Oh the horror!

Ullbuksa var klar til bruk første snødag.

Helt klart er Crankypants original mye stiligere, men når de er vanskelige å få tak i og en million andre har knabbet ideen, så er jeg med på bølgen av monsterbukser, jeg også. Da jeg så buksa for første gang for et år siden, så tenkte jeg -oi, så originalt! Nå kikker jeg mest på om de fikk til maskestingene... for det gjorde ikke jeg med særlig suksess. Bredere tråd fikk jeg tips om, og det stemmer, og med litt øvelse blir det nok fint. Sånn om en ti-femten bukser til.

Men i barnehagen var det stor stas å komme med monsterbukse! Og DE hadde ikke sett sånn før. Så da kan jeg fremdeles sole meg i glansen over å være hun originale mammaen som strikker så mye fint. Sole, sole.

Skal du strikke sånn anbefaler jeg å strikke inn øynene og tennene i intarsia istedet, det tror jeg blir mye finere. Jeg har brukt Garnstudios bukse som grunnmønster og strikket munnen med å strikke først hele baksiden, så nesten tilbake til sidemerket, litt mindre for hver gang. Siden jeg liker strikk i livet istedet for lang vrangbord med bånd, så ble det sånn. Jeg kjøpte faktisk rippoffmønsteret til Maudsgarn, men det er feil skrevet (gir sur munn) og så gav det meg litt rar smak å kjøpe et mønster jeg VET en annen har hatt ideen til. Tipset dem om det på mail, men har ikke fått noe svar. Endte med å ikke bruke det.

Strikket i dobbel lanett på pinne 4, str 86-92.

Porom

Tjaaa... Porom av Brooklyntweed var så innmari fin på modellen, ei pen jente med masse krøller. Litt sånn kul, posete, baggy lue, perfekt til høsten og vinteren. Særlig siden det nå per def er høst, fiklet med klokka har vi og allting. Men på meg? Tjaaaaaa...



Beklager dårlig opplyste bilder i gangen (skulle tro jeg blogget som i starten, der er det mye rare bilder...) men det var litt for moro å ta tøysebilder. Dagslysbilder er småvanskelig, de må tas når man akkurat har spist middag og man holder på med alt mulig annet. For eksempel skulker oppvasken eller følger intenst med på Drømmehagen, barnetv for toåringer. Plottet suger.

Men myk ble den! Hadde et nøste hvitt Babysilk (bildene sier skittengul, men de ljuger) og vips! Porom på pinne 3,5. Moro å strikke, godt forklart mønster, og så er jeg litt facinert av Brooklyntweed. Synd vi ikke traff han i NY. - Hei, jeg er en av 1100 som har strikket Cobblestone-genseren din! tenker du ble overrasket over å møte meg! Regner med du leser bloggen min like flittig som jeg leser din! Hæ? Ikke det?

Merete gjør ting hun ikke kan

Maskesting, feks. "#¤"#¤ monsterbukse. "#%"% # maskesting som ikke blir tette og fine.

Skilpadder må også pusse tenner

Jeg digger når andre bloggere viser plagg frem med folk inni, så får jeg en bedre feeling med plagget enn når det ligger flatt på et gulv eller henger på en kleshenger. Men å vise frem en ullbukse? Hmmm...

Vi tilstår glatt, vi bruker papirbleier på arvingens stump, men jeg synes allikevel at det er moro å teststrikke ullbukser til tøybleier i barselgave til de jeg vet kommer til å prøve tøybleier. Dette er Turtle butt (skilpadderumpe) og som kjekkasen og jeg viser; så er de ganske så elastiske. Brun og beige Heilo ble til to stykker, en large og en small, så har man til en stund fremover. Brukte pinne 3, for jeg var på ferie og hadde lite valg.

Anbefaler mønsteret, det var moro! Regner med å komponere en lue i samme stil, mønsteret gjør seg best litt utstrakt.

Oi!

-Jasså? På kompliment-fisketur? spurte husbonden da han hadde lest bloggen igår.

Isåfall var det ikke meningen. Jeg hadde vel mest dårlig samvittighet for de som har gitt meg en award og som jeg ikke har gjort noe mer med, bare latt det i skuffen og tidd stille om det. Samt litt nagende følelse av at jeg holder lange enetaler, og ikke er så god på å takke pent for kommentarer i bloggen. Hva sier egentlig nettetiketten om bloggkommentarer? Skal man svare i sin egen blogg, i andres blogg, i det hele tatt?

En liten loddtrekning på random.org gav følgende resultat. *trommevirvel*







Bok til Siena knit (ha! Der hadde du flaks! Hvor ofte trekker man nr 1?) og så var jeg i så innmari godt humør at det kommer noen nøster med mykt, blått silkealpakka til Tina, siden jeg tok en ekstratrekning. Send en mail med adresse til muterte@hotmail.com, så har postmannen en ide om hvor han skal dra.

Og igjen, oioioi for all respons!

TAKK!

Jeg innrømmer glatt; for tiden er jeg ganske hekta på blogging. Så galt er fatt, at jeg til og med leser blogger i lunsjpausen på jobb. Kollegene rister på hodet over at jeg er så innmari opptatt av strikkeblogger, men du verden; det er en diger verden der ute av superkreative, hyggelige, flinke mennesker som lager de flotteste ting, og best av alt; forteller oss om det.

Og mange av disse kreative sjelene følger med på bloggen min. Kommenterer, legger igjen spor, leser, gir en award i ny og ne (takker!) eller kikker med fra kulissene. 14 000 treff ifra 14.februar til nå, det er sånn omtrent 46 besøk hver dag, og det må en ivrig blogger være stolt av. Iallefall denne bloggeren.

Så istedet for å gi videre awarder; så gir jeg heller en innmari stor takk til leserne av bloggen. Vit at jeg leser bloggene deres også med stor glede.Så for å feire denne hurra-det-er-kjekt-med-strikkeblogger-og-kommentarer-kvelden, så kommer det bok i posten til en av dere, såfremt du kommer med et lite pip, kvekk eller vræl i kommentarfeltet. Så tar vi en loddtrekning, så det blir rettferdig.

Boka heter passende nok Knitting Rules! - skrevet av The Yarn Harlot.

Reminder

Nei, det er ikke tull. Oppfordringen stod på innsiden av banderolen til Jknit Superwash me sock, håndfarget garn fra New Yorkturen i nydelige høstfarger. Hadde tenkt å forære en genser til sønnen i dette, men etter å ha telt over alle ullgenserne hans, kom jeg til at han ikke trenger flere i vinter. Eller neste vinter, hulk!

Enten er saksøkingskulturen gått over alle støvleskaft på andre siden av dammen, eller så sitter det en garnfarger og ler seg fillete av ironien. Jeg går for det siste!

Edit: Nøstet opp hespe to, og der lå oppfordringen Knit for life! Så jepp, vi går for den siste løsningen.

Formerly known as fish

Jeg har hatt et langt og kjærlig forhold til en skjelettfisk. Derfor var det ikke så rart at jeg synes håndflatesida i Muffins votter var den fineste, da jeg strikket et par slike nettopp. Denne gangen er det samme mønster på begge sider, og fiskebena ville ikke forundre meg om de dukket opp flere ganger i fremtiden. Barselgaver kan vel ha et skjelett eller to på seg?

Faktaboks:
Bambuspinne 3, Falk superwash i grått og sort. Kjøpt mønster hos Muffin, hun har mange bra til salgs. Anbefales! Har endret mansjetten til kun 1r,1vr-vrangbord og samme mønster på begge sider av hånda.

Back in bizznizz

Yay! Monsterne er tilbake! Evt på en gjesteopptreden.

Dette er genseren jeg fikk lov til å strikke på flyet til New York, Addipinner på 2 1/2 er ikke vurdert som førstevalget i terroristvåpen, så de fikk jeg beholde. Utrolig nok fikk jeg beholde maskeholderen min også, og den er ganske spiss og vond å få i øyet. Nuvel, som om ikke strikkepinner er det, bambus eller ikke? Alle terrorister som leser dette, bare glem tipset. Vi Strikkere vil gjerne beholde strikketøy på flyet, og ikke kikkes enda mer mistenksomt på hvis man strikker i offentlighet.

Men pynten kom ikke på før i gårkveld, inspirasjonen var borte helt til da. Men mørke høstkvelder er greie sånn, det er alltids et monster i krokene som villig stiller som modell. Evt under sofaen, minn meg på å støvsuge.

Så slit den, Frida! Vedder på at mammaen din blir overrasket.

Faktaboksen:
Rullegenser fra Nøstebarnboka, str 1 år. Har strikket den uten knappelukkingen, og juster halsåpningen litt. Strikket vrangbord på bolen, fordi genseren rullet noe inni granskauen. Pinner: Addi på 2,5 mm. Garnet er Baby Ull fra Viking (aaarg, orddelingsfeil!), synes det ikke var så mykt som feks Dales Babyull eller Sandnes Lanett.

Sokkegave!

Luksus for en strikker; å få sokker i gave! Mamma vet godt at jeg ikke er en sokkestrikkefan, og ville gjerne bidra til ullkolleksjonen til barnebarnet. 3 par tynne ullsokker i Sisu, det er en fantastisk ting å få. Og alle har en sokk to, så min mor lider ikke av sokk-to-syndromet.

Det er mamma som hadde tålmodighet til å lære meg å strikke da jeg var liten jentunge med lange fletter. Mamma har fylt huset med strikking, veving, papirklipp, blomsteroppsatser og mer enn gjerne kjøpt garn hvis jeg ville ha. Sånn mamma vil jeg bli! Og har en mistanke om at jeg er på god vei.

Storfamilieferie

Tilbake igjen, etter en uke i Kroatia med storfamilien. Vi har hatt en flott tur, tskjortevær men ikke bikinivær og mye tid til strikking, siden dette var en tur med barn. Masse flotte gamlebyer, og lite turister siden vi var der nå i høstferien, og ikke om sommeren.

Jeg hadde med fire nøster garn, og det viste seg å være altfor lite. Smisket meg til et lyseblått babyullnøste fra svigerinnen, og er igang med noe egendesignet greier. Egendesignet er et fint ord for "tja, montro hva dette blir, og en eller annen gang så passer det til noen".

Dårlig beregning altså! Hadde beregnet ut fra USAturen, men hadde ikke tatt med i regnestykket at denne turen gav mye tid til strikking og at Kroatia ikke er stedet å kjøpe mer garn hvis du liker ull. Fant noe bomull, men det var pyton å strikke med.
Synes du Akryl er toppen, knall og kult, så kan du hamstre.

Hadde med to 80cms rundpinner; genialt for både store og små prosjekter. Små prosjekter med liten omkrets kan strikkes med begge rundpinnene, og så hadde jeg med mønster til prosjekter som alle kunne strikkes med samme pinnestørrelse. God planlegging, sånn bortsett fra garnmengden!



Men sko hadde de! Tre par til meg selv (inkludert sekstitallspumps, hihihi!) og et par til sønnen, alle mine i skinn til maks 250 kroner paret.