Jeg har en pussig forkjærlighet for å strikke barneklær. Såklart har det noe å gjøre med hvilken livsfase jeg og familien min er i akkurat nå, men det har vel også noe med at det er stas å strikke vakre, små plagg som trolig blir satt pris på av foreldre og den som skal ha det på seg.
Jeg synes det er stas å kunne gi noe håndlaget og spesielt som en velkommen-til-verden-presang, og det har omgangskretsen fått lide for. Jeg vet ikke om alt jeg har gitt bort er kommet til nytte eller blitt brukt (smak og behag er forskjellige) men de tilbakemeldingene jeg har fått gjør at jeg fortsetter.
I februar økte folketallet med tre stykker, og to av dem har fått pakke i posten, tredjemann får trolig pakken sin på lørdag. Jeg viser bare frem kortet fra Etsy og gleder meg til å kunne blogge hemmeligheten!