23. juli 2008

Kose, bare, bare kose

kasjmiren min

Pinnehobby har avslørt oss, garnkoserne. Hun har til og med opprettet flickrgruppe for de hardt rammede, de som ikke bare strikker med garn, men sniffer det, stryker over det og lover å spare det til det perfekte mønster dukker opp.

(Er det rart at det hoper seg opp med garn når man kjøper garn for garnets skyld, og ikke nødvendigvis helt vet hva man skal bruke det til?)

Garnet på bildet er kommet i posten idag etter en lang verdensreise. Først ble det klippet av en geit i Mongolia, vasket, spunnet og sendt videre til selger i USA som la ut fristende bud på ebay. Så har den tatt turen over atlanteren til Norge, hjem til en garnkoser som lurer veldig på om kasjmir er så mykt som myten sier. Mmmmm, det virker sånn. Det fikk ligge litt og kose på armen min mens jeg presenterte det for mulige mønsterbeilere. Det skal få slappe av litt til, sommertid er sandkassetid, og hvit kasjmir er reservert innestrikk.

4 kommentarer:

  1. Åh, noen som har skjønt hva KOS er, ja ;D) Det er akkurat sånn det er, av og til er garnet viktigere enn prosjektet. Ikke alltid, men noen ganger.
    Til disse bildene er ord overflødige :)

    SvarSlett
  2. Herlig!
    Greide akkurat å besinne meg i går,da jeg siklet på garn fra Pinnsvindesign og To Damer. Kamelgarn?! Hvordan kjennes det ut, mon tro?

    SvarSlett
  3. Så herlig garn, kasjmir er bare det beste å kose med :-)

    SvarSlett
  4. Åja....garn, det er kos det.....deilige garnet sitt! Og så fint det du har fått er, får lyst til å klikke på forbudte kjøpesider jeg;-D

    SvarSlett

TAKK for at du gidder legge igjen kommentar! Jeg leser alle kommentarer jeg får, og settes stor pris på.