbue til barna!



Duo, Tvinni, Nøstebarn, New Zealand lammeuld, Geilsk tynn uld.... jeg hadde visst mye farger liggende i omtrent samme tykkelse. Her blir det dress, men hvit bakgrunn blir fort grå bakgrunn til små barn, så jeg er i forkant og kjøpte (jada, litt nytt må man ha) grått garn til bunnfarge. Striper er gøy!

Gradient

Påskestrikken har i år kretset rundt garnblomsten jeg kjøpte hos garnudsalg.dk. Strengt tatt HAR jeg massevis av smånøster i alle farger liggende, og burde vel ikke kjøpt inn 12 smånøster til, men det satte hodet igang med masse idéer til  småstrikk og fargekombinasjoner.  En liten eske med matchende farger pent presentert i en liten eske, det var moro det!

Og jeg tror jommen jeg skal gjøre det oftere med restegarnet mitt. Nøste det pent opp og legge det sammen med andre farger, og se hvilke komboer som dukker opp. Ofte frister det mer med nytt garn siden restegarnet ser slafsete ut, så en liten bli-ny-reportasje for små restebiter kan gjøre underverker.

 

Votter er det alltid mangel på i skuffen uansett hvor mange par det ligger der, så det var nærliggende å strikke et par til datteren etter luene var ferdige. Og siden det fristet å bruke mange farger siden det kom så mange smånøster, så strikket jeg med dobbel tråd, og laget mitt eget flerfargede garn, der fargene gikk gradvis over i den andre.

Først strikket jeg med to tråder av farge A i ønsket lengde, så kuttet jeg den ene tråden av farge A og spyttspleiset med ny farge.
Etter en omgang eller to med farge A og B samtidig, kuttet jeg tråden til  farge A , og spleiset med farge B.
Etter ønsket lengde med to tråder farge B, kuttet jeg tråden til den ene tråden av farge B og spleiset med farge C. og sånn fortsetter du ad infinitum.

Og tadaaaa- ditt eget flerfarga garn, uten en masse løse ender å sy inn etterpå. Og vottene er jo enhver kriminalteknikers drøm, så mye DNA-spor etter strikkeren at mysteriet om hvem som strikket vottene løses umiddelbart. Spyttspleis funker med tovbart garn, superwashgarn må du feste ender med nål. En glimrende billedserie om hvordan du spyttspleiser finner du hos Innfall og påfunn.




Og null problem å strikke matchende vott, for du vet jo selv hvor overgangen til ny farge kommer.

God fortsettelse av påsken!

Demokratiske valg

I forrige uke følte jeg behovet for vårluer til ungene, men innen de var ferdige, var det full vinter igjen. Jeg skylder ikke på treg strikking, men noen snøskyer som holder på å le seg ihjel av vårsugne nordlendinger og varmerekorder i mars.

Altså tok jeg en eske med Høilandsuld fra Garnudsalg.dk med farger som jeg likte, og lot ungene få velge farger selv derfra etterhvert som luene skred frem. Damene først, så hun fikk velge striper på Kirsebærlua.

Se, jeg strikker demokratiske luer! - proklamerte jeg friskt til gemalen. Jeg strikker, og de velger fargene.
Demokrati på gamle Sovjetmåten, mente han.  Kan de stille egne kandiater? Hva sier valgobservatørene? Er det er reelt fritt valg?

Hrrfmf! - snøftet det tilbake. Valgdeltagelsen er iallefall knall! 110%!

-Det var det i gamle Sovjet og, kom det tørt.



Men resulatet ble vårfriskt! Jeg kjøpte en garnblomst fra garnudsalg.dk, altså en eske med 12 smånøster på ca 25 gram hver, som en liten smakebit på Høilandsgarnet som den nettbutikken har. Du får ikke velge fargene selv, men jeg liker stort sett alle fargene de har, så jeg tok det som en overraskelse.

Kirsebærlua er super til sånn småstrikk som kan bli stilig om du har mange farger, eller mye av en, eller.. kort sagt, super til restegarnstrikk.

 

Eh, ja, vi har altså ikke vårstemningen sånn veldig.

Storebror fikk også velge farger på lua si, og for å ikke få to like luer, så valgte den ikke så demokratiske (despotiske?) mammaen nytt luemønster, denne gang Aspargeslue fra Hønsefødder og gulerødderboka.
Hovedkriteriet til sønnen var at den skulle ha mest rødt på seg, så jeg hentet det rødeste garnet jeg har i den tykkelsen, Shetland soft fra Malsen og Mor i fargen Tudor.




Kjempemorsom lue å strikke, siden stripene er strikket som biser, altså som kanter som stikker opp av overflaten. Du strikker glattstrikk til ønsket bredde på stripen, og så henter du opp masker på baksiden fra der stripen startet, og strikker disse sammen med hovedfargen igjen, så det blir en brett på strikketøyet som stikker opp. Elendig forklart, men gøy struktur. Dukker nok opp igjen på et plagg eller to.

Lua ble ikke pen, men eh.. spesiell og morsom.

25 gram Høilandsuld gikk med til Kirsebærlua, 35 gram Shetland soft og småstriper av Høilandsuld gikk med til Aspargeslua.

Godt nytt for de som synes Annette Danielsen er en god strikkedesigner som skriver gode oppskrifter:
Hønsefødder og gulerødder er kommet i nyopptrykk, men som to hefter istedet for en bok. Hønsefødder... heter første hefte, ...og  gulerødder heter det andre.

God påske! Her skal det slappes av og strikkes. Første måltid med lam er inntatt allerede. Flere følger.

GUL

Her bygger du opp masse forventinger om fargebytte, kreisibananas og ville orgier i gult, og så er det ORANSJE du bruker? Hva er dette for lureri?

- den kritiske røsten i husstanden pirker på strikketøyet. Det der ække gult. Glem det.



Jeg dro familien med til den gule sklia for å få bra bakgrunner for gule bilder, og må vel innrømme at det er mer mot det oransje enn gultgult. Og tvang den kritiske røsten til å ta bildene. Vi andre hadde nok med å tøyse foran kamera.



Tøyse kan vi. Og vise tenner.



Det varmguleomtrentovertiloransje nøstet fra Bånsull (nesten likt som nøstebarns totråds) ble strikket opp til et Aestlightsjal. Som bildene viser, jeg foretrekker det som skjerf, derfor er det et supert sjalsmønster som ikke har masse intrikate greier som forsvinner når det surres rundt halsen. Jeg liker fugleøyemønsteret, nesten som et fiskenett. Lekkert!

Og kanten er fin, selv om jeg ikke kom inn i mønsteret før på slutten, huet har sluttet å virke på kveldstid etter noen særs travle dager på jobb.



75 gram Bånsull merinoull  på pinne 3,5 gikk med til største størrelse av Aestlight, et flott sjal som anbefales å strikke. Jeg strikket det i turkis i gave for noen år siden, og har ønsket meg mitt eget siden. Nå har jeg et i gult. Oransje.